SpareBank 1 SR-Banks konjunkturrapport viser høy optimisme for 2022. Et flertall av bedriftene, 58 prosent, tror på økt aktivitet. Optimismen er høy også utenom energi-clusteret, og det er små forskjeller mellom de ulike fylkene SR-Banks kunder befinner seg i.
Etter å ha ledet an i oppsvinget til nå, er det faktisk Rogaland-bedriftene som nå venter den svakeste veksten.
– Ser gjennom smittebølgen
Veien opp er ikke glatt og uproblematisk. De nærmeste månedene venter SR-Bank-bedriftene lav aktivitet på grunn av de pågående restriksjonene, men bedriftene planlegger likevel økt bemanning.
– Undersøkelsen ble foretatt omtrent samtidig med de nye smittetiltakene, og det ser ut som bedriftene var forberedt på at dette ville komme. Men jeg er litt overrasket over at de i sum varsler økt bemanning allerede i første kvartal, der Norges Bank venter et fall i starten av året, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank.
– Dette tyder på at flertallet av bedriftene trolig ser gjennom denne smittebølgen, tror han.
Kan tjene på strømprisene
SR-Bank har trolig en høyere andel bedrifter i energisektoren enn de fleste andre banker, og Knudsen tror at flere av bankens kunder kan komme til å tjene på de høye strømprisene.
– Industrien klarer seg godt, og det gjelder særlig energieksponerte bedrifter i undersøkelsen, sier han.
– For mange av bedriftene representerer høye strømpriser både høye inntekter i seg selv og økte forretningsmuligheter.
Knudsen tror heller ikke at de høye strømprisene, selv sammen med rentehevingene, vil trekke privat konsum mye ned.
– Mange har spart mye gjennom pandemien, og har derfor reserver til å ta unna de økte utgiftene. Jeg tror likevel at vi vil se utslag i konsumet når de neste strømregningene når kundene.
Dette blir trolig bare forbigående, og Knudsen venter en konsumvekst på 5–6 prosent i år.
Klart inflasjonsfall
Etter en inflasjon på hele 5,1 prosent i november, tror han at starten av året vil gi fortsatt høye inflasjonstall.
– Men i løpet av året trekker gjennomsnittsveksten i KPI ned mot 2,5 prosent, mens kjerneinflasjonen stiger til kanskje 1,75 prosent, venter Knudsen.
Til tross for en så «normal» inflasjon, må vi imidlertid vente klart høyere lønnsvekst.
– Et flertall av bedriftene ønsker nå å sysselsette flere, samtidig som det allerede er mange ledige stillinger. Det vil gi høyere lønnsvekst enn Norges Bank venter. Jeg tror vi vil se 3,5 prosent. Det vil i neste omgang løfte kjerneinflasjonen.
– Mange av dine bedriftskunder har kanskje så god lønnsevne for tiden at de vil bidra til høy lønnsglidning?
– De har god inntjening, men vil samtidig være redd for å få tilbake utviklingen i 2012–2013. Likevel gjør tyngdekraften at de vil betale opp for å få fatt i folk. Hele 68 prosent av energieksponerte bedrifter planlegger økt sysselsetting. Vi vil få et underliggende lønnspress.
Hvis pandemien letter, slik at det blir lettere å få inn arbeidskraft fra utlandet, vil det kunne dempe presset noe.
– Og hvis ikke, må kanskje noen bedrifter redusere sine ekspansive planer.
– Tåler fire hevinger
– Ville Norges Bank kunnet heve renten mer enn de planlagte tre gangene i år uten å utløse en klar oppbremsing?
– Ja, det tror jeg. Husholdningene har store buffere og arbeidsmarkedet er sterkt, sier Knudsen.
– Med fire hovedmøter i året, kunne Norges Bank hevet fire ganger uten problemer. Ville de hevet mer enn 1 prosentpoeng i løpet av året, måtte de ty til hevinger på 0,50 prosentpoeng av gangen eller hevinger utenom hovedmøtene. Det tror jeg ville oppleves som dramatisk, så det tror jeg ikke på.
Knudsen viser til at Norges Bank ikke ønsker å overraske med sine renteendringer, og tror sentralbanken holder seg til planen om tre hevinger i år.
– Hvor mange hevinger mener du selv ville vært riktig?
– Nå som andre sentralbanker også signaliserer rentehevinger, og vi kanskje får heving fra Fed allerede i mars, kunne Norges Bank kanskje lagt inn en ekstra heving, altså totalt fire. Men jeg venter altså at de nøyer seg med tre.
