I disse dager er gründerselskapet Calanus i ferd med å utstyre sin nye fabrikk for foredling av dyreplanktonet raudåte.
– Raudåte er den mest tallrike dyrearten på jordkloden, og Norges største fornybare og høstbare marine dyreressurs. Ressursen har sin utbredelse i Norskehavet og det nordlige Atlanterhavet. Noen av de beste høstingsområdene finnes så å si rett utenfor stuedøren vår, sier Gunnar Rørstad (60), daglig leder og medeier i Calanus.
Har jobbet i 12 år
I 12 år har Calanus utviklet teknologi til å høste og foredle dette dyreplanktonet. Hittil har selskapet basert seg på forskningstillatelser, men nå vil Calanus i gang med kommersiell utnyttelse av dyreplanktonet, som også har navnet hoppekreps.
Selskapet har investert 170 millioner kroner i det som blir verdens første raudåtefabrikk. Investeringen er finansiert med 65 millioner i egenkapital og 105 millioner i lån.
Gründerne har fått bistand fra Arctic Securities til å hente egenkapital.
Fabrikken ligger syv kilometer utenfor Sortland i Vesterålen. Byggearbeidet startet i fjor vår, og fabrikkbygget ble nylig overtatt fra entreprenøren.
– Byggeprossesen er på budsjett og timeplan, og nå pågår fabrikkmonteringen for fullt, sier Rørstad.
Anlegget skal være klar for produksjon i februar 2021.
Selskapet har som forretningsidé å bygge opp en ny industriell verdikjede basert på høsting og foredling av Calanus finmarchicus, eller dyreplanktonet raudåte.
Rørstad har hovedfag i marin biokjemi fra Universitetet i Tromsø. Han var adm. direktør i Biotec Pharmacon i en årrekke før han tok selskapet på børs i 2005. I dag heter selskapet ArcticZymes Technologies .
ArcticZymes hadde en ganske laber kursutvikling i mange år, men under coronakrisen skjedde det noe: Fra april til august gikk kursen fra rundt 8 kroner til rundt 65 kroner.
I 2007 var Rørstad med på å starte Calanus, og nå gjør mannen bak børsraketten comeback.
Rørstad er fortsatt aksjonær i ArcticZymes Technologies, men har ingen formell tilknytning ellers.
– Jeg solgte meg en del ned etter selskapets presentasjon av resultatene i annet kvartal. Jeg har hatt en hyggelig avkastning, sier han.
Åpning for kommersiell fangst
Et vesentlig gjennombrudd kom i april 2019, da fiskeriminister Harald T. Nesvik besluttet å åpne for kommersiell høsting av dyreplanktonet.
Calanus har hittil benyttet seg av en forsøkstillatelse til høsting av inntil 5.000 tonn. Departementet har åpnet for å hente ut 254.000 tonn raudåte per år.
Den årlige produksjonen av raudåte i Norskehavet og det nordøstlige Atlanterhavet skal være i størrelsesorden 200 millioner tonn.
– Med det nye anlegget vårt får vi et topp moderne bioraffineri som er skreddersydd for foredling av raudåte, sier Rørstad.
Selskapet har to hovedprodukter: Det viktigste er en olje som selges som kosttilskudd til mennesker. Det andre er et proteinkonsentrat som anvendes i start-fôr til marin fisk og reker i oppdrett, samt i fôr til kjæledyr.
Har hatt seks år med overskudd
Selskapet gikk med underskudd i fjor på grunn av utbyggingen, men det har tidligere hatt seks år på rad med overskudd. Det står i sterk kontrast til Røkkes krillselskap Aker Biomarine , som har vært et tapssluk siden oppstarten.
– Vi er litt spesielle sånn. Vi har bygget sten på sten, sier Rørstad.
– Ligger det en mulig konflikt her i forhold til Aker Biomarines interesser?
– Nei, vi ser ingen interessekonflikter, heller det motsatte. Aker Biomarine høster krill i Antarktis. Der finnes det ikke raudåte. Aker Biomarine er et strålende selskap som bidrar positivt til å utvikle hele den biomarine sektoren i Norge, sier Rørstad, og legger til at han er aksjonær både i Aker Biomarine og Aker.
Inntil videre ser han ikke noe stort kapitalbehov, men det kan det fort bli endring på.
– Vi kan sette i gang og drive anlegget med overskudd uten å hente mer penger, men vi gjennomfører nå en strategiprosess. Den vil avklare ambisjonsnivået fremover, sier Rørstad.
Strategiprosessen vil avklare om selskapet skal søke notering på Oslo Børs, nærmere bestemt Merkur Market.
– Om vi går på børs, er det ikke primært på grunn av kapitalbehovet, men fordi vi har en aksjonærbase som har ønske om likviditet i aksjen. Om det blir notering, vil det skje tidligst i andre kvartal 2021, sier Rørstad.
Selskapets største aksjonær er holdingselskapet Klotind ved Mikal Steffensen, som har forankring i fiskerimiljøet på Myre i Vesterålen.
Calanus Holding
| (Mill. kr) | 2019 | 2018 |
| Driftsinntekter | 56,0 | 57,8 |
| Driftsresultat | −8,4 | −0,2 |
| Resultat før skatt | −8,2 | 0,1 |
| Årsresultat | −6,1 | 0,8 |
Eiere: Klotind (Mikal Steffensen, 17 %), Microcalanus (Kurt Tande, 14,5 %), Progusan (Gunnar Rørstad, 14,5 %), Norinnova Invest (13,9 %), Lawo Invest (Hans-Kristian Workinn, 7,5 %), andre (32,6 %). |
Nedover på aksjonærlisten følger to av gründerne: Kurt Tande med Microcalanus Gunnar Rørstad med holdingselskapet Progusan, samt såkornfondet Norinnova Invest.
– Ellers har vi fått med oss aksjonærer som kommer fra ulike bransjer i Tromsø og Vesterålen, blant annet eiendom og fiskeri, sier Rørstad.
