RAUFOSS: – Vi fortsetter å vokse, selv om det har vært pandemi. Det skyldes ikke opprustning, men at vi har forsøkt å bli litt bedre hele tiden. Blir man én millimeter bedre hver dag, blir det nesten en meter på tre år, sier Morten Brandtzæg, konsernsjef i Nammo.

Selskapet lever populært sagt av kuler og krutt: Frem til 1998 var virksomheten en del av Raufoss Ammunisjonsfabrikk. Nå leverer Nammo militær og sivil ammunisjon fra lette til tyngre kalibre, samt rakettmotorer.

Børsnoterte Kongsberg Gruppen eier omtrent en firedel av Nammo gjennom sitt eierskap i finske Patria, der det norske industriselskapet sitter på halvparten av aksjene.

– Vi kan produsere mer

Omsetningen i Nammo økte med 16 prosent i fjor til 6,98 milliarder kroner. Resultatet før skatt økte til 644 millioner kroner. Begge deler er rekord: Nammo har aldri tidligere solgt så mye eller hatt så høyt overskudd som i fjor.

Finansavisen var med Morten Brandtzæg en tur på fabrikkgulvet ved fabrikken på Raufoss.

Der tar det ikke mange sekundene før Ukraina-krigen kommer opp når konsernsjefen slår av en prat med tilfeldige ansatte.

– Vi kan produsere mer. Bare send oss bestillingene, sier én av de ansatte til Brandtzæg.

– Det kommer til å bli mer produksjon, og det kommer til å bli mye artilleri fremover, svarer konsernsjefen.

I én avdeling lages emner til AMRAAM-missiler. I en annen foregår det maskinering av hylser til 155 millimeter artillerigranater.

Begge er typisk Nato-utstyr som brukes både av det norske og amerikanske forsvaret.

Det er ikke mengder av folk å se: Flere steder jobber avanserte fresemaskiner, mens operatørenes oppgave primært er klargjøring, oppfølging og kvalitetskontroll.

– Vi er en høykompetansebedrift, men det ligger ikke helt for oss å beskrive oss som et tech-selskap, sier Brandtzæg.

Det er med stort alvor konsernsjefen kjenner igjen Nammo-produserte våpen i skyttergravene i Ukraina. 

– Du finner ingen her som sier: Yes, dette er bra for business. Men du finner alvor, besluttsomhet og en enda større forståelse av hvorfor vi finnes.

–  Forhåpentlig skjønner flere at det ikke lar seg gjøre å bygge opp slik produksjon over natten. Du kan ikke lade kanonene med tusenlapper, legger Brandtzæg til.

Les også

Traff blink med smarte våpen-gadgets

Etter bare fire år i business leverer forsvarsmyggen Fjord Defence materiell til over ti Nato-land.

– KALLER SEG IKKE TECH-BEDRIFT: Nammo er etterfølgeren etter Raufoss Ammunisjonsfabrikk. Foto: Anders Horntvedt

Har ikke fått M72-bestilling

Norge har siden starten av krigen sendt 4.000 Nammo-produserte M72-raketter til Ukraina.

– Er det kommet noen bestilling for å erstatte dem?

– Nei, men vi regner med at den kommer. I tillegg er det blitt sagt offentlig fra USAs side at de vil bestille opp det de sendt til ukrainerne, svarer Brandtzæg.

Nammo har virksomhet ved 28 store og små fabrikker i 12 land.

Konsernet har åtte produksjonsanlegg i USA, og Nammo-kartet viser dekning i både Polen, Storbritannia, Tyskland og Spania.

Ordrereserven ved inngangen til 2022 var på 10 milliarder kroner.

Les også

Har kuttet daukjøtt i USA

– Jeg likte ikke resultatutviklingen, men nå begynner dette å bli bedre, sier Nammo-sjef Morten Brandtzæg.

HAR SENDT 4.000 MISSILER: Norge har sendt to runder med panservernmissiler til Ukraina. Foto: NTB

Har ikke fått bestillinger

Brandtzæg opplyser at det så langt ikke er kommet bestillinger fra myndighetskunder med bakgrunn i Ukraina-krigen. Dermed er det ikke doble skifte eller massive overtidstillegg på gang, i hvert fall ikke ennå.

– Vi har gjort mye arbeid rundt en mulig økning av kapasiteten. Vi har gjort nærstudier på økning i antallet skift, levering av produksjonsutstyr og tilgang på råvarer. Dette har vi forberedt, men ikke implementert, sier han.

– Vi har hatt ganske mange forespørsler fra potensielle kunder. Men du må huske at vi akkurat er på vei ut av to år med pandemi. Det er lange ledetider og økte priser på både råvarer og komponenter, sier Brandtzæg.

– Hva slags forespørsler er dette?

– Det gjelder særlig grovkalibret og langtrekkende ammunisjon pluss skulderfyrte våpen i stort antall. Vi ser det ikke i ordrebøkene ennå, men man ser fra krigen i Ukraina at dette gir effekt og kampkraft, sier han.

I fjor kom 37 prosent av omsetningen til USA, 13 prosent fra Norge, 42 prosent fra resten av Europa og 8 prosent fra Asia og Østen for øvrig.

Les også

Ukraina trenger norske våpen

Det filosofiske problemet er at Norge har produsert høyteknologiske våpen til land som ikke trenger dem, og når land virkelig trenger dem, som Ukraina, så nølte vi litt før vi sa ja.

MADE IN NORWAY: Soldater fra 2. bataljon øver med panservernvåpenet M72. Foto: NTB