Overraskelsen ved Norges Banks rentemøte i forrige uke var at første renteheving var fremskyndet med i hvert fall halvannet år i løpet av en drøy måneds tid.
Nå er ikke planen å beholde nullrenten forbi 2023. I stedet kommer første renteheving i andre halvår 2022, tror sentralbanken nå. Gjennom 2023 følger to rentehevinger til, slik at styringsrenten trolig er 0,75 prosent når kalenderen nærmer seg 2024.
En viktig årsak til «hastverket», er at boligmarkedet har overrasket. Det var blant annet for å hindre et boligprisfall, som ville forsterket coronakrisen, at Norges Bank kuttet renten videre fra 0,25 til 0,00 prosent i starten av mai. Hva gjør vel en kvarting til eller fra? Kanskje ikke så mye, utover det rent symbolske, men Norges Banks tre rentekutt har gitt ganske bra gjennomslag til boliglånsrentene så langt. Fremover er det ikke mye å hente på boliglånsrenten, tror imidlertid sentralbanken, som anslår gjennomsnittsrenten til like over 1,9 prosent nå.
«Utviklingen i boligmarkedet tyder ikke på at vi vil få et prisfall som vil gi ytterligere innstramming i husholdningenes konsum og økte tap i bankene», skriver Norges Bank.
«Den raske bedringen i boligmarkedet tyder på at markert lavere utlånsrenter har hatt effekt, og markedet synes å være i nokså god balanse på tross av den ekstraordinære situasjonen», lyder vurderingen.
Flere husholdninger har fått avdragsfrihet gjennom våren. «Det demper også faren for at mange husholdninger strammer inn på konsumet samtidig», mener Norges Bank.
Dette er sentralt. Norges Bank mener nemlig at vårens og sommerens (og høstens og vinterens?) krise først og fremst er en etterspørselskrise. Fungerende direktør for pengepolitikk i Norges Bank, Ingrid Solberg, sier i Finansavisen mandag at, jo, det ble utslag på tilbudssiden også på grunn av «the great lockdown», men fordi det er mer ledig kapasitet enn normalt i norsk økonomi nå, så er krisen mer en etterspørsels- enn en tilbudskrise.
Derfor er lave renter effektivt. Om problemet var stengte bedrifter, ville det ikke hjelpe stort med nullrente eller til og med negative renter. Industrien ville fortsatt ikke ha eksportmarkeder, lave renter er nesten uten nytte for reiselivsbedrifter som må se langt etter tyske og kinesiske horder og lave renter kunne ikke presset flere bord inn på restaurantene eller tvangsåpnet kinosaler og treningssentre.
Men om lave renter er riktig medisin nå, har det negative konsekvenser. Derfor har Norges Bank en dimmelenke med 700-750 kuler som klippes av, én for én, inntil renten «normaliseres» igjen.
Akkurat nå er ikke Norges Bank veldig bekymret over boligmarkedet, og er heller glad for at prisene ikke faller. Det varer til det ikke lenger varer. Et større problem er bankenes inntjening og soliditet. Allerede i første kvartal, bare uker etter at coronanedstengingen var et faktum, var utlånstapene større enn på det verste under finanskrisen.
Sammen med pressede rentemarginer (det er begrenset hvor lavt innskuddsrentene kommer), har det slått ut i lavere lønnsomhet for bankene. I første kvartal var utlånstapene fem ganger høyere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene.
De store bankene har fremdeles kapitaldekning godt over minstekravene. Fordi motsyklisk kapitalbuffer ble senket til 1 prosent i mars, tåler bankene utlånstap på over 2 prosent i år, uten at de skulle trenge å bremse kredittilbudet. Til nå er utlånstapene på 1 prosent årlig rate, og Norges Bank tror ikke at tapene vil nå 2 prosent i gjennomsnitt, men advarer om at enkeltbanker vil slite. Det vil måtte få dem til å redusere utlånsvolumene, og det vil trekke ned etterspørselssiden, som i Norges Banks øyne altså er hovedproblemet.
Paradokset, sett med boligkjøpernes øyne, er derfor at kun hvis det blir vanskeligere å få boliglån fordi bankene strammer til, kan de regne med at renten skal forbli rekordlav utover de to neste årene.
