Hvis du har lyst til å utfordre deg selv og din egen tålmodighet, burde du prøve noe utenfor boksen.
Kanskje du skulle vie livet ditt til å starte opp ny gruvevirksomhet i Norge?
Øystein Rushfeldt i mineralselskapet Nussir har gjort det.
Siden 2008 har han jobbet for å realisere drømmen om å etablere den første nye gruven i Norge i moderne tid. Den planlagte kobbergruven ligger i Kvalsund, midt mellom Alta og Hammerfest i Finnmark.
Rushfeldt har levd på ned mot 100.000 kroner i året. Hos en kamerat i Alta leier han et rom på ti kvadratmeter, med seng og klesskap.
Som belønning har han han fått motstand fra sameting og miljøbevegelse, og en labyrint av en søknadsprosess.
Ivar Fossum i Nordic Mining er samme typen. Selskapets gruveprosjekt ved Førdefjorden har til hensikt å utvinne rutil og granat. Det er mineraler som inngår i haugevis av produkter vi som forbrukere tar for gitt.
Men så langt har det vært mye venting, mange utsettelser og lite rutil.
Om boken
«Ikke i mitt nabolag. Hvordan NIMBY-saker utfordrer det norske demokratiet»
av Elisabeth Gammelsæter.
Frekk forlag.
297 sider.
20 år i mineralnæringen
«Samfunnet trenger mineraler» og «Vi trenger kraft og energi» er titler på noen av kapitlene i boken til Elisabeth Gammelsæter.
Hun har jobbet for å fremme norsk mineralnæring i 20 år, i elleve av dem som generalsekretær i Norsk Bergindustri.
I boken reflekterer hun over følgende dilemma: Samfunnet trenger sluttproduktene, men folk liker ikke de lokale effektene og vil ikke ha slike prosjekter nær seg.
Det gjelder kraftverk, det gjelder pukkverk og det gjelder andre typer inngrep i mer eller mindre uberørt natur.
Denne typen inngrep er det noen som tjener på, mens det går ut over andre.
Det er lett å forstå motstand mot giftdumping og monstermaster eller slagord som «La elva leve» og «Vi trenger å redde fjordene».
Men det finnes andre aspekter som ikke verneinteressene nevner.
Løsmasser fra områder med gruvevirksomhet ville antagelig ha havnet i fjorden uansett, fordi elva ville ha vasket dem ut. Gruvevirksomheten setter bare fart på naturens egen prosess.
Kraftledninger trengs dessuten for å binde landet sammen, strømmessig. Konsekvensen av manglende overføringskapasitet gir rådyr strøm i Sør-Norge, mens Nord-Norge slipper unna.
Vår mening
+ Nyttige påminnelser om at upopulære industriprosjekter noen ganger er nødvendige.
+ Trekker linjene til hvordan demokratiet skal håndtere slike vanskelige spørsmål.
+ Har gjort selvstendig arbeid ved å gå gjennom gamle konflikter på nytt og snakke med personer som var involvert, både på verne- og industrisiden.
- Bærer tidvis preg av å være en håndbok for utbyggere, med lærdommer i stikkordsform for hvert kapittel.
Et nei har også konsekvenser
Forfatterens metode er å gå gjennom rundt tolv såkalte Nimby-saker, altså saker der den røde tråden er NIMBY, Not in my back yard.
Nussirs planlagte kobbergruve i Finnmark får ett kapittel, Alta-kraftverket får et annet.
«Deler av min motivasjon bak å skrive denne boka er nettopp å vise at vi må ha respekt for de ulike ståstedene, og at vi kan lære av hverandre», skriver Gammelsæter.
Én ting er å si nei til utbygging. Men også dét er en beslutning som har konsekvenser, skriver hun.
Skal vi kjøpe mineralene fra Kongo i stedet? Skal det være umulig for vanlige folk å bo mellom Drammen og Lillestrøm fordi eplehagene skal bevares for enhver pris?
Gammelsæter skriver at samfunnet må kunne adressere komplekse problemstillinger, selv om det er ubehagelig. Vi kan ikke alltid lytte til protestene, selv om det er de som roper høyest.
Det er en nyttig påminnelse, og denne boken leverer slike huskelapper på rekke og rad.
