Kongsberg Gruppen har de seneste årene hatt for vane å legge frem kvartalstall til jubel fra markedet. De 15 seneste rapporteringsdagene har alle endt med børsoppgang (se tabell), men denne trenden ble knust tirsdag.

I løpet av årets tre første måneder fikk selskapet et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 829 millioner kroner, mens det var ventet 1.068 millioner, ifølge estimater fra Infront.

Selskapet opplyser at EBITDA ble påvirket med til sammen 182 millioner kroner knyttet til to forhold: 113 millioner kroner i ekstraordinær pandemipåskjønnelse til alle ansatte som ikke har bonusordninger, og en tapsavsetning på 69 millioner kroner knyttet til kundeforhold som er berørt av sanksjonene mot Russland.

– Vi har hatt et servicekontor med 10–11 ansatte i Russland, og det har vi stengt ned. I tillegg har det vært noen leveranser som vi har kansellert, sier konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg Gruppen om tapsavsetningen på 69 millioner kroner.

Etter noen få timers handel var Kongsberg-aksjen ned 16 prosent til 333 kroner. Aksjekursen er dermed tilbake til samme nivå som i midten av mars, etter å ha blitt handlet til over 420 kroner for under en uke siden.

STOR VERDIER FORSVANT: Erik Must er Kongsberg Gruppens største private aksjonær. Tirsdag formiddag var hans aksjeverdier i selskapet ned rundt 300 millioner kroner. Foto: Eivind Yggeseth

Etter kursmassakren er selskapet verdt 59 milliarder kroner, eller rundt 12 milliarder kroner mindre enn i går. For Erik Must, som er Kongsberg Gruppens største private investor med 4,33 millioner aksjer, innebar kursfallet at verdier for 300 millioner kroner ble barbert bort.

Must eier likevel Kongsberg-aksjer for rundt 1,4 milliarder kroner. Og aksjen er også opp rundt 12 prosent siden årsskiftet, der hele oppgangen har kommet etter at Russland gikk inn i Ukraina i slutten av februar.  

Les også

Nordea spår videre Kongsberg-rally

Nordea-analytiker Hans-Erik Jacobsen gjør ingen endringer i Kongsberg Gruppens estimater de kommende to årene, men jekker likevel opp kursmålet fra 360 til 450 kroner.

Underleverandører sliter

I kvartalsrapporten peker Kongsberg Gruppen på at den utfordrende råvare-, logistikk- og komponentsituasjon påvirker konsernet både direkte og indirekte.

– Vi snakket om dette for også tre måneder siden, men den gangen sa vi at det ikke hadde påvirket oss i nevneverdig grad i 2021. Men vi sa også at det var en bekymring som vi følger tett. I løpet av siste ukene har vi fått krigen i Ukraina og nye nedstengninger i Kina som ytterligere har forsterket disse utfordringene, sier Håøy.

Ifølge konsernsjefen har ikke Kongsberg Gruppen noen direkte leveranser fra hverken Ukraina eller Russland. Flere av konsernets underleverandører kjøper imidlertid inn elektronikk fra Ukraina, og disse har vært vanskelig å erstatte på kort tid. 

– Det jobbes hardt flere steder i verden for å øke komponenttilgangen, men dette tar tid. I tillegg er ikke pandemien over. Det er fortsatt områder i verden med restriksjoner, sier Håøy.

Les også

Must treffer blink i Kongsberg

Kongsberg Gruppen har skutt i været etter Russlands angrep på Ukraina. Storaksjonær Erik Must har så langt tjent 190 millioner kroner på storkonflikten.

Prioriterer kunder

– Når regner dere med at denne situasjonen er over?

– Det er vanskelig å si. Det vil nok påvirke oss i hele 2022 og kanskje også inn i 2023, sier Håøy.

– Vi har imidlertid en viss fleksibilitet i våre prosjekter, og det gjør at vi kan jobbe med andre prosjekter når noen stopper opp. Vi leverer på våre forpliktelser, men gjør strengere prioriteringer på hvilke nye kontrakter vi går etter.

Den økte ledetiden på flere prosjekter tar selskapet nå forbehold om når de skriver nye kontrakter, hevder Håøy.

– Dette kan medføre at vi mister noen kontrakter. Vi er bekymret for fremtiden, og det er nok en bekymring vi deler med de fleste bransjer som er avhengig av logistikk, råvarer og komponenter, sier han.

Les også

Krigsfrykt sendte Kongsberg-aksjen opp

Økt krigsfrykt sendte europeiske børser i minus, og Kongsberg Gruppen i pluss. – Det blir ikke kutt i forsvarsbudsjettene nå, sier Pareto-analytiker Kenneth Sivertsen. 

Økt ordrereserve

I første kvartal hadde Kongsberg Gruppen inntekter på 7 milliarder kroner, opp fra 6,4 milliarder for ett år siden. 

Samtidig fortsetter ordrereserven å økte, fra 36,9 milliarder etter første kvartal i fjor til nå 49,9 milliarder kroner.

– Selv om vi ser en del skjær i sjøen, så mener jeg vi levere et dønn solid kvartal. Våre operasjoner går i stor grad som planlagt, sier Håøy.

– Av vår ordrereserve på nesten 50 milliarder kroner skal 17,3 milliarder leveres i løpet av 2022. Dette gir en ordredekning som er 2,7 milliarder kroner høyere enn den var ved utgangen av første kvartal 2021. Totalt sett forventer vi fortsatt vekst i driftsinntektene og er i rute til å nå ambisjonene for 2022, legger han til.

– Merker dere økt aktivitet i forsvarsdivisjonen som følge av krigen i Ukraina?

– Alt som har med forsvar og sikkerhet har fått større oppmerksomhet den seneste tiden, og vi ser at mange europeiske land øker forsvarsbudsjettene sine. Det er en naturlig konsekvens av det forferdelige som nå pågår i Ukraina. Så får vi se om dette på sikt materialisere seg i nye kontrakter for oss, sier Håøy.

Les også

Pandemidobling for Kongsberg Gruppen

Kongsberg Gruppen har doblet driftsresultatet gjennom pandemien. Nå skal en rekordhøy ordrereserve sikre videre vekst.