BAMBLE, TELEMARK: – Bare i løpet av 2021 skal vi oppgradere INEOS Bambles polymeranlegg for 50–60 millioner kroner for å optimalisere produktene og produksjonen. I tillegg skal vi nok investere mellom 400 og 500 millioner kroner i vedlikehold og oppgraderinger i søsterselskapet på Rafnes, to kilometer nordover, sier Magnar Bakke, daglig leder i søsterselskapene INEOS Bamble og INEOS Rafnes.
Det er lite som minner som grønn idyll i fabrikkområdet Rønningen ved Frierfjorden vest for Porsgrunn, og vått vintervær bidrar ikke.
SKAL OPPGRADERES: – Bare i løpet av 2021 skal vi oppgradere INEOS Bambles polymeranlegg for 50–60 millioner kroner, sier Magnus Bakke, daglig leder. Foto: Anders Horntvedt
Men det som måtte mangle av naturidyll, kompenseres av økonomisk betydning.
Det meste av bedriftshytter og andre goder forsvant. Det stoppet ved kaffemaskinen, den fikk vi beholde Magnar Bakke, INEOS Olefins & Polymers
Ifølge Bakke har prosessindustrien i Grenland en samlet omsetning på 23 milliarder kroner, og ringvirkningene fra denne industrien skaper rundt 8.500 norske arbeidsplasser.
Selv er Bakke sjef for 350 ansatte innenfor forretningsområdet Olefins & Polymers.
Jobber for Forbes-milliardær
Kjemikaliekjempen kjøpte i 2007 de petrokjemiske anleggene til Norsk Hydro og Borealis, som var eiet femti-femti av Statoil og østerrikske ÖMV.
– Overtagelsen var en rimelig røff affære. INEOS' hovedeier Jim Ratcliffe behandler selskapene han kjøper som konkursbo, og det meste av bedriftshytter og andre goder forsvant. Det stoppet ved kaffemaskinen, den fikk vi beholde. Ultra lean er et begrep som passer bra på INEOS, sier Bakke.
Sir James Arthur Ratcliffe (68) er basert i Monaco og Storbritannia, mens INEOS har hovedkontorer både i Sveits og London.
Ratcliffe eier rundt to tredeler av aksjene, og sitter i styrene til alle de 33 forretningsområdene i konsernet.
I juli 2020 verdsatte Forbes formuen hans til 18 milliarder dollar. Det gjør ham til den 74. rikeste personen i verden, og den femte rikeste i Storbritannia.
INEOS-konsernet har rundt 22.000 ansatte. Tre av forretningsområdene er aktive i Norge, med 750 ansatte til sammen.
– Må lage vanskelige produkter
I tillegg til cracking ved INEOS Rafnes og polymervirksomheten INEOS Bamble, har selskapet to andre aktiviteter i Norge.
Rogaland er senter for konsernets petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, og parallelt med de to virksomhetene som faller inn under Bakkes mandat har forretningsområdet INOVYN klorfabrikk på Rafnes og PVC-fabrikk på Herøya.
– Vi har en middels stor gasscracker og en liten fabrikk som lager 140.000 tonn plastråstoff i året. Hvis du skal overleve med den fabrikk-setupen, må du lage så vanskelige produkter at de fleste andre lar det være, sier Bakke.
På møterommet har Bakke flere beholdere med plastpellets. Mer enn 98 prosent av produksjonen går til eksportkunder som Tetrapak, AstraZeneca, B. Brown og Unilever.
PLAST ER IKKE PLAST: – For en legmann er det helt umulig å se forskjell. Foto: Anders Horntvedt
– Disse pelletsene har vi 30 forskjellige varianter av, og det er helt umulig for en legmann å se forskjell, sier han.
INEOS Bamble hadde frem til 2006 tre plastfabrikker med felles ledelse. Det gjorde at overhead-kostnader kunne fordeles på et mye større produksjonsvolum.
– Alle andre plastfabrikker er en del av et større kompleks. Alle sier at det er umulig å drive en frittstående plastfabrikk med bare to produksjonslinjer. Det har vi klart å motbevise, sier han.
– INEOS Rafnes er sannsynligvis blant de mest lønnsomme crackerne i Europa. Siden overtagelsen i 2007 har vi investert 2,6 milliarder i oppgraderinger, og det kommende tiåret er planen å investere tilsvarende beløp, gjennomsnittlig mellom 200 og 300 millioner kroner i året, legger han til.
Det største løftet kommer i september og oktober. Da skal fabrikken på Rafnes stanses i åtte uker.
– Rundt 800 vedlikeholdsarbeidere skal inn her for å plukke fabrikken fra hverandre, for deretter å sette den sammen igjen. I tillegg til den kvarte milliarden i vedlikeholdsutgifter er det et stort inntektstap som følge av tapt produksjon. Dette er en jobb vi gjør hvert åttende til tiende år, sier Bakke.
Henter gass fra USA
I Norge bruker INEOS mer enn én million tonn gass i året. Selskapet hadde kontrakt med Statoil for levering av gass fra Nordsjøen som utløp i 2015, men startet allerede i 2010 å se på alternative leverandører.
Nå kommer gassen på spesialbygde tankskip som går i skytteltrafikk over Atlanterhavet. Skipene er lastet med amerikansk skifergass, nærmere bestemt etan.
GASS PÅ KJØL: Gassen kommer på spesialbygde tankskip som går i skytteltrafikk over Atlanterhavet. Foto: Anders Horntvedt
– Dette er gass som inntil for få år siden ble brent opp. INEOS har vært i stand til å fange gass til en fordelaktig pris og utnytte den, blant annet til plastproduksjon som her i Grenland. Dette oppsettet gir oss en fordel overfor konkurrentene, sier Bakke.
| (Mill. kr) | 2019 | 2018 |
| Driftsinntekter | 400,3 | 400,5 |
| Driftsresultat | 84,5 | 65,7 |
| Resultat før skatt | 97,8 | 81,1 |
| Årsresultat | 80,5 | 69,4 |
| Eier: INEOS-konsernet. |
– Hvordan ser din del av INEOS ut om fem år?
– Da skal vi ha tilbakelagt rundt halvparten av oppgraderingsprogrammet som skal forlenge levetiden på crackeren med 25 år. Vi har trolig styrket posisjon vår innen produksjon av spesialplastkvaliteter, og forhåpentlig vil vi også ha tatt en sterkere posisjon på plastgjenvinning. Vi har hatt vare på en fabrikk som det kostet 200 millioner kroner å bygge. Med den rette partneren kan vi bidra til å få en reell materialgjenvinning av plastavfallet fra norske husholdninger og norsk næringsliv, svarer han.
| (Mill. kr) | 2019 | 2018 |
| Driftsinntekter | 526,6 | 492,9 |
| Driftsresultat | 3,1 | 4,1 |
| Resultat før skatt | 6,6 | 3,9 |
| Årsresultat | 5,2 | 3,0 |
| Eier: INEOS-konsernet. |
SPÅR STYRKET POSISJON: Om fem år vil Magnar Bakke ha styrket INEOS' posisjon innen produksjon av spesialplastkvaliteter. Foto: Anders Horntvedt
