Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) brukte morgentimene torsdag til å presentere sitt første hele statsbudsjett. Og resten av dagen på å svare på hvordan han klarer å påstå at dette er et stramt budsjett, som vil bidra til å hindre økte renter.
Å hindre økte renter har vært et hovedformål Vedum har vist til helt fra hans regnestykker i vår, som skulle vise at folk flest har fått det bedre økonomisk i 2022. Dette var også hovedbegrunnelsen han ga for et par uker siden, da han pekte på 100 milliarder kroner i økte utgifter som måtte dekkes inn i 2023-budsjettet.
Sprikende indikatorer
De store budsjettallene spriker når det gjelder budsjettets betydning for økonomien. Oljepengebruken, målt ved strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd (SOBU), går ned. Dermed går uttaket fra Oljefondet ned fra 2,6 til 2,5 prosent, målt på samme måte.
Her har imidlertid Finansdepartementet korrigert for effektene av årets høye strømpriser. Disse korrigeringene alene forklarer hele nedgangen i SOBU- og Oljefondstallene.
Budsjettets direkte virkning på aktiviteten (som er noe annet enn hvor mye oljepenger som brukes) er at aktiviteten trekkes ned tilsvarende 0,6 prosent av BNP. Til sammenligning ventet Norges Bank at denne indikatoren ville synke til 1,7 prosent.
– Demper offentlig andel
– Ditt budsjettforslag har langt mindre innstramming enn Norges Bank la til grunn ved sin siste renteheving. Hva er det her som hindrer Norges Bank i å heve renten enda mer?
– Du må se på helheten, sier Vedum til Finansavisen.
– Norges Bank har lagt til grunn en høyere oljepengebruk i 2022 enn det blir. Dermed er deres utgangspunkt også høyere. Budsjettimpulsen Norges Bank bruker og den vi legger frem er dermed ikke direkte sammenlignbare.
– Du har, med margin, de mest optimistiske prognosene for norsk økonomi av alle, samtidig som du legger opp til mindre innstramming enn Norges Bank ventet. Hva er det da, som skal hindre at renten kan bli presset opp?
– Vi har laget våre anslag, men det viktigste er de reelle politiske prioriteringene. Vi tar oljepengebruken ned, ikke opp. Vi demper offentlig andel av BNP.
Uenig med departementet
Finansdepartementet har imidlertid også brukt velkjente økonomimodeller for å anslå om budsjettet trekker aktiviteten opp eller ned.
– Ditt eget departements modellberegninger tilsier at budsjettet ikke er innstrammende, men nøytralt eller til og med svakt ekspansivt?
– Modellberegningene er bare en del av bildet. Hovedindikatoren på om budsjettet er innstrammende eller ikke er oljepengebruken, som går ned, sier Vedum.
Foreslåtte skatteendringer
|
2023-effekt |
| Inntektsskatt personer |
−1,2 |
| Formuesskatt |
2 |
| Næringsbeskatning |
41,2 |
| Klima, miljø og bil |
1,6 |
| Moms |
1,4 |
| Andre avgifter |
1,1 |
| Totalt |
46,1 |
Mrd. kr. Kilde: Finansdepartementet |
– Det hagler med skatteforslag. Hvor mye bidrar skatteendringer totalt sett med og hvor mye bidrar dine kuttforslag totalt sett med til balansen for 2023?
– Det har jeg ikke noe tall på akkurat nå. Det er mye som skjer typisk innenfor forsvaret, nettopp fordi man skal prioritere nettopp forsvaret. Man gjør prioriteringer innenfor Justisdepartementet og mange små og store prioriteringer i nesten alle budsjetter. Andelen offentlig sektor utgjør av BNP går ned.
– Fra pandemiårene, ja?
– Det går ned i motsetning til hva det gjorde år etter år under Høyre. Da gikk det jo opp i snitt cirka 2,5 prosent.
SV-invitt?
– Inngrepet på de fleste skatteforslagene kommer litt over midten, ikke på de virkelig høye inntektene og formuene. Er dette en åpenbar invitt til forhandlingene med SV?
– Nivået på formuesskatten var det vi varslet i Hurdalsplattformen og det er de grepene vi har gjennomført.
– I det du kaller et stramt budsjett har du plass til skipstunnel på Stad, kutt i dieselavgiften, og gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark. Er dette et budsjett som tar fra byene og gir til landsbygda?
– Dette er et budsjett som ser hele Norge. Alle må ha sett hvor viktig det er når vi er et naboområde til Russland at vi er tilstede og har befolkning til stede. Det er enorme olje- og gassressurser og fiskeriressurser som alle i Norge har glede av. Da må vi også være tilstede og ha befolkning der.
– Selv som Senterparti-leder, så vil du ikke skryte på deg at omfordeler fra byene til bygdene?
– Vi må prioritere begge deler, både by og bygd. Dette går ikke på bekostning av andre.
