Erik Bruce:– Fed har fått dårligere tid
Erik Bruce tror Federal Reserve vil måtte heve renten raskere enn ventet.


Markedet har hentet inn noe av tapene etter forrige ukes bekymringer rundt den nyoppdagede omicron-varianten. Globale aksjer står nå 2 prosent under toppen fra november sammenlignet med 5 prosent under ved slutten av forrige uke.
Oslo Børs har imidlertid ikke klart å hente seg inn igjen i samme grad som det globale markedet og er ned 4 prosent fra den siste toppen i november.
Oljeprisen er et stykke under nivåene fra før omicron, men energiselskapene har likevel klart å komme seg tilbake til nær nivåene fra november.
Spennende Fed-møte
Spenningen foran den kommende ukas rentemøte i USA har økt betraktelig. Sentralbanken har tidligere signalisert at den vil redusere obligasjonskjøpene med USD 15 milliarder pr. måned, slik at kjøpene er ferdig til sommeren, ifølge seniorøkonom Erik Bruce i Nordea Markets' ukesrapport.
Nylig ga sentralbanksjef Powell signaler om en raskere nedtrapping av obligasjonskjøpene. Nå venter de fleste at Fed på kommende møte annonserer at kjøpene avsluttes i mars.
«I skarp kontrast til det overraskende dueaktige møtet i november, forventer vi at nå Fed-medlemmene vil benytte møtet til å legge grunnlaget for en betydelig strammere pengepolitikk i årene som kommer», skriver London-baserte Capital Economics i et kundebrev.
Raskere nedtrapping vil være et klart signal om at Fed har dårlig tid med å få opp styringsrenten. Fed har signalisert at kjøpene skal være avsluttet før de setter opp styringsrenta. Avsluttes kjøpene i mars kan de i teorien øke renta i april.
Som svar på Feds haukete transformasjon, gjør det London-baserte analyseselskapet betydelige endringer i sine renteprognoser. Nå forventer Capital Economics at renten heves to ganger i 2022, etterfulgt av fire ganger i 2023, i en innstrammingssyklus som hever renten til over to prosent i 2024.
Tidligere renteheving
Sammen med rentebeslutningen får vi de enkelte Fed-medlemmenes egen prognose for renteutviklingen.
– Høy inflasjon, stramt arbeidsmarked og høy lønnsvekst bidrar til at Fed har fått dårligere tid med å stramme til pengepolitikken, ifølge Bruce i rapporten.
Samtidig er de samlede finansielle forholdene, med korte og lange renter, kredittpåslag og utvikling i aksjemarkedet, ekstremt stimulerende.