Etter konsumpristallene for september virker Finansdepartementets økonomiske anslag for 2023 temmelig urealistiske. Total inflasjon økte kraftig, til 6,9 prosent, mens kjerneinflasjonen også klart overgikk forventningene og økte til 5,3 prosent.
Der SSB venter en KPI-vekst på 3,5 og KPI-JAE på 3,3 i 2023, venter Norges Bank 4,5 og 4,8 prosent. Avstanden er stor ned til Finansdepartementets anslag på 2,8 prosent KPI-vekst og 3,1 prosent kjerneinflasjon.
– Dette var en bred oppgang i inflasjonen. Inflasjonen er nå omtrent like høy for norske og importerte varer og mellom varer og tjenester, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
– Derfor begynner man nå å lure på om Norges Bank kommer med en dobbeltheving til ved rentemøtet i november. Det er en åpenbar risiko med tall som disse, mener Hov.
– Kan stige raskt
Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank viser til at 80 prosent av varene i konsumpriskurven nå har over 2 prosent prisvekst.
Martinsen tror vi vil få kjerneinflasjon på minst 5 prosent også ved de gjenværende månedene av året, og trolig inn i 2023.
– Norges Banks rentebane hinter om en renteheving på 25 basispunkter i november, men Norges Bank er ikke tydelig på hvor stor rentehevingen vil bli. Vi har ikke nådd rentetoppen, som Norges Bank har tallfestet til 3,11 prosent, så renten kan stige mye herfra, tror han.
Og hvis renten heves enda mer, vil det trekke veksten ned.
– Den høye inflasjonen tilsier raskere og høyere renteoppgang og dermed svakere vekst, som igjen betyr økte utgifter og reduserte inntekter over statsbudsjettet neste år, altså at budsjettet blir noe mer ekspansivt.
Stimulerende budsjett
Martinsen mener at budsjettet heller er nøytralt enn innstrammende.
– I budsjettforslaget foreslås en betydelig omfordeling, som det kan være riktig å gjøre ut fra ønske om en annen fordeling, men dette bidrar også til økt etterspørsel, sier han.
– En krone ekstra til personer med normal lønn gir større forbruksøkning enn en krone ekstra til noen med høy lønn. Dette gjør at statsbudsjettets bidrag til samlet etterspørsel er større enn de grove indikatorene tilsier, mener han.
Det samme gjelder, ifølge økonomisk teori, om man finansierer økte offentlige utgifter ved skatteøkninger. I budsjettforslaget hentes det inn 46 milliarder kroner i økte skatter, som brukes til å holde aktiviteten oppe i offentlig sektor.
I tillegg til effektene via omfordelingen og økt samlet etterspørsel, peker Martinsen på direkte kostnadsdrivende effekter i statsbudsjettet, som den økte arbeidsgiveravgiften:
– Forslaget om økt arbeidsgiveravgift gjør i seg selv at kostnadene øker, slik at bedriftene må øke sine priser for å forsvare marginene.
– I hvert fall ikke innstrammende
– Øker inflasjonspresset, og dermed faren for ekstra rentehevinger, fordi regjeringen har lagt frem et uventet ekspansivt statsbudsjett for 2023?
– Budsjettet er i hvert fall ikke innstrammende, mener Hov, som venter at kjerneinflasjonen vil stige videre i oktober.
– Hvordan ser da Finansdepartementets prognoser for blant annet inflasjonen ut?
– Det er ikke mange som tror på dem, og det gjør ikke vi heller. Vi tror hverken på prognosene for vekst, ledighet eller inflasjon. De bærer preg av en helt annen optimisme enn vi ser av tilbakemeldingene fra næringslivet, mener Hov, som blant annet baserer seg på Norges Banks regionale nettverk.
– Optimalt i dagens situasjon?
– Om du fjerner korrigeringen for strømprisene som Finansdepartementet bruker, er budsjettene for 2022 og 2023 samlet noe mindre kontraktive enn Norges Bank har sett for seg.
Hov viser også at til at Finansdepartementets modellberegninger viser at budsjettet ikke er kontraktivt, slik finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) hevder, men omtrent nøytralt.
– Man kan lure på om det er optimalt i dagens situasjon, med press i økonomien og inflasjonen på vei opp.
– Trekker budsjettet inflasjonen opp også fordi skatteøkninger går til høy offentlig aktivitet, en balansert budsjettendring?
– Budsjettet ville virket mer innstrammende om mer av innstrammingen ble tatt i offentlig sektor. Og budsjettet burde vært mer innstrammende.
Hov viser til SSBs alternativberegninger fra september, som viser hvordan 10 milliarder kroner ekstra hadde virket om det gikk til skattelette i stedet for økt offentlig aktivitet. Der skattelette ikke øker presset og rentene i det hele tatt, ville økt offentlig aktivitet økt presset og rentenivået noe.
