ESB hevet torsdag styringsrenten med 75 basispunkter til 2,00 prosent, fullstendig som ventet. Dette var andre trippelheving på rad.
ESB varsler også videre rentehevinger, uten å tall- eller tidfeste disse. Fortsatt heter det at disse beslutningene vil være dataavhengige og fattes ved hvert enkelt møte.
ESB-sjef Christine Lagarde kom likevel med et lite signal: Ved de foregående rentemøtene har hun og ESB varslet flere rentehevinger «over flere kommende rentemøter». Denne henvisningen er nå borte.
Dette styrker sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets i troen på at ESB tar en pause etter å ha hevet renten videre med 50 basispunkter i desember.
«Det tyder på at ESB mener at renten nærmer seg hva sentralbanken oppfatter som et nøytralt nivå», skriver Haugland i en kommentar.
Dette er også oppfatningen i rentemarkedet. Der sank umiddelbart renteprisingen omtrent 25 basispunkter. Nå priser markedet inn en rentetopp nær 2,70 prosent, ifølge porteføljeforvalter Konstantin Veit i Pimco.
– Mindre haukete
Haugland oppfatter at ESBs tone generelt er noe mindre haukete enn ved de foregående rentemøtene.
Et eksempel er Lagardes mange henvisninger til at ESB ved å ha hevet renten med 200 basispunkter på tre rentemøter «har gjort betydelige fremskritt» i å trekke tilbake den pengepolitiske stimulansen.
«Etter en pause under den ventede resesjonen i vinter, tror vi at renten heves videre til 2,50 prosent høsten 2023», konkluderer Haugland.
Dyrere likviditet
På forhånd var det spekulasjoner om ESB ville stramme inn også utover rentehevingen. Den ene av to mulige innstramminger kom: Renten i TLTRO-ordningen blir hevet. Frem til nå har europeiske banker kunnet låne under TLTRO til en lavere rente enn de oppnår på sine innskudd i ESB. Grunnen er at ESB har hevet styringsrenten raskere enn forutsatt da den nåværende TLTRO-pakken ble lansert. Fra 23. november vil TLTRO-renten settes likt med innskuddsrenten.
Derimot diskuterte ESB ikke om obligasjoner som forfaller under de store kvantitative lettelses-pakkene APP og PEPP snart ikke lenger skal reinvesteres.
Det vil komme en drøfting i desember, varslet imidlertid Lagarde. Etter en slik drøfting, vil det bli fattet et vedtak, tidligst ved første rentemøte i 2023. Deretter vil det ta tid å iverksette selve innstrammingen, som i seg selv vil være veldig gradvis ved at det kun er reinvestering ved forfall som kuttes ut.
– Gjør hva vi må gjøre
Under pressekonferansen ble Lagarde spurt om hun var komfortabel med forventningen om at dette var den siste trippelhevingen. Lagarde gjentok mantraet fra de siste rentemøtene, om at ESB ikke ønsker å guide forventningene nå.
– Har vi fullført jobben? Nei, det gjenstår fortsatt mye, sa hun.
Lagarde understreket også at renten kan måtte settes høyere enn hva ESB trolig oppfatter som nøytralt nivå, omtrent 2,00 prosent, som også er nivået nå.
– En nøytral rente er kanskje ikke tilstrekkelig til å sikre at vi når tilbake til inflasjonsmålet.
Flere EU-ledere, sist den nye italienske statsministeren Giorgia Meloni, har kritisert ESB for å føre en pengepolitikk som sender hele eurosonen inn i en resesjon.
– Vi gjør det vi må gjøre. Vi fokuserer på vårt mandat, som er å sikre prisstabilitet, svarte Lagarde torsdag.
