Kongsberg Automotives (KOA) emisjon for to uker siden har fått masse oppmerksomhet, første og fremst fordi investorduoen Øystein Stray Spetalen og Arne Fredly forsynte seg grovt av aksjene som ble lagt ut på billigsalg.
Allerede tidlig i mai begynte ryktene å svirre om en emisjonskurs på bare ti øre. Den gangen ble aksjen handlet godt over 1 krone. Etter at den lave emisjonskursen ble offentliggjort om kvelden den 20. mai, ble KOA-aksjen mer enn halvert fra 1,47 kroner til 0,72 den påfølgende børsdagen.
Emisjonen måtte imidlertid godkjennes på den ekstraordinære generalforsamling i midten av juni, og etter at det var gjort, begynte flaggemeldingene å strømme inn. Ved siden av storaksjonær Teleios Capital Partners, som opprettholdt sin eierandel på drøye 23 prosent, sendte følgende aksjonærer flaggemelding:
* Arne Fredly kjøpte 740 millioner aksjer
* Øystein Stray Spetalen kjøpte 740 millioner aksjer
* KLP kjøpte 430 millioner aksjer
* Nordea kjøpte 1,3 milliarder aksjer.
Fristende å ta gevinst
Ifølge Infronts aksjonæroversikt, lemper alle disse finansielle investorene ut aksjer om dagen med en solid gevinst. Aksjekursen har stort sett holdt seg mellom 30 og 50 prosent over emisjonskursen.
Spetalen og Fredly har tydeligvis en avtale om å kvitte seg med aksjene i samme takt. De seneste dagene har nemlig deres aksjebeholdning utviklet seg helt likt. I den seneste oversikten sitter begge med 469 millioner aksjer, noe som betyr at godt over en tredel av aksjene de kjøpte er solgt.
Aksjen åpnet såpass mye høyere enn emisjonskursen at det var fristende å ta litt gevinstRobert Næss, investeringsdirektør i Nordea Investment Management
Bare to dager etter at KLP flagget sine aksjekjøp, kom en ny flaggemelding om at de hadde solgt over 50 millioner aksjer og nå eide 370 millioner aksjer, eller rett under 5 prosent av selskapet.
I den nye aksjonæroversikten, som viser eierbeholdingene rett før helgen, kan det se ut som KLP har kvittet seg med ytterligere 83 millioner aksjer.
Også Nordea selger seg ned, men det er uvisst hvor mye siden aksjene er fordelt på mange fond. Finanshuset flagget en eierandel i KOA på nesten 18 prosent den 16. juni. Det er også en flaggegrense på 15 prosent, og den har de ennå ikke brutt.
– Jeg kan bekrefte at vi har solgt en del aksjer, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management.
– Aksjen åpnet såpass mye høyere enn emisjonskursen at det var fristende å ta litt gevinst, legger han til.
I tillegg har Jan Petter Sissener og hans fond Sissener Canopus, solgt aksjer. Sissener satset i underkant av 20 millioner kroner i emisjonen, og sikret seg dermed nesten 200 millioner aksjer. Nå er beholdningen redusert til 162,5 millioner.
Aksjonærene skal likebehandles
En som ikke er like fornøyd med at de store, profesjonelle aktører tjener millionbeløp i den gjennomførte emisjonen, er Nordnets investeringsøkonom Mads Johannessen.
Nordnet Bank var nest største aksjonær i KOA før emisjonen, og Johannesen representerer de mange småaksjonærene til nettmegleren.
Johannesen viser til at det i forbindelse med coronakrisen har vært flere rettede emisjoner på Oslo Børs. Ifølge aksjeloven skal imidlertid rettede emisjoner være unntaket, noe som rokker ved likebehandlingsprinsippet av aksjonærene, hevder han:
– Etter lovgivningen skal man etter beste evne gjøre en fortrinnsrettet emisjon mot eksisterende eiere. Dette er med på å beskytte de eksisterende eierne mot utvanning av deres verdier.
Rett etter KOA-emisjonen var også børsdirektør Øivind Amundsen ved Oslo Børs bekymret for utviklingen mot stadig flere rettede emisjoner:
«Vi har regler om at aksjonærene skal likebehandles, og at det må være saklig grunn hvis de skal forskjellsbehandles,» sa han til Finansavisen.
Skaper usikkerhet
– Ved å gjennomføre en rettet emisjon, inviterer man inn nye eiere som får for stor makt til å presse emisjonskursen ned til et fordelaktig nivå. Dette fører til at eksisterende aksjonærer ser sine verdier bli kraftig utvannet, mens de nye investorene kan selge med gevinst. Dette er en uting og bidrar til å skape usikkerhet i aksjonærfellesskapet, sier Johannesen i Nordnet.
Da konsernsjef Henning E. Jensen i KOA presenterte emisjonen for aksjonærene 10. juni, sa han at selskapet hadde sett på mange mulige kilder til likviditet. Konklusjonen ble en rettet emisjon mot et fåtall utvalgte aksjonærer.
«Interessen i emisjonsmarkedet var enorm. Samtidig var det en veldig stor prisdisiplin hos investorene. Det medførte at emisjonskursen ble satt så lavt som 10 øre... Den kursen sier egentlig veldig lite om verdsettelsen av selskapet. Den sier bare at når nye penger kommer inn, så dominerer disse. Det er selvfølgelig veldig utvannende for eksisterende aksjonærer, og derfor kommer vi til å foreta en reparasjonsemisjon,» sa Jensen.
Mens det ble hentet 700 millioner kroner i emisjonen tidligere denne måneden, vil reparasjonsemisjonen mot de gamle aksjonærene bare være på 300 millioner kroner.
– Selv om jeg forstår at KOA opplever svært utfordrende tider i lys av pandemien, mener jeg prosessen ovenfor eksisterende aksjonærer er håndtert svært kritikkverdig. Man bør etter beste evne henvende seg til eksisterende aksjonærer for å hente friske penger, og kun unntaksvis gjennomføre en rettet emisjon, sier Johannesen.
– Eller så ender man opp slik situasjonen er i dag, med at et knippe kapitalsterke investorer kan komme seg inn på sterkt rabatterte kurser. Historien viser dessuten at aksjene ofte selges relativt kort tid etterpå, med stor gevinst. Dette blir for enkelt og bidrar til forskjellsbehandling mellom små og store investorer, legger han til.
