Inflasjonen er uvanlig høy i Norge. Det betyr at realrenten er uvanlig lav, selv om Norges Bank har begynt å heve styringsrenten.
Norges Bank regner med at nøytral realrente i Norge er på omtrent null prosent. Med en styringsrente på 0,50 prosent og en inflasjon på rundt 5 prosent skal det mange rentehevinger til før pengepolitikken ikke lenger forsterker aktiviteten, slik Norges Bank vurderer situasjonen.
Men når inflasjonen stiger og realrenten synker på grunn av høye strømpriser, som nå, kan da sentralbanken fortsatt regne med at den lave realrenten trekker opp aktiviteten?
Trekker opp kjernen
I november var kjerneinflasjonen lave 1,3 prosent, og Norges Bank legger større vekt på kjerneinflasjonen enn på total inflasjon, også i beregningen av realrenten.
Over tid smitter imidlertid strømprisene over i kjerneinflasjonen. Det skjer blant annet ved at husleier og mange andre størrelser indekseres mot inflasjonen, og ved at høy inflasjon trekker opp lønnsveksten.
Samtidig virker trolig økt inflasjon som skyldes høye strømpriser annerledes enn «vanlig» inflasjon. For alle praktiske formål virker økte strømpriser som ren inndraging av kjøpekraft fra husholdningene. Swedbank anslo i desember at strømprisøkningen tilsvarte to–tre vanlige rentehevinger.
– Vanskelig å nå 1,75 prosent
– Enten man beregner realrenten ved å måle mot KPI, KPI-JAE eller lønnsveksten, har norske husholdninger hatt negativ realrente i syv år, siden 2014, konstaterer sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
– Dette har husholdningene tilpasset seg til, noe vi ser på gjeldsveksten og boligprisene.
Martinsen tror imidlertid at Norges Banks ambisjon om å nå en nøytral realrente blir vanskelig.
– Norges Bank sikter mot en rente på 1,75 prosent, og det er et naturlig siktemål, men jeg tror det blir vanskelig. Det vil gi en større innstramming i husholdningenes konsum enn de ser for seg.
– Ekstra skatt
Martinsen viser til at de høye strømprisene gjør dette ytterligere vanskelig.
– Høye strømpriser vurderes av mange som en skatteøkning. Det første man betaler er boliglånet og strømprisene. Det er vanskelig å vri seg unna strømregningen. Strømetterspørselen er veldig uelastisk, ulikt andre varer, hvor man lettere kan justere konsumet.
Norges Bank understreker i ferskeste Pengepolitisk rapport at planen om å heve renten tre ganger i 2022, og så fortsette litt langsommere i 2023 og 2024, blant annet baserer seg på forutsetningen om at strømprisøkningen vil reverseres utover våren i år.
Selv om strømprisene isolert sett senker disponibel realinntekt, venter Norges Bank at økt lønnsvekst oppveier dette, slik at konsumveksten stiger mye.
Tviler på konsumvekst
Martinsen tror imidlertid at rentehevingene vil gi reduksjon i konsumet fordi mer av sparingen nå skjer i form av finansaktiva.
– Det gjør det vanskeligere å finansiere økt konsum basert på den økte sparingen.
I mer «normale» tider har husholdningene i stor grad basert økt konsum på for eksempel økte boligverdier.
– Resultatet er at husholdningene er blitt mer rentesensitive, selv om realrenten fortsatt er klart negativ.
– 1,25 prosent er toppen
Der Norges Bank sikter mot en rente på 1,75 prosent, har Martinsen lenge ment at 1,25 prosent er den sannsynlige rentetoppen i denne runden.
– Mye vil avgjøres av lønnsveksten. Husholdningene trenger høy lønnsvekst for å kunne bære mange rentehevinger på toppen av strømprisveksten. Vi ser at konsumenttillitsmålingene nå er svært lave. Det er ikke på grunn av pandemien, men fordi de høye strømprisene gjør at husholdningene føler seg fattigere, sier Martinsen.
– Slik jeg ser det betyr dette at realrenten vil måtte forbli negativ i overskuelig fremtid.
