Da Elkem i fjor vår valgte å skille ut batterisatsingen i det egne selskapet Vianode, var budskapet at de søkte både finansielle og strategiske partnere på eiersiden.
Elleve måneder senere er det klart at partnerne blir Hydro og private equity-selskapet Altor, som hver tar en eierandel på 30 prosent i Vianode. Hvor mye de betaler for eierandelen vil ingen av partene ut med, men de kommer inn i et selskap som har mange års teknologiutvikling bak seg og store investeringer foran seg:
– Denne ideen ble unnfanget i 2008, og kom i kjølvannet av utviklingen av silisiumselskapet Elkem Solar. Vår tanke var den gangen at dette kunne vi også gjøre med karbon, og ikke bare silisium, sier konsernsjef Helge Aasen i Elkem.
Lagt i skuffen
Elkem-sjefen forteller at det ble «jobbet litt» med denne nye høytemperaturteknologien i begynnelsen, men at markedet var umodent og at ideen ganske raskt ble lagt i skuffen. Der ble den liggende i flere år:
– I Elkem har vi lenge snakket om hvordan vi kunne komme inn i batteriverdikjeden. Det var naturlig å tenke seg at det ville skje som leverandør av materialer, og da var karbon nærliggende. Vi bestemte oss derfor for å gå videre med planene i 2016, sier han.
I 2018 bygget Elkem et batterilaboratorium på Fiskå i Kristiansand, og året ble det besluttet å investere 65 millioner kroner i et pilotanlegg i Kristiansand for produksjon av grafitt til batterier. Grafitt er et mineral som består av rent karbon.
Stort behov
Dagens elbiler bruker nesten utelukkende litium-ionbatterier, og i disse er det mellom 40 og 70 kilo grafitt. I dag finnes det ingen grafittproduksjon i Europa eller USA, så alt blir importert fra Asia. EU plasserte allerede i 2017 grafitt på listen over strategisk viktige materialer.
– I EU og Nord-Amerika kan det være behov rundt 250.000 tonn med grafitt årlig til batteriproduksjon, og i dag er ingen prosjekter kommet lenger enn vårt. Vi ser dessuten at de stor bilprodusentene posisjonerer seg oppstrøms for å sikre seg materialer til elbilproduksjonen, sier Aasen.
I januar ble det blant annet kjent at Tesla hadde inngått en avtale om å kjøpe 80 prosent av produksjonen i en gigantisk grafittgruve i Mosambik. Gruven, som eies av det australske selskapet Syrah, produserer rundt 350.000 tonn rågrafitt i året.
Milliardinvestering
De tre Vianode-partnerne skal før sommeren fatte en investeringsbeslutning for et førstefaseanlegg på Herøya. Dette anlegget vil produserer grafitt til mer enn 20.000 elbiler og ha 100 ansatte.
Et potensielt fullskalaanlegg vil produsere grafitt for mer enn 1 millioner elbiler i året, og øke antallet Vianode-ansatte til rundt 300 personer. De totale investeringene i førstefaseanlegget, og forberedelser til et potensielt fullskalaanlegg, er anslått til rundt 2 milliarder kroner.
Da de tre selskapene presenterte ideen onsdag, sa Elkem-sjefen at et fullskalaanlegg kan ha en investeringsramme på mellom 15 og 20 milliarder kroner.
– Det er både ressurs- og kapitalkrevende å bygge opp en slik industri. Med den veksten som ventes, må det dessuten tenkes stort. Derfor har det aldri vært et tema for oss å gjøre dette på egenhånd, sier Elkem-sjefen.
– Det å gå fra pilot til industriproduksjon er samtidig den mest kapital- og ressurskrevende delen av industriutvikling. Vi har derfor vært opptatt å få inn partnere tidlig. Vi kunne ventet til vi skulle bygge en storskalafabrikk, men syntes det var bedre å rigge dette samarbeidet nå. legger han til.
Avhengig av grafitt
Konsernsjef Hilde Merete Aasheim i Hydro sier at deres bidrag til dette samarbeidet er kompetanse i å gjennomføre store industriprosjekter og bygge skala, deres material- og prosesskompetanse, samt flere tiårs erfaring som leverandør til bilindustrien.
– Dette er en god match til vår strategiske ambisjon om å vokse innen fornybar, hydrogen og batteriløsninger. Vi har tidligere sagt at vi ønsker å utforske hele batteriverdikjeden for å finn ut hvor vi kan bruke vår kompetanse best for å skape lønnsom og bærekraftig industri, sier hun.
–Verden er avhengig av grafitt for å få opp kapasiteten på batteriene. Vi er imponert over det arbeidet Elkem har gjort med å utvikle en teknologi som gir et CO2-fotavtrykk som er 90 prosent lavere enn dagens produksjon, legger Hydro-sjefen til.
