Tror ikke på norsk dobbeltheving

Troen på en dobbeltheving fra Norges Bank har steget, men selv etter økt press på bedriftene, tror ikke Kjersti Haugland at Norges Bank bør heve dobbelt nå.

PublisertPubl. 14. juni 2022 10:47 | OppdatertOppd. 14. juni 2022 13:48
Article lead
Venter kvartinger: Sjeføkonom Kjersti Haugland (i midten) mener at sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Norges Bank bør holde seg til planen med en kvarting hvert kvartal. Foto: Are Haram

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk tror at veksten vil avta utover høsten. Grunnen er særlig at kapasiteten er sprengt. Både arbeidskraft og innsatsvarer er mangelvare, og demper vekstpotensialet. Bedriftene peker også på den høye inflasjonen, og på at Ukraina-krigen gir økt usikkerhet.

Syv av ti bedrifter har kapasitetsbegrensninger. Så sprengt kapasitet har ikke bedriftene hatt siden 2007.

Bedriftene har justert opp sitt anslag for årets lønnsvekst, men bare beskjedent, fra 3,7 til 3,9 prosent.

Bedriftene opplyser om den sterkeste prisveksten som er målt siden Regionalt nettverk ble innført, og venter at prisveksten vil tilta ytterligere.

Forventer dobbel

Etter uventet høy norsk inflasjon i forrige uke, har troen på en dobbeltheving fra Norges Bank ved kommende ukes rentemøte økt. Etter de norske inflasjonstallene har også amerikansk inflasjon overrasket klart på oppsiden, og markedene priser nå inn en renteheving på 75 basispunkter fra Fed onsdag.

– Jeg tror Norges Bank fortsatt bør gå stegvis frem, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets, selv om hun erkjenner at presset blant bedriftene har økt.

– Etter inflasjonstallene i forrige uke har vi fremskyndet renteoppgangen betraktelig i våre prognoser. Vi venter nå en heving ved hvert rentemøte til mars neste år. Deretter kommer en siste renteheving i juni, før Norges Bank stopper opp, tror hun.

– I markedet prises det nå inn en betraktelig sannsynlighet for at Norges Bank hever med 50 basispunkter nå. Markedsprisingen ligger i overkant av 30 basispunkter for alle rentemøtene til jul, konstaterer hun.

– Men Regionalt nettverk-rapporten støtter oppunder at Norges Bank kan gå mer gradvis frem, mener hun.

– Effektivt rentevåpen

Hovedgrunnen er at Norges Bank, i Hauglands øyne, trolig er den sentralbanken i verden med mest effektivt rentevåpen i og med den høye gjeldsgraden og at nesten alle husholdninger har flytende rente.

– Kapasitetsutnyttelsen stiger videre, og bedriftene indikerer fortsatte prisøkninger, men de venter også at renteoppgangen vil dempe etterspørselen. Det har de grunn til, med det kraftfulle norske rentevåpenet med tungt belånte husholdninger med flytende rente.

– Hvis Fed slår til med 75 basispunker onsdag, vil det påvirke hva Norges Bank bør gjøre?

– Nei. USA har et ekstremt inflasjonstrykk og et ekstremt opphetet arbeidsmarked og er ekstremt sent ute. Norges Bank har et mindre inflasjonsproblem, og mye av inflasjonen skyldes blant annet den voldsomme stimulansen USA har tilført gjennom pandemien. Opphavet bak mye av inflasjonen i Norge er importert, mens USA er i kjernen av hvorfor vi er der vi er i dag.

Haugland viser også til den høye andelen med fastrente i USA.

– Det gjør rentevåpenet mindre effektivt når husholdninger har opptil 30 år med fast rente foran seg. Fordi renteeffekten er uklar og litt puslete, må de heve raskere og mer enn vi hadde tenkt, sier hun.

– Norges Bank har full visshet om at de har norsk økonomi, i hvert fall husholdningenes etterspørsel, i sin hule hånd.

Boligpriser ingen faktor

Haugland mener det er vanskelig å se tegn på at den norske renteoppgangen allerede har kjølt ned husholdningene.

– Varehandelen er dempet, men det er som forventet fordi vi vrir tilbake fra varer til tjenester. Vi har betalingsdata, men der er det vanskelig å skille prisutslag fra volumutslag. Husholdningenes tillit har falt mye, men det er for tidlig å si hvordan etterspørselen faktisk har endret seg.

Haugland mener imidlertid at det vil være feil å si at den fortsatte boligprisveksten viser at rentene ikke har effekt.

– Prisene øker fortsatt mye, men her er tilbudssiden den viktigste grunnen. Avhendingsloven gjør at det er færre boliger på markedet, og det overdøver effekten av at renten øker.