Det overraskende haukaktige referatet etter Feds forrige rentemøte skremte særlig tek-aksjene i USA onsdag kveld (norsk tid), og preger Oslo Børs torsdag.
Etter forrige rentemøte signaliserte Fed fem hevinger. Nå viser det såkalte «dot plot» fra medlemmene av Federal Open Market Committee (FOMC) ni hevinger innen tre års tid.
Årsaken er at FOMC anser oppgangen i amerikansk økonomi for langt sterkere enn hittil vurdert, på toppen av at inflasjonen i seg selv er for høy.
Ole André Kjennerud, kredittstrateg i DNB Markets, mener referatet varsler at Fed ikke bare stanser verdipapirkjøpene, men snart snur og begynner å selge ned balansen.
Presser langrentene
FOMC mener at økonomien går så sterkt at den vil tåle uroen som kanskje utløses av nedbygging av selve balansen. Selv er ikke Kjennerud sikker. Rentekurven er i løpet av den siste tiden blitt klart flatere, noe som normalt har varslet at en fremtidig nedtur rykker nærmere. Skal man motvirke en flatere rentekurve, eller en invertert rentekurve, må man enten kutte i (korte) styringsrenter, eller lykkes i å presse lange renter opp.
Ettersom signalet om økte styringsrenter er klart, må rentekurven normaliseres ved å presse de lange rentene minst like mye opp.
«Klarer de ikke det, vil det lett kunne sette seg en forventning i markedene om at Feds rentehevinger vil dra økonomien inn i en ny nedtur», advarer Kjennerud i en kommentar.
– Sikker indikator på nedtur
– Er Fed nå mest opptatt av å varsle at det vil komme raskere og sterkere innstramminger på kort sikt, eller av å prate opp lange renter?
– Den siste endringen som kom i referatet er helt klart ment å påvirke rentekurven. Det overrasker hvordan de indirekte kommuniserer at de skal ha de lange rentene opp, sier Kjennerud.
– Den positive vinklingen er at økonomien nå er så sterk at den tåler høye lange renter. Den andre vinklingen er at en invertert rentekurve i seg selv kan være med på å skape mer fokus på nedturen, fordi en invertert rentekurve alltid har vært en sikker indikator på en fremtidig nedtur, sier kredittstrategen.
– Dette er en balansegang mellom å stramme til og å hindre pessimisme, men Fed viser nå tydelig at de vil ha aktiviteten ned fordi det nominelle presset er så sterkt.
– Til nå har Fed ikke lykkes i å få lange renter varig opp. Hvor vellykket er dette siste forsøket?
– Jeg er ikke sikker ennå. Men for å lykkes, må Fed kanskje koordinere med ESB og
Bank of Japan. Med en gang lange renter stiger i USA, vil europeiske livs- og pensjonsselskaper og japanske aktører hoppe over i dollarmarkedet, hedge sine investeringer og flytte pengene tilbake. Det vil begrense oppgangen i lange renter i USA.
– Ser du noen tegn til slik koordinering?
– Nei, ikke til nå.
– Først renteheving
Kjennerud tror at et klart varsel om å selge seg ned i verdipapirbeholdningen først vil komme til sommeren.
– Først vil de heve renten en gang, og kommunisere noe om hevingstakten på de korte rentene. Parallelt med det siste kan de varsle at fra et gitt tidspunkt så vil de begynne å bygge ned balansen. Fed er ferdig med sine verdipapirkjøp i februar, og kan heve renten i mars, hvis de virkelig er redd for inflasjonen, noe jeg tror de er. Da kan de i juni eller august si noe om balansen.
Ved varsler om at tempoet i verdipapirkjøpene kanskje ville bli redusert, har aksjemarkedene flere ganger reagert med klare fall. Kjennerud mener det er vanskelig å si hvor mye sterkere markedsutslag det eventuelt vil gi når Fed går fra å ikke kjøpe mer til faktisk å selge:
– Et spørsmål er effekten det får i boligmarkedet. Økte lange renter gjør det dyrere å refinansiere, og man vil, på marginen, ikke kjøpe den nye boligen. Boligprisveksten har vært sterk det siste året, men med lange renter opp er det mindre sannsynlig at det fortsetter. Spørsmålet er om effekten blir nøktern, eller om vi også får boligpriser i revers.
– Må være forsiktig
– Hvordan tror du dette ender?
– Jeg har sitert Mario Draghi på at hvis du er i et mørkt rom, må du ta små skritt av gangen. Dette er frøste gang i moderne tid at vi egentlig har en sentralbank som er mer redd for inflasjonsrisikoen enn for markedsrisikoen, sier Kjennerud.
– Markedsaktørene har vent seg til at de alltid har sentralbanken i ryggen. Da må sentralbanken være forsiktig, og ikke gjøre drastiske endringer. Trading i aksjer, obligasjoner og renter har tradisjonelt vært drevet av makro, av om man er positiv eller negativ til syklusen. Etter finanskrisen har dette gradvis blitt endret fra makrodrevet til sentralbankdrevet.
