De seneste tiårene har vært tøffe for sarte sjeler som lett lar seg forstyrre av kollegenes evige tjatring og helst skulle hatt muligheten til å lukke døren og verden ute. Åpne kontorlandskap er blitt normen, og i mange bedrifter kan ikke engang direktøren døyve ansvarstyngden med et staselig hjørnekontor.
Bare sorgen, altså, men nå kan vinden være i ferd med å snu – på grunn av coronapandemien. Det tror ihvertfall Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF):
– På et tidspunkt vil vi med all sannsynlighet få en vaksine og kontroll på coronaviruset. Spørsmålet er om dette vil være godt nok til at vi bekymringsløst kan fortsette dagens praksis med kontorlandskap, eller om vi av forebyggingshensyn vil løfte frem separate kontorer som en foretrukket løsning.
Aale-Hansen påpeker at man fint greier å holde avstand til andre inne på sitt eget kontor.
– Langt verre er det for de som sitter i kontorlandskap, gjerne rett ved siden av hverandre bare adskilt med en lav skillevegg.
Lettere syk i plenum
I fjor gjennomførte Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) en omfattende undersøkelse som avdekket 12 prosents høyere risiko for sykemelding blant ansatte som jobber i landskap. For dem som deler kontor med andre, økte tallet til 18 prosent.
Over 6.300 personer deltok i studien, og økningen i fraværet skjedde på tvers av kjønn, alder, lederposisjon og utdanning. Ifølge Stami er lignende funn tidligere gjort i Sverige og Danmark.
– En årsak kan være at det å dele kontor eller arbeide sammen med flere i kontorlandskap kan medføre at man lettere blir smittet av virus som forkjølelse og influensa. Det er også mulig at støy eller andre forstyrrelser fra kolleger og manglende mulighet for å konsentrere seg har innvirkning. I tillegg vet vi fra forskning at om man opplever nedsatt kontroll over sin egen arbeidssituasjon, kan dette bidra til sykefravær, uttaler Stein Knardahl, forsker og avdelingsdirektør ved Stami, i en pressemelding da rapporten forelå.
«Selv om bruk av åpne kontorløsninger kan være kostnadseffektivt og arealbesparende viser denne studien at delte kontordesign også kan ha omfattende langtidskostnader som i verste fall kan overskride innsparinger knyttet til areal», heter det videre.
Avviser varig hjemmekontor
Debatten om endret kontorbruk i kjølvannet av pandemien har hittil handlet om økt bruk av hjemmekontor, og at arealetterspørselen dermed kan komme til å falle. Aale-Hansen er ikke overbevist om det.
Skulle hjemmekontor bli en permanent løsning, er det en helt annen situasjon. Da kan hjemmekontor bli en dyr løsning for mange bedrifterRune Aale-Hansen, NKF
– Det man glemmer da er arbeidsmiljøloven. Den sier veldig klart at den også gjelder på et hjemmekontor, med unntak for tilfeldig arbeid eller arbeid i en kort periode. Situasjonen vi er i nå er kortvarig. Men skulle hjemmekontor bli en permanent løsning, er det en helt annen situasjon. Da kan hjemmekontor bli en dyr løsning for mange bedrifter, sier Aale-Hansen.
– En annen ting er å utøve personalansvar på avstand. Arbeidsgiver har ansvar for den psykiske helsen til de ansatte også. Hva om en medarbeider har alkoholproblemer? Jeg synes hjemmekontor har fungert utrolig bra nå i krisen, men det er fordi det er en unntakstilstand, sier han.
Trenger mer plass
Norsk Kommunalteknisk Forening høres kanskje ut som en trøtt organisasjon, men har lokalisert seg på trendy vis i et kontorhotell i en del av Oslo sentrum som er betydelig mer «up and coming» enn den er fasjonabel, for å si det diplomatisk.
Eller for å bruke utleierens egne ord:
«Spaces Calmeyers Gate er et hipt og hypermoderne arbeidsområde i Oslos mest trendy bydel».
Når Finansavisen er på besøk i mai, er det knapt et menneske å se i coworking-arealene.
Når folk sitter med hodetelefoner i landskap, da sier egentlig svaret seg selv. Jeg er ihvertfall spørrende til hvor effektivt det erRune Aale-Hansen, NKF
– Tror du tradisjonelle landskap er mer upopulært blant ansatte enn mange bedriftsledelser vil ha det til?
– Jeg tror egentlig det. Det er forsket veldig mye på det, men man må se på hvem som har bestilt disse rapportene. Jeg har jobbet i landskap selv, men foretrekker eget kontor. Det er noe med å kunne sitte skjermet. Når folk sitter med hodetelefoner i landskap, da sier egentlig svaret seg selv. Jeg er ihvertfall spørrende til hvor effektivt det er.
Trenden har gått mot færre kvadratmeter pr. ansatt, men det går ikke akkurat hånd i hånd med råd fra smittevernmyndighetene. Slik det er på utesteder nå, vil det bli stilt krav om større avstand og skjerpet hygiene når bruken av kontorlokalene gradvis gjenopptas, mener Aale-Hansen.
– Det betyr ikke nødvendigvis at landskapene blir borte, men det må bli romsligere plass, sier han, og tror på en gradvis dreining.
Hvis du går til de unge som bor på 35 kvadratmeter på Grünerløkka og pålegger hjemmekontor – hvor skal du ha det?Haakon Ødegaard, Eiendomshuset Malling & Co
– Én ting er eksisterende kontorer, men hva med nye? Dette med smittevern er ihvertfall en faktor som vil bli tyngre. For når kommer neste pandemi? Det kan ta mange år, men den vil komme.
– Du tror ikke folk vil glemme corona etter at en vaksine er på plass og smitten har ebbet ut? Oppmerksomheten rundt spanskesyken var vel heller ikke så stor inntil denne krisen dukket opp nå?
– Ja, det er fort gjort å glemme. Men vi er rammet mye hardere av corona enn vi først trodde, sier Aale-Hansen.
Må undersøke
En viss synsing er ikke til å unngå i en uoversiktlig situasjon. Men hva sier ekspertisen som normalt har tellekanter på Excel-arkene?
– Vi vet ikke ennå. Vi har diskutert dette flere ganger de siste ukene, senest i to timer i teamet i dag, og det er forskjellige meninger i begge retninger, så vi skal gjennomføre en undersøkelse, sier Haakon Ødegaard, som er leder for analyse og verdivurdering i Eiendomshuset Malling & Co.
– Kommer coronakrisen til å gi økt eller redusert arealbehov?
– Den kan gi økt behov, men det er også argumenter mot. Vi har ikke svaret på den ligningen ennå. Ved økt bruk av hjemmekontor trengs mindre areal, men det vil igjen kunne føre til mer overbooking, og da sitter man enda tettere igjen.
Ødegaard mener enkeltes lovprising av hjemmekontor skyldes gunstige forhold hjemme hos dem selv.
– Hvis du går til de unge som bor på 35 kvadratmeter på Grünerløkka og pålegger hjemmekontor – hvor skal du ha det? Også har du alle barnefamiliene. Jeg ser definitivt mange problemer med hjemmekontor også. Ikke minst viskes grensene mellom jobb og fritid ut, sier han.
Jeg liker å ha fast pult selv, og blir lett forstyrretHaakon Ødegaard, Eiendomshuset Malling & Co
– Altså tror du ikke hjemmekontor vil slå an på varig grunnlag?
– Jeg tror ikke det. Vi er mennesker som trenger å møte andre mennesker. Men det er et poeng at arbeidsgivere kanskje blir mer fleksible. Hvis det er mye trengsel på toget om morgenen, kan man jobbe hjemmefra noen timer før man drar på kontoret.
Aktivitetsbasert krysning
Ødegaard tror på «en tredje vei», og at hverken rene landskap eller individuelle kontorer vil seire.
– Aktivitetsbaserte kontorer har vært en trend lenge, og min personlige mening er at den vil fortsette i større grad. Og antagelig kommer det smittevernhensyn inn i kravspesifikasjonene. Det blir kanskje flere selvåpnende dører og flere tilgjengelige steder å vaske hendene, sier han.
Men hva er et «aktivitetsbasert kontor»? Forklaringene er mange og ofte diffuse. Overordnet er det en slags hybrid med både landskapsløsninger og mer rolige avdelinger, stillerom og lounger. Løsningen skal både være mer fleksibel og etter sigende sunnere – ettersom man må bevege seg noe mer i løpet av arbeidsdagen. Det er «free seating», «clean desk» og en bevisst underdekning av plasser ettersom mange uansett er ute på reiser eller jobber et annet sted.
– Skal man gjøre det skikkelig, trenger man gjerne mer areal enn ved en tradisjonell, åpen landskapsløsning. Man må ha en viss mengde av ulike funksjoner, sier Ødegaard.
Men igjen splittes meningene. «Forskning viser redusert effektivitet, 30 prosent lavere produktivitet, mindre tilfredse medarbeidere, økt stress og sykefravær», skriver Helserådet som svar på sitt eget spørsmål om aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser er egnet for individuelt, konsentrasjonskrevende arbeid.
Vi stiller Ødegaard det samme spørsmålet som Aale-Hansen fikk:
– Tror du landskap er mer upopulært blant ansatte enn mange bedriftsledere vil ha det til?
– Jeg er så redd for å bli sitert på dette, svarer han humrende.
Så manner han seg opp.
– Jeg liker å ha fast pult selv, og blir lett forstyrret. Men ja, undersøkelser viser at folk er mer misfornøyd. Men så er det ikke alle yrker det passer for, og da er man kanskje mer over på aktivitetsbaserte kontorer tilpasset den enkelte bedrift.
Mer individuell tilpasning
For å få en antatt uhildet, men likevel kvalifisert mening om temaet, ringer vi Grimstad. Der jobber Håvard Bjorå som prosjekt- og forretningsutvikler i J. B. Ugland Eiendom. Tidligere hadde han analytikerhatten på for Cushman & Wakefield Realkapital i Oslo.
– Jeg sitter normalt i et landskap. I tillegg har vi generøst med konsentrasjonsrom og stillerom og så videre, bedyrer han.
– Tror du coronakrisen vil gi et skift vekk fra landskap og over til cellekontorer?
– Det er veldig vanskelig å uttale seg generelt om det, men det er åpenbart at noen er tvunget inn i landskap som det ikke har vært rett for og vice versa. Bedriftene kommer nok til å bli mer bevisst på å tilpasse utformingen til de enkelte ansatte. Ulike måter å jobbe på er effektivt for ulik type arbeid, sier Bjorå.
– Vil pandemien føre til et økt eller redusert arealbehov?
– Jeg er veldig usikker. Derimot er jeg ganske overbevist om at det blir økt diversifisering mellom kvalitetsareal og det som ikke er det. Både med tanke på rett plassering og rett utforming. Utdaterte kontorprodukter kommer til å få det mye mer krevende.
Han påpeker at dette har vært en trend også før krisen, men at den nå vil bli forsterket.
– I trangere tider ser man det også i boligmarkedet; en tydeligere utskilling for leiligheter med høyere kvalitet og utforming. Prisene raser mer for de dårligere produktene.
