– Vi har aldri før hatt et større fall i rentedifferansen mellom Norge og utlandet enn de siste 5–6 ukene, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
På toppen, 23. august, lå norsk 2-årig swap-rente på 3,93 prosent. Da var gjennomsnittet av tilsvarende renter for USA, Storbritannia, eurosonen og Sverige på 2,37 prosent, altså drøyt halvannet prosentpoeng lavere.
– Markedet ventet implisitt at Norges Bank ville ha 1,5 prosentpoeng høyere styringsrente enn handelspartnerne, sier Andreassen.
Ned halvannet prosentpoeng
En drøy måned senere, 27, september, var den norske renten sunket til 2,78 prosent, mens handelspartnerne hadde steget til 2,62 prosent.
– På en måned var rentedifferansen krympet til bare 16 basispunkter, nesten halvannet prosentpoeng ned.
Den siste drøye uken har norske renter fortsatt ned, mens den utenlandske renteoppgangen har snudd til et lite fall, uten at det rokker ved Andreassens konklusjon:
– Vi har aldri før sett et slikt fall i rentedifferansen.
– Bøyde ikke av
– Hva utløste dette fallet?
– Tidligere hadde markedet helt feil oppfatning av hvor stort inflasjonsproblemet ville bli i Norge, men Norges Bank bøyde ikke av.
– Bøyde ikke av ved å la renteforventningene styre styringsrenten?
– Ja. Samtidig var renteforventningene ute for lave. Så ble de for høye, før de nå har falt litt igjen.
Frem til august fulgte norske rentesvingninger tett på svingningene i utenlandske renter.
– Men i slutten av august slapp denne koblingen. Og det har skjedd uten noen dramatisk norsk begivenhet. Vi har ikke hatt noen Lehman-lignende nyhet eller annen dramatikk.
For stor lønnsfrykt
Andreassen understreker at det norske rentefallet i seg selv ikke er det spektakulære.
– Det spektakulære ligger i at den tette koblingen til renter ute er brutt.
Selv tror Andreassen at oppgangen i norske renter frem til august skyldtes utenlandske aktører.
– De ser gjerne på mange land under ett, og fryktet høy lønnsvekst og inflasjon. Så viser data at frykten for at lønnsveksten skulle ta av ikke var godt begrunnet.
Forklarer ikke NOK-svekkelsen
– Når norske renter beveger seg mer uavhengig av utenlandske, betyr det at det er bedre grunnlag for å føre en selvstendig norsk pengepolitikk?
– Det er det alltid. Men kronesvekkelsen på 3 prosent i september skyldes primært andre forhold enn at rentedifferansen har kommet inn. Børsuroen og fallet i oljeprisen betyr mer, sier Andreassen.
– De som fryktet at Norges Bank ville sende kronekursen til himmels da de varslet renteoppgang før alle andre, tok feil. Og de som frykter at Norges Bank nå, med mindre aggressiv rentesetting, vil svekke kronen ser ut til å ta feil.
– Skyldes det norske rentefallet mest frykt for en kraftig norsk resesjon eller redusert frykt for en høy norsk inflasjon?
– Det skyldes mest at frykten for inflasjonen var for stor. Nå ser det ut som denne frykten har roet seg til et mer «fair» nivå.
