Rentetoppen nås i november:– Inflasjonen snart mye lavere
Kostnadsveksten vil fortsette, men bedriftene kan ikke lenger velte alt videre på kundene, tror Frank Jullum. Det gir raskt fall i inflasjonen og rentekutt i 2023.


Ved rentemøtet i september varslet Norges Bank nok en renteheving i november, og at det totalt kommer 75 basispunkter til før mars 2023.
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank tror ikke at Norges Bank vil klare å gjennomføre mer enn en renteheving på 25 basispunkter i november før rentetoppen er nådd.
– I november vil Norges Bank varsle at det mest sannsynlig går mot renteheving også i desember, tror Jullum.
– Men den hevingen blir skrotet når Norges Bank får regionalt nettverk noen uker før desembermøtet.
Omtrent ett år senere, mot slutten av 2023, kan Norges Bank komme med det første rentekuttet.
– Da har de sett en så kraftig vekstbrems at inflasjonen synker. Dette er den best varslede resesjonen i historien, mener Jullum.
– Alle er enige om at det går mot en resesjon, både Norges Bank, SSB og de andre bankene. Uenigheten går på hvor fort det går og hvor stramt arbeidsmarkedet blir og dermed hvor lønnsveksten havner. Det er der vi skiller oss fra andre, og særlig Norges Bank.
Slutt på overveltning
Nøkkelen ligger i bedriftenes evne til å velte økte kostnader over på prisene.
– Inflasjonen til nå har vært høyere enn vi ventet fordi bedriftene har kunnet velte mye av kostnadene videre. Nå begynner vi å se anekdotisk, blant annet fra varehandelen, at de som solgte mest under pandemien begynner å brenne inne med varelagre.
Også Norges Banks regionale nettverk viser at bedriftene står overfor langt svakere etterspørsel.
Norges Bank legger til grunn at kostnadsveksten vil forbli høy, at disse kostnadene vil veltes videre på sluttprisene, slik at inflasjonen holder seg høy, og at arbeidstakerne vil kreve kompensasjon for den økte inflasjonen.
– Men vi tror at lønns- og prisspiralen brytes. Da blir lønnsomheten i bedriftene svakere, og de må kutte kostnader, blant annet gjennom redusert arbeidsstyrke, sier Jullum.
Danske Banks prognoser
| 2022 | 2023 | |
| Fastlands-BNP | 2,8 (-0,8) | 0,9 (-0,7) |
| Privat konsum | 4,6 (-2,1) | 0,9 (-1,6) |
| Registrert ledighet | 1,8 | 2,4 (0,3) |
| KPI | 5,5 (0,9) | 3,4 (1,4) |
Prosent (endring fra forrige prognose). Kilde: Danske Bank |
Han tror at arbeidstakerne allerede til våren kan ha fått svakere kort på hånden når de vil kreve kompensasjon for inflasjonen. Derfor venter han rundt et halvt prosentpoeng lavere lønnsvekst enn Norges Bank i 2023, altså like over 4 prosent. og rundt 1 prosentpoeng under Norges Bank-anslaget i 2024, rundt 3,5 prosent.
OBS! Langrentene truer
Omslaget skyldes langt fra bare norske forhold.
– Vi vil ha et helt annet globalt bilde når vi nærmer oss jul.
Jullum er særlig spent på hvordan de økte langrentene slår ut i bolig- og eiendomspriser og på andre aktiva.
– Denne resesjonen skiller seg fra andre resesjoner, ved at vi på toppen har en koordinert renteoppgang fra omtrent samtlige sentralbanker. I andre resesjoner har pengepolitikken gjerne støttet oppunder formuesverdiene.
Foruten «vanlige» effekter via lavere formuesverdier, ser Jullum en fare for store systemutslag.
I utgangspunktet tror Jullum på en årsvekst i boligprisene på 5 prosent i år og minus 2 prosent neste år.
– Men det er stor fare for et større fall i boligprisene og prisene på næringseiendom og andre aktiva. Hvis boligprisene faller mye, bankene må stramme til på grunn av tap og brutte belåningskrav tvinger gjennom salg av næringseiendom, da er jeg usikker på effektene.
Lønnsveksten avgjør
Jullum ser også et potensial for at det kan gå bedre enn i hans resesjonsvarsel:
– Ja, om man klarer å få ned inflasjonen uten å gå veien om resesjon. Det ville kreve at man får ned lønnsveksten uten at man går veien om høyere ledighet. Det skal veldig mye til for å oppnå dette, men Norge ligger trolig best an på grunn av det sentraliserte lønnsoppgjøret, tror Jullum.
– Våre prognoser for Norge ligner veldig på prognosene for øvrige Norden, eurosonen og andre områder. Alle steder må man skape en resesjon for å få ned lønnsveksten for å få ned inflasjonen. Alle disse stedene venter vi en resesjon om tre til 12 måneder, men om noen skulle klare å få ned lønnsveksten uten å gå via høyere ledighet, ligger Norge best an.