Mannen bak vinneraksjen - nå skal det flomme penger av fossen
Ørjan Svanevik har gjort Arendals Fossekompani til en børsvinner og sørget for enorme gevinster for eierne. På to år har markedsverdien økt fra 5 til over 20 milliarder kroner.


Med gestikulerende armer og smittsom latter setter Ørjan Svanevik seg ned ved møtebordet. Rundt håndleddet hviler en dykkerklokke, og mansjettknappene avslører at sogningen er en ivrig Stoke-supporter. Han er mannen som har gjort Arendals Fossekompani (AFK) til en børsvinner og sørget for enorme gevinster for eierne. Da Svanevik kom inn i selskapet i september 2019 ble aksjen handlet for rundt 95 kroner. Drøye to år senere er status 392 kroner.
– Jeg kjente ikke så godt til porteføljen før jeg kom inn, sier Svanevik.
AFK kan virke som et traust kraftselskap, men mye har skjedd siden stiftelsen i januar 1896.
– Jeg ble overrasket. Det er en spennende og high tech portefølje med global tilstedeværelse.
Ørjan Svanevik
Alder: 55.
Sivilstand: Gift, tre barn.
Stilling: Adm. direktør i Arendals Fossekompani.
Aktuell: Har gjort Arendals Fossekompani til en børsvinner.
Bakgrunn: Siviløkonom fra BI og MBA fra Thunderbird School of Global Management. Har jobbet i Schlumberger, Arkwright og hatt flere roller i Aker-systemet. Satt i toppledelsen i Seatankers og var sentral i restruktureringen av Seadrill.
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
Næringslivet trenger langsiktige arbeids- og rammevilkår i arbeidet med bærekraftige løsninger. Da kan vi ikke ha politikere som har en tidshorisont på to år frem mot neste valg. Næringslivet tenker langsiktig og politikerne må gjøre det samme.
Hva er din dårligste investering?
Jeg kjøpte noen boreriggaksjer for noen år siden. Det var ikke akkurat noen høydare.
Utenlandsturen du aldri glemmer?
– Vi har hatt flere fine turer til Spania sammen med flere familier fra nærmiljøet.
Hvilken bok vil du anbefale andre?
– Jeg leser ikke bøker.
Din første jobb?
Jeg plukket jordbær da jeg gikk på barneskolen. Vi fikk betalt per kilo og måtte fjerne hamsen på alle bærene. Det var de strenge på. Jeg holdt ut i én uke.
Vi kan starte med Volue som ble etablert i fjor etter sammenslåingen av Powel, Scanmatic, Markedskraft og Wattsight. Det er blitt til et selskap som kombinerer sensorikk og programvareløsninger for å optimalisere kraftproduksjonen, analyse av kraftmarkedet, samt handel og forvaltning av kraftporteføljer.
– Et vanvittig selskap, beskriver Svanevik.
– Jeg tror det er fair å si at Volue er verdensledende på å prognostisere kraftprisene. De er utrolig flinke til å kommersialisere og dra ut verdier av de store datamengdene de sitter på. Når du legger til sensorikken, analysen og tradingkunnskapen er det ingen selskap i Europa som er i nærheten.
Både i Norge og resten av Europa er strømpris et brennaktuelt tema. Når fornybar energi som sol og vind blir en større del av energimiksen, blir det også vanskeligere å forutsi hvor mye som produseres til enhver tid.
– Nå er det så mye volatilitet i produksjon og priser at mennesker ikke lenger klarer å håndtere prognosene. Hele kraftbransjen har behov for å optimalisere og digitalisere.
Volue omsatte for 892 millioner kroner i fjor, og målet er 2 milliarder i 2025.
– Bransjen er bare i støpeskjeen i og med at graden av fornybar bare øker og øker. Volue gjorde nylig to oppkjøp i Tyskland og leder an i den internasjonale konkurransen.
Fikk sparken – dro på spinning
AFK hentet en mann med en CV det er verdt å bruke noen linjer på. Fra 2014 til 2017 satt Svanevik som toppsjef i John Fredriksens Seatankers og var en sentral mann i restruktureringen av skakkjørte Seadrill. Han ble spurt om å hjelpe til da Tor Olav Trøim skulle slutte, og tenkte at det hørtes «gøy ut».
– Ingen visste hvor dyp krisen skulle bli i oljeservice, og da i rigg og drilling spesielt. Nå, syv år senere, går det fortsatt trått.
Det er Fredriksens penger, og han bestemmer selv hvem han vil jobbe med
Svanevik beskriver et selskap som brukte kapitalmarkedene som et fundament i finansieringen.
– Det er en god modell når markedet er der, men da det forsvant så vi fort at det ble utfordringer med cashflow og likviditet. Vi måtte ta grep hvis ikke markedet snudde igjen med en gang, og det skjedde ikke.
Restruktureringen begynte i 2015. En mengde verft, banker, obligasjonseiere og andre lånegivere sto på kreditorlisten.
– Det var komplisert og ble en utrolig lang prosess. Det var tilnærmet umulig å få til en løsning før midnatt den siste dagen. Vi hadde med oss en erfaren amerikansk advokat som hadde vært gjennom lignende prosesser mange ganger. Han ba oss ha is i magen og ikke miste tålmodigheten. Han hadde helt rett.
D-dagen kom i september 2017. Seadrill fikk konkursbeskyttelse i USA, etter den såkalte chapter 11-modellen. Restruktureringsavtalen tilsa en kapitaltilførsel av drøye én milliard dollar, der 860 millioner dollar var aksjonærlån og 200 millioner dollar var egenkapital.
– En super avtale, mener Svanevik.
John Fredriksen var nok ikke helt enig. For på en søndag, like etter at avtalen var i boks, fikk Svanevik en telefon med beskjed om at han var ferdig i selskapet.
– Da ble det ikke jobb på mandagen?
– Nei, jeg dro innom for å hente tingene mine. Det gikk fort.
– Hva gjorde du resten av dagen?
– Jeg ble pisket avgårde på spinning med fruen. Det var bare å komme i gang igjen.
– Fikk du noen forklaring?
– Nei, jeg er usikker på hva det var. Det spiller heller ingen rolle. Jeg er ikke interessert i noen forklaring. Det er Fredriksens penger, og han bestemmer selv hvem han vil jobbe med.
En av forklaringene kan være at Fredriksen synes restruktureringen ble i overkant dyr. DN har tidligere anslått at den kostet 3,4 milliarder kroner. Ïfølge selskapet selv handlet avgangen om «uenighet om strategiske disposisjoner».
– Avtalen var ikke god nok for Fredriksen?
– Det må du nesten spørre han om. Du vet, lista legges alltid høyt. Det er som i idretten, du må alltid løpe litt fortere og hoppe litt høyere.
– Føler du noe bitterhet?
– Overhode ikke. Det der må du være forberedt på.
To børsnoteringer i fjor
Når han nå sitter som toppsjef i et selskap som fosser frem på børs er det vel heller ingen grunn til å se seg tilbake. Familiene Ulrichsen, Bergesen og Must kan også se lyst på fremtiden som de største eierne av AFK. Finansavisen skrev i forrige uke om Ulrichsen-familiens papirgevinst på 3,4 milliarder kroner siden starten av 2020. Legger vi til utbytte er gevinsten på 3,9 milliarder.
– Arendals Fossekompani har en grønn og tidsriktig portefølje. Bærekraftige løsninger har vært en naturlig del av selskapet i alle år, og da ESG kom så høyt på agendaen passet det oss veldig bra.
– Og det er det vi ser på aksjekursen?
– Ja, men det er bare én del av historien. Vi har også fått frem verdiene i selskapet på en helt annen måte ved å børsnotere underliggende enheter.
Nevnte Volue ble børsnotert i fjor. Bare måneder senere var det Teknas tur.
– Det er sikkert noen ulemper med børsnoteringene, men jeg ser bare utrolig mange fordeler. Finansiering blir lettere, og det blir lettere å motivere ledelsen som får aksjer og kan følge med hva aksjene er verdt, hevder Svanevik.
Han sier videre at børsnoteringene gjør det enklere å gjøre oppkjøp, og at trykket fra analytikere og investorer gjør at ledelsen må være på hugget hele tiden.
– Det hjelper oss til å være en god eier. Fordelene jeg ser er egentlig større enn jeg hadde tenkt på forhånd.
– For dette er tanker som kom inn med deg?
– Ja, jeg kommer fra settinger der børsnoteringer er ganske vanlig. Men det er noe de i styret har diskutert og vært åpne for.
På de to årene Svanevik har ledet AFK har markedsverdien økt fra 5 til over 20 milliarder kroner. Med sine 75.000 aksjer har han selv fått vært med på himmelferden, og sitter nå med papirverdier for 25 millioner kroner.
Silisiumpulver i batteri
Tekna er blitt nevnt, og er et selskap som leverer pulver til 3D-printing for romfart, medisin og biler. Ved hjelp av egenutviklede maskiner varmes metaller så de fordamper eller smelter og blir til pulver når de tørker igjen.
– Hvis jeg har forstått det riktig er det like varmt inne i maskinene som det er på sola. Teknologien er helt unik, mener Svanevik.
Pulveret kan blant annet brukes til 3D-printing av proteser for å få dem eksakt tilpasset personen som trenger den.
– Det ble snakket mye om 3D-printing før, men så gikk interessen litt ned. Nå er det på vei opp igjen, og det er ikke tvil om at 3D-printing blir stort i verden.
Det var ingen av oss som egentlig visste hva vi hadde startet på
Tekna jobber også inn mot printing av små elektroniske komponenter til mobiltelefoner og en teknologi der nanopulver av silisium blandes inn i litiumbatterier.
– Forskningsavdelingen sier at hvis det blandes inn 20 prosent silisiumpulver i batteriene øker rekkevidden med 60 prosent. Da snakker vi om en revolusjon.
Men jubelen kan ikke slippes løs helt enda, for problemet er at når pulveret blir varmt så ekspanderer det og gjør at batteriet sveller.
– Jo mindre pulveret blir jo mindre blir svelleproblemet, men det gjenstår å se hvordan det går og hvor lang tid det eventuelt tar.
Sammenlignet med de andre selskapene i AFK-porteføljen er omsetningen liten med 142 millioner kroner. Resultatet i fjor gikk i minus.
– Selskapet har brukt mange år på å utvikle teknologien. Først i 2014 gikk de fra å selge maskinene til å lage pulveret selv. Det var en strategisk lur beslutning, og etter det vil jeg si de har kommet ganske langt, sier Svanevik.
– Men i absolutte tall er det foreløpig et lite selskap. Jeg er enig i det.
Lastebiler til publikum
Han er født i Leikanger som nå ligger i Sogndal kommune. Det var en oppvekst med fotball, bading, fisking og turer i fjellet. I hagene bugnet det av frukttrær.
– En super oppvekst på landet, oppsummerer Svanevik.
Drømmen om en fotballkarriere fikk seg en bråstopp da han som 18-åring møtte Asle Hillestad på motsatt banehalvdel. Mannen som spilte 611 kamper for Sogndal mellom 1985 og 2002.
– Han var 16 år og hoppet en meter høyere enn meg. Og den fysikken da!
Svaneviks gestikulerende armer er tilbake.
– Det glemmer jeg aldri, haha. Den dagen bestemte jeg meg for å slutte med fotball.
Svein Bakke og Harald Aabrekk er hans store Sogndal-helter. De var med på laget som spilte cupfinale i 1976, da Svanevik var 10 år gammel. Riktignok ble det tap mot Brann.
– Var du på Ullevaal?
– Nei, men jeg var på to kamper på Fosshaugane (hjemmebanen til Sogndal) i tidligere runder i cupen, og da ble det kjørt inn lastebiler som folk kunne stå på. Det glemmer jeg heller aldri.
Svanevik kan også fortelle at faren til Robert Macloud spilte cupfinalen for Brann i 1976. Macloud var toppsjef i John Fredriksen-kontrollerte Frontline i mange år.
– Det er jo helt utrolig. For en liten verden vi lever i.
Avkastning på én milliard
Det er ikke bare fra Seadrill at Svanevik har en stor restrukturering på CV-en. Han var også sentral da Aker Kværner ble delt opp i Aker ASA, Akers Yards og Aker Solutions.
– Det var så mye spesielt som lå i den porteføljen der, forteller han.
– Før restruktureringen fikk vi en avtale med finske myndigheter rundt skipsverftet Kværner Masa-Yard i Helsinki. Finansieringspakken hadde en ramme på 20 milliarder kroner, som var ekstremt mye den gangen. Det hadde aldri blitt gjort en sånn deal før i Europa og ga oss et viktig fundament i det videre arbeidet.
– Hvordan går man løs på en sånn oppgave?
– Det var ingen av oss som egentlig visste hva vi hadde startet på. Det ballet på seg. Vi var et godt team med utrolig flinke folk.
– Det har blitt noen ryddejobber på deg?
– Ja, men mye annet også.
Svanevik trekker frem hans forvaltning av Energy Growth-porteføljen til Klaveness, Pareto Growth og Cubera. Det endte med en avkastning på 21 prosent, tilsvarende én milliard kroner.
– En kule for investorene, og langt ifra noe restrukturering. Det er ikke akkurat mye ryddejobb i Arendal heller.
Det virker som han nærmest har forelsket seg i byen på Sørlandet, der han har fått en pendlerleilighet på Vindholmen, som er et utbyggingsprosjekt i regi av AFK. Første byggetrinn på litt over 100 leiligheter er allerede solgt. Totalt er det planer om 700 leiligheter.
– Det skjer mye i Arendal. Flyselskapet Norse Atlantic Airways har etablert seg og batteriselskapet Morrow skal bygge fabrikk. Vi har fått glassheisen, det jobbes med å gjenåpne kanalene i byen, og tenk deg å rusle rundt i Pollen en sommerdag. Det er en utrolig flott by.
Antallet parkeringshus i byen får det nærmest til å glinse i øynene hans.
– I Oslo er parkering helt umulig, men i Arendal kan du finne ledige parkeringsplasser midt i sentrum på 17. mai. Det er jo helt sykt! Og det viser også hvor fremoverlente politikerne i Arendal er. De er konstruktive å jobbe med.
Havvind og ammoniakk
Så er jo spørsmålet om aksjekursen til Arendal Fossekompani kan fortsette den syke utviklingen. Foruten Volue og Tekna består porteføljen av Alytic, EFD Induction og NSSLGlobal. Gullknapp Aerial Centre er også på listen. Det er et test- og kompetansesenter for droner, utdanning av piloter og en flyplass. Til sist, og kanskje ikke minst når vi snakker om et fossekompani, kommer kraftverkene Bøylefoss og Flatenfoss som produserer 500 GWH årlig og omsetter for 200 millioner kroner.
– Hvor sentrale er kraftverkene i porteføljen nå?
– De skaper en god økonomisk plattform med en fast kontantstrøm som tikker inn. Kraftverkene er utbyttemaskiner og bra for investeringskapasiteten.
Nye satsingsområder er på vei inn, og fornybar er fortsatt stikkordet. AFK har startet havvindselskapet Seagust sammen med Ferd og North Ammonia sammen med Grieg Gruppen.
– Mye av skipsfarten vil gå over fra diesel til grønn ammoniakk. Vi jobber med teknologiutvikling og etablering av fabrikker, sier Svanevik.
– Hvordan ser porteføljen ut i 2030?
– Vi skal finne lommer innenfor det fornybare som vi kan tjene mye penger på. Derfor jobber vi med batterier, havvind og ammoniakk.

