Russlands invasjon av Ukraina har utløst kraftige prisreaksjoner. Ikke bare for olje og gass, men eksempelvis også korn ettersom både Russland og Ukraina er store korneksportører.
Samtidig har Federal Reserve og flere andre sentralbanker allerede den høyeste inflasjonen på flere tiår å bekjempe, og helst uten at alle renteøkningene dreper veksten i en verdensøkonomi som henter seg inn etter pandemien.
Stagflasjonsrisikoen øker
Spørsmålet er om risikoen for stagflasjon i europeisk økonomi, altså at prisene stiger samtidig som veksten avtar, nå er reell.
– Sannsynligheten for stagflasjon må definitivt reprises i markedene, sier den London-baserte porteføljestrategen Christian Müller-Glissmann i Goldman Sachs International til Bloombergs TV-kanal.
– Vi har en råvareinflasjon som akselererer, vi risikerer nye forstyrrelser i forsyningskjedene fordi deler av Øst-Europa kan være innlemmet i europeiske selskapers forsyningskjeder, vi ser pengepolitiske innstramninger som kan tynge veksten, samt et tillitssjokk i næringslivet som kan utsette investeringer, fortsetter han.
– Unngå obligasjoner
Goldman Sachs-strategen nedgraderte i forrige uke kredittobligasjoner, mens kontanter ble og oppgradert.
– Dette var ikke relatert bare til Russland, men også den pengepolitiske innstramningen vi ser, og som nå vil intensiveres, forklarer han.
– Vi tror fortsatt investorer bør være overvektet i realaktiva som råvarer og aksjer, mens de bør unngå nominelle aktiva på bred basis. Obligasjonsmarkedene har ikke mye buffer å gi, så en må se på alternative trygge havner for å beskytte porteføljen. Kontanter er helt klart ett alternativ for å redusere risikoen, men vi ser også på gull og «trygg havn»-valutaer, sier M̈üller-Glissmann videre Bloomberg TV.
Som «trygg havn»-valutaer regnes gjerne dollar, euro, sveitsiske franc og japanske yen.
– Europa mer utsatt
Analysesjef for fremvoksende markeder i Danske Bank, Jakob Ekholdt Christensen, er enig i at Ukraina-invasjonen, eller snarere sanksjonene den vil fremprovosere, øker stagflasjonsrisikoen i Europa.
«Europeisk økonomi er mer utsatt for de indirekte konsekvensene av å innføre sanksjoner mot råvarepriser enn USA. Den militære konfrontasjonen vil sannsynligvis føre til høyere energipriser, noe som vil påvirke vekstutsiktene i eurosonen og dermed forsterke de stagflasjonsmessige bekymringene ettersom private forbrukere vil bli rammet av høyere energikostnader og usikkerheten vil ramme investeringer», skriver han i en analyse der også senioranalytiker Lars Sparresø Merklin og analytiker Antti Oskari Ilvonen er bidragsytere.
Hva gjør ESB?
Trioen synes ikke det er åpenbart hvordan Den europeiske sentralbanken (ESB) vil reagere.
«Naturligvis er geopolitisk risiko en bekymring for ESB. Mens ESB må balansere den høyere inflasjonen kontra de svekkede vekstutsiktene i et slikt scenario (øker risikoen for stagflasjon), ser vi en noe lavere normaliseringsbane for pengepolitikken gitt den økte usikkerheten. Med andre ord et positivt tilbudssjokk for inflasjonen, men et negativt etterspørselssjokk for økonomien kan stagnere eurosonens vekst de påfølgende månedene, samtidig som det tærer på kjøpekraften hos eurosonens innbyggere», heter det videre.
Hva gjør Fed?
I USA mener Danske Bank at Ukraina-situasjonen gjør sannsynligheten for en renteøkning fra Federal Reserve på 50 basispunkter i mars mindre sannsynlig.
«Ifølge markedspriser har sannsynligheten gått ned fra 40 prosent i går til rundt 25 prosent nå. Den nåværende situasjonen forverrer de finansielle forholdene, noe som gjør at Fed vil ha en tendens til å være forsiktig med innstramninger. Det er normalt for sentralbanker å bli mer forsiktige når den generelle usikkerheten øker», skriver analysesjef Ekholdt Christensen og hans analytikere.
«Vi argumenterer imidlertid for at situasjonen driver prisene på energi og råvarer opp, noe som betyr at det underliggende inflasjonspresset fortsatt er svært høyt. Fed har ikke lenger den samme luksusen til å ta hensyn til flere faktorer når pengepolitikken skal justeres. Hvis Fed bestemmer seg for å øke med 25 basispunkter, tror vi fortsatt det er stor sannsynlighet for at Fed trenger å øke med 50 basispunkter på et senere tidspunkt, spesielt hvis spenningen avtar», heter det videre.
