«Gul bil» kan du tydelig se at blir sagt. Med nærmest ufrivillig innlevelse. Du hører det ikke gjennom lukkede vinduer, trafikkstøy og murringen fra motoren, men du kan se at det blir sagt av dem på fortauet. Og det er slett ikke bare barna som sender lange blikk og lar det åpenbare glippe ut. «Se, en gul bil!». Testens Toyota GR Supra er gul, men har også en spenst og fasong som fenger. Dette er en bil mange er nysgjerrig på.

Detaljer, detaljer

En hvilket som helst etablert bilfabrikk som har vært i gamet en stund, har sjel. Bilene har sine knapper og detaljer som du kanskje eller kanskje ikke legger merke til.

De mer observante av oss, kanskje dem som grenser mot det pedantiske, ser disse forskjellene – som at selve skriften er forskjellig fra bilmerke til bilmerke. Det er ikke tilfeldig at BMW bruker fonten Helvetica, som er en stram og elegant skrift du ganske lett gjenkjenner. Lufthansa, American Airlines, AT&T og mange andre bruker den samme, med noen forandringer.

Les også

FAs bilekspert: – En av de beste sportsbilene på markedet

RUDSKOGEN MOTORSENTER: Heftige ytelser, gode kjøreegenskaper og lav pris er tre ting som gjør BMW M2 CS til en av de beste sportsbilene på markedet, spesielt på bane.

For FA Motor: Toyota Supra og BMW Z4 roadster sportsbil Foto: Håkon Sæbø

Det er den samme skriften i speedometer og i infotainmentsystem som den du finner på hjemmesidene, i brosjyrer, håndbøker og på bygninger.

Ethvert selskap med respekt for seg selv har en corporate identity.

Og det gjenkjennelige rundt oss i samfunnet skaper trygge assosiasjoner. Du vet hva du går til, selv om du kanskje ikke er en av dem som nøyaktig kan konkretisere hvorfor noe kjennes riktig. Et selskaps identitet vil være en del av grunnen til at noe føles spesielt, som også er årsaken til at store selskaper sjelden tuller for mye med oppskriften når de først har funnet sin stil. Det er slett ikke vilkårlig at BMW bruker nær sagt identiske visuelle triks i dag, som for 30 år siden. Når de og VW lanserer en ny og forenklet logo, er det en big deal for selskapene. Det brukes mye penger på å få deg til å føle deg vel rundt et flyselskap eller bilmerke.

KUL FASONG: Toyota GR Supra har noen herlige linjer – upraktisk når skitt og veistøv legger seg på, men det ser tøft ut når bilen er ren. Foto: Håkon Sæbø

Verdsetter du pertentligheten rundt dette, skiller du lett de forskjellige bilmerkene fra hverandre ved å se på en knapp eller girspak. Det er også slik samarbeid på tvers av bedrifter kan merkes. Av og til i for stor grad, men er det for mye slektskap mellom Toyota og BMW denne gangen? Og hvem skader det i så fall?

Toeggede brødre

Få steder merker du et samarbeid så godt som i denne sammenligning. Den gule og tøysete Toyota Supra og den hvite og litt mer seriøse BMW Z4 er jo samme bil!

Riktig så lett er det selvfølgelig ikke, selv om noen vil prøve å hevde det.

Før forskjellene skal tas – for det er absolutt noen av dem – er det lurt å utforske likhetene.

Både Toyota Supra og BMW Z4 er i stor grad utviklet av BMW. Drøyt 44 mil fra tyskernes hovedkvarter i München ligger Graz i Østerrike og bilfabrikken Magna Steyr. Det er her de to bilene monteres, men Magna Steyr produserer også mange av delene, som seter og karosseriplater.

LYS OVER LAND: Toyota Supra kommer med LED-lys som standard. De er gode nok for raske turer i mørket. Foto: Håkon Sæbø

IKONISK: Forrige utgave av Toyota Supra, som utgikk i 2002, var med på å gjøre Supra-navnet godt kjent blant bilentusiaster. Foto: Håkon Sæbø

Både Z4 og Toyota Supra kan fås med nær identiske BMW 3,0-liters sekssylindrede motorer, men testbilene er denne gangen utstyrt med BMWs glimrende 2,0-liters turboladede firer. Effekten er 258 hestekrefter og 400 Nm i dreiemoment – for begge bilene.

Likt for begge er også bakhjulsdrift og åttetrinnsautomat fra tyske ZF. Her smaker det Weißbier og Schweinshaxe, ikke Tempura og Sake.

Dørhåndtakene er i BMWs nyeste design. De er like på begge biler. Det samme er dørterskler, bortsett fra ulike logoer, selvfølgelig. Speilene er også 100 prosent BMW, men så begynner noe merkelig å åpenbare seg når disse sportsbilene står side om side. BMW Z4, som er en av bilmerkets nyeste modeller, har den ferskeste designen konsernet tilbyr. Knappene er som i en 3-serie eller 8-serie. Det samme er infotainmentsystemet iDrive 7.0.

Les også

BMWs raske stasjonsvogn: Sporty milsluker

Hadde det vært fri fart på norske motorveier hadde BMW M340d vært perfekt. Den er nesten perfekt likevel.

PASSE STOR MOTOR: Supra er kanskje mest kjent for sin seskssylindrede motor, men er her testet med en firer på 258 hestekrefter. Du kan ha det riktig så moro med den også. Foto: Håkon Sæbø

Men hopper du direkte over i Toyota Supra-en, merker du at det ikke er like nytt. Knappene på rattet er fra en 10 år gammel BMW – ikke en Z4 eller noen annen bil du finner på salgsgulvet hos tyskerne. Det samme gjelder iDrive-systemet, som er en merkelig gjensyn med det BMW kuttet ut for noen år siden.

Der BMW Z4 er moderne og skarp, oppleves Toyota Supra i større grad som en litt eldre BMW. Det er ikke noe galt i det, egentlig, men det er litt snodig. Her får du en ny bil som oppleves som en gammel BMW, men som det står Toyota på. Ja vel, ja.

Interessant nok er det nok av deler som ikke kommer direkte fra noen annen BMW, men som bærer tyskernes symboler og skrift. Disse er spesielt laget for Toyota Supra og gjør det hele passe sært. Både girspak og knappene rundt er forbeholdt Supra, mens selve infotainmentbetjeningen er lånt av BMW igjen.

Siden interiøret i stor grad holder samme kvalitet som det i en BMW Z4, må Supra sies å være et behagelig sted å oppholde seg. Denne bilen har et av de beste interiørene en japansk bil noen gang har hatt, men det er kanskje litt synd at det da ikke later til at Toyota har bestemt særlig mye. Det er absolutt lov å spørre hvorfor dette snodige samarbeidet kom til, og det finnes et ganske logisk svar.

Hvorfor ble det slik?

Det hele startet med at Toyota for noen år siden ønsket å tilby verden en ny utgave av det som etterhvert er blitt ikonet Toyota Supra. Internett flommer over at The Fast and the Furious-inspirerte Supra-utgaver med hissig tunede 2JZ-motorer på mange hundre hestekrefter. Det som egentlig var en litt romslig 2+2 GT-bil, fjerde generasjon Toyota Supra, er blitt et symbol på tunevillig Japansk ingeniørkløkt, men da produksjonen stanset i 2002 fantes det ingen arvtager. Det ville Toyota gjøre noe med.

Japanerne sjekket kundegrunnlaget og undersøkte hva kundene faktisk ville ha. Raskt nok fant de ut at kjøperne krevde en rekkesekser under panseret, slik de tidligere Supra-modellene hadde. Noe annet ville vært rart.

Men å bygge en helt ny motor og plattform var ikke Toyota interessert i. Det ville bli kostbart og lite hensiktsmessig, siden det likevel går mot slutten for ikke-elektrifiserte morobiler med passelig lavt produksjonsvolum. Toyota snudde seg rundt og kikket etter noen å jobbe med, og antagelig kikket de ikke lenge, for valget falt naturlig nok på en tysk bilprodusent som allerede leverte dieselmotorer til Toyota. Og hvem er egentlig bedre i verden til å produsere balanserte, vellydende og kraftige rekkeseksere? Det lå selvfølgelig i kortene at BMW skulle bli Toyotas foretrukne Supra-partner.

Porsche-konkurrenter

Det er mange likheter mellom disse bilene, men det er også noen merkbare forskjeller når det kommer til kjøreegenskaper. Det er liten tvil om at dagens BMW Z4 er en bedre bil enn den som ble erstattet. Både BMW og Toyota ønsker å konkurrere mot Porsche (718) Boxster og Cayman, som også var planen da grunnlaget for Supra-Z4-plattformen ble lagt.

Det stiller strenge krav til styrefølelse og veigrep.

Les også

Porsche 911 4S:  Behøver du egentlig mer bil enn dette?

Det finnes mange gode sporstbiler der ute, men ikke alle er like god på å kombinere de egenskapene du er på jakt etter. Kan en Porsche 911 Carrera 4S være svaret?

BMW Z4 er derfor en mer sportslig bil enn det potensielle kjøpere av Mercedes-Benz SLC (tidligere SLK) er på jakt etter. Den fås med tre forskjellige motoralternativer, hvor den minste er modellen Z4 sDrive20i med 197 hestekrefter. Z4 M40i med sekser og 340 hestekrefter er kraftigst, og i midten står Z4 sDrive30i som her er testet.

PEN OG DYR: BMW Z4 har et fascinerende utseende, men vil du ha en blir det dyrt. Foto: Håkon Sæbø

Toyota har på sin side bare sDrive30i-ekvivalenten som firesylindret tilbud – og det er helt greit. Du merker at Supra er en litt mer villig bil når det skal kjøres fort. Tester du kun en Z4 før du kjøper, ville du antagelig aldri tenkt at det er rom for særlig forbedring innenfor de gitte rammene, men med fast tak og japanske hender til å rote litt rundt med oppskriften, er faktisk Supra et hakk morsommere. Styringen oppleves som litt mer livlig, og det tynne, harde rattet gir en mektig følelse av presisjon. 

På papiret skal Toyota-en være 0,2 sekunder raskere enn BMW-en, med en 0 til 100-tid på 5,2 sekunder mot 5,4. Akkurat det merker du imidlertid lite til, spesielt med taket på BMW-en nede, siden vinden suser og fartsfølelsen øker.

Om rene kjøreegenskaper imidlertid veier tyngst, og du ikke følger behovet for å snobbe opp til BMW-nivå, er nok Toyota Supra et meget godt valg. Bilen ser fantastisk ut og tiltrekker seg mye oppmerksomhet når du farter rundt. Interessant nok er det få som vil prate med deg om du kjører en litt mer kjølig og alvorlig BMW Z4, for denne bilen fikk betydelig mindre oppmerksomhet. Dette kan også ha noe med fargevalget å gjøre.

TOYOTA ELLER BMW? Turtelleren er noe Toyota har funnet på for sin Supra, men ser du nøye etter på den andre informasjonen, ser du at det er hentet rett fra BMW. Foto: Håkon Sæbø

Nok kraft for de fleste

For dem med ekstra fete lommebøker, som lurer på om ikke en Supra eller Z4 er bedre med rekkesekser og høyere motoreffekt, så er svaret «ja». De respektive toppmodellene med sekser er kvikkere, men samtidig tyngre biler. Å spare noen kroner på å gå for en av versjonene med firesylindret motor og lavere vekt, er ikke dumt. Med nær 260 hestekrefter går det fort nok for de fleste, selv om lyden naturlig nok ikke er like spennende.

Uansett hvilken av disse du velger, er du garantert en solid dose kjøreglede – nok til at den betydelig dyrere Porsche 718 bør passe seg litt.