– Det er ingen grunn til at Oslo Børs skal ha vesentlig færre noterte selskaper enn Stockholm. I dag har børsen i Oslo rundt 300 selskaper, mens Stockholm har rundt 1.000, sier Knut Brundtland, arbeidende styreleder i ABG Sundal Collier.
«Trender og utviklingstrekk i M&A: Hvordan vil fremtiden skille seg fra fortiden» er tittelen på foredraget han og Are Andersen fra ABG holder torsdag denne uken.
Det skjer ved konferansen Nordic Buy Out Forum, som Wiersholm arrangerer i samarbeid med NVCA, Norsk Venturekapitalforening.
Begge er veteraner i norsk finans. Are Andersen er sjef for ABGs investment banking-avdeling og har vært i firmaet siden 1994.
Knut Brundtland tok over som sjef for ABG i 2010. De seneste to og et halvt årene har han vært arbeidende styreleder i selskapet, og før han kom til ABG var han forretningsadvokat i BA-HR.
– Ikke dårligere enn i Sverige
Så langt har det vært over 60 nynoteringer ved Oslo Børs og Euronext Growth.
– Blir det over 60 nye noteringer neste år?
– Det kan tenkes, men det er nok mindre sannsynlig, svarer Andersen.
Andersen nevner Vår Energi og Reitan Handel som to store selskaper som har meddelt at de vurderer børsnotering.
– Er det noen øvre grense for hvor mange selskaper som kan være notert i Oslo?
– Det er i hvert fall ingenting som tilsier at vi bare skal ha en tredel av det antallet børsselskaper som svenskene har. Tilgangen til kapital er ikke dårligere i Norge enn i Sverige. Antallet analytikere kunne potensielt ha begrenset kapasiteten, men vi har flere meglerhus i Oslo enn i Stockholm, sier Brundtland.
– Det blir mye å gjøre
Finansavisen skrev forrige uke at alle de nye tapsslukene på Oslo Børs gjør at selskapene vil skrike etter kapital fremover.
Emisjonsbehovet vil være på opptil 464 milliarder kroner de neste fem årene, ifølge Nordeas investeringsdirektør Robert Næss.
– Hva forteller det tallet?
– Det forteller meg at det blir mye å gjøre, sier Brundtland.
– Det er åpenbart et stort tall, sier Andersen.
– Men for å sette det i kontekst: I gjennomsnitt har 2020 og 2021 hatt 90 milliarder kroner i årlig, totalt transaksjonsvolum. Det inkluderer både nedsalg og emisjoner. Så lenge kapitalmarkedet holder seg bra, vil nok mange lykkes, men vi kan nok regne det som sikkert at ikke alle vil klare å hente de pengene de ønsker. Der kan private equity spille en rolle, og trolig vil fondene få en større rolle enn tidligere, legger han til.
Dollar og to nuller ekstra
Andersen peker på tre trender som har endret og vil fortsette å endre markedet for fusjoner og oppkjøp. Det ene er økt interesse for teknologi, miljø og bærekraft.
Den andre handler om at måten den praktiske måte å gjennomføre oppkjøp på har endret seg, med mindre reising og mer bruk av digitale verktøy.
Den tredje er fortsatt vekst for private equity.
– Det er nå mer enn 2.000 milliarder dollar i ubrukte midler innenfor private equity. Det er mer enn en dobling sammenlignet med situasjonen fem år tidligere, sier Andersen.
Større pengesekker gjør også at ABG kan velge å si nei til oppdrag.
– Det er sjelden vi gjør bredt plasserte emisjoner på 50 til 100 millioner kroner lenger. Da er vi i så fall selektive eller vi gjør det vi kaller en club deal. Vi kan ikke tilby store, institusjonelle investorer å plassere 3–4 millioner kroner i et ukjent selskap, sier Brundtland.
– I dag kan du legge på en null på verdsettinger og emisjonsbeløp. Så kan du legge på en null til, og så kan du si at det gjelder i dollar, ikke i kroner, sier han.
– Ristet av seg usikkerheten
– Når skal det slutte?
– Jeg er evig optimist, og hva som skal gjøre at markedet plutselig snur ned, er vanskelig å si, sier Brundtland.
– Ingen trodde at siste del av 2020 og 2021 skulle utvikle seg slik det har gjort, i hvert fall ikke skulle man ha trodd det i mars 2020. Markedet ser ut til ha ristet av seg all usikkerhet. Hverken politisk uro, Brexit, effekten av covid eller frykten for klimaendringer ser ut til å bite på, sier Andersen.
Samtidig konstaterer Andersen at flere selskaper neppe har opplevd børsnoteringen som en udelt suksess.
– Mange har kanskje ikke fått den verdiutviklingen man håpet på, og gode selskaper kan ha opplevd at likviditeten i aksjen har vært lavere enn man forventet, sier Andersen.
– I hvilken grad står private equity-fondene klar til å kjøpe slike selskaper?
– Det er helt klart et tema, og det gjelder kanskje særlig selskaper som er avhengig av funding fremover. Man opplever det kanskje som tungt å hente kapital i aksjemarkedet, og man ønsker heller å løse det på mer effektivt vis, sier Andersen.
