Finansdepartementet gir ikke opp i striden med Finanstilsynet om nye risikovekter for finansiering av eiendomsprosjekter. I et nytt brev torsdag ber departementet tilsynet vise til hvordan andre EØS-land har tolket bestemmelsen striden står om.
Det ga sjokkbølger i finans- og eiendomsbransjen i desember, da Finanstilsynet varslet at finansiering av eiendomsprosjekter skal ha en risikovekt på 150 prosent, opp fra tidligere 100 prosent. Også opposisjonen på Stortinget reagerte, blant annet fordi denne bestemmelsen kun gjelder for «standardmetodebanker», i praksis lokale og regionale sparebanker, der de største nasjonale bankene følger egne metoder og ikke omfattes.
Banker, politikere og eiendomsbransjen har også advart om at endringen vil bety lavere tempo i boligbyggingen.
Strengest fortolkning
Finansdepartementet reagerte raskt, og mente dette ikke var formålstjenlig, og ba Finanstilsynet gjøre om beslutningen. Tilsynet nektet, og viste til at dette var et EU-pålegg, hvor Norge ikke har noe valg.
Senere er det blitt kjent at Norge trolig er landet som tolker EU-bestemmelsen strengest, og dette ønsker Finansdepartementet nå åpenbart at Finanstilsynet selv dokumenterer. I det ferskeste brevet viser departementet til at en rekke banker følger en annen fortolkning enn Finanstilsynet. Blant annet har Pareto Bank valgt å regne den forhåndssolgte delen av et prosjekt utenom høyrisikodelen som skal underlegges 150 prosent risikovekt.
Forhåndssalg
Et kjernespørsmål er hva som regnes som «engasjementer med særlig høy risiko», som dermed skal ha en risikovekt på 150 prosent, der andre prosjekter har en risikovekt på 100 prosent.
Finanstilsynet har avvist at forhåndssalg, egenkapitalandelen i prosjektet eller forhåndsbetaling betyr noe for risikovurderingen.
«Det er gjennomføringsrisiko knyttet til et byggeprosjekt. Selv om en utbygger vil kunne redusere markedsrisikoen gjennom forhåndssalg, vil utbygger bære risiko for uforutsette hendelser i byggeperioden som innebærer forsinkelser og mangler som gir rett til heving av avtalen», skrev Finanstilsynet i sitt foreløpig siste brev i saken, og viste til den europeiske bankmyndigheten EBAs vurderinger.
Det har hele tiden vært kjent at nye Baselregler fra 2023 vil skjelne klarere mellom ulike prosjekter.
«I den nye Baselstandarden stilles det derfor krav om egenkapitalandel i prosjektet og at forhåndssalget sikres ved at kjøperne eller leietakerne innbetaler et betydelig kontantinnskudd som ikke vil bli tilbakebetalt dersom kontrakten sies opp», skriver tilsynet til Finans Norge.
– Høyere krav i Norge
«Vi mener at Finanstilsynet har utvidet EU-bestemmelsens virkeområde, med det resultat at standardmetodebankene får et høyere kapitalkrav enn det som følger av EU-regelverket», var reaksjonen fra Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
«Dette (at forhåndssalg m.m. ikke hensyntas i dagens regler, red. anm.) innebærer høyere kapitalkrav enn det som fulgte av de norske reglene som gjaldt ut 2019, og det som kan følge av nye EU/EØS-regler fra 2023 basert på punkt 75 i Basel III-anbefalingene av desember 2017», konstaterer departementet, som også viser at disse anbefalingene lar det være opp til nasjonale myndigheter å sette krav til forhåndssalg, egenkapitalandel og lignende forhold.
Sanner vil harmonisere
Finansdepartementet ønsker at de nye Basel-anbefalingene gjennomføres som EU/EØS-regler, slik at de kan gjøres gjeldende i Norge.
Hensikten, understreker departementet, er å sikre like krav i EØS. Både tyske og danske finansmyndigheter har sett på ulike avgrensninger, og departementet ber nå Finanstilsynet dokumentere hvordan andre land håndterer blant annet forhåndssalg.
