Prisingen av børsnoterte vekstselskaper har dundret ned i år, i takt med stadig høyere renter, skyhøy inflasjon, kraftige pengepolitiske innstramminger og forverrede økonomiske utsikter.
Det råtne børsklimaet har også ført til bråstopp i noteringer i Oslo. Etter 122 noteringer i løpet av 2020 og 2021 – altså like mange noteringer som de ni foregående årene – er det foreløpig blitt gjort 14 noteringer i år.
Fem selskaper er samtidig strøket fra Børsen som følge av oppkjøp: programvareselskapene Mercell, House of Control, Ørn Software, EcoOnline og Magnus Carlsens sjakkselskap, Play Magnus Group.
I tillegg har selskaper som blant andre medieovervåkningsselskapet Meltwater og plastgjenvinningsselskapet Quantafuel igangsatt «strategiske vurderinger».
Oppkjøpsfond med tørt krutt
– Betalingsviljen for vekstselskaper er blitt betydelig lavere på børs, og vi opplever at prisingen i det private markedet pr. dags dato er høyere, men den har definitivt falt den også, sier investment banking-sjef Petter J. Hagen i meglerhuset Carnegie.
– Oppkjøpsfondene har mye tørt krutt, og mange industrielle kjøpere har sterke balanser. Derfor har du sett, og kommer til å se, selskaper som blir tatt av børs.
Hagen peker også på at en del selskaper har fått kjenne på noen av ulempene ved å være børsnotert, eksempelvis det kortsiktige fokuset på kvartalstall og det generelle innsynet som følger av å være på børs.
Interessen er primært for selskaper som allerede er lønnsomme, men der prisingen har kommet betydelig ned på børs Petter J. Hagen, Carnegie
– I et tøffere kapitalmarked er det naturlig at noen selskaper heller ønsker arbeidsro og eiere med mer tålmodighet utenfor børs, sier han.
Selv har Carnegie lagt merke til en sterk interesse blant kjøpere for å se på såkalte PTO-muligheter (Public Tender Offer), altså oppkjøpsbud, men Hagen ønsker ikke å tallfeste interessen.
– Interessen er primært for selskaper som allerede er lønnsomme, men der prisingen har kommet betydelig ned på børs.
Høy tech-interesse
Partner Hedvig Bugge Reiersen i Wikborg Rein viser til at det i hele år er blitt spådd at det er aktører som står klare for å plukke opp mange selskaper på Euronext Growth, men at det var først før sommeren spådommen slo inn.
– Det begynte før sommeren med Viking Venture-selskapene, og den aktiviteten fortsetter. Jeg tror dette vil fortsette å holde seg oppe fremover, sier hun.
MARKANT ØKNING I INTERESSE: Partner Hedvig Bugge Reiersen i Wikborg Rein er involvert i flere prosesser med å ta selskaper av børs. Foto: Ivaán Kverme
Programvareinvestoren Viking Venture i Trondheim dro programvareselskapene Mercell, Ørn Software, House of Control og EcoOnline på børs. EcoOnline-aksjene til investoren ble solgt på tampen av fjoråret, mens eierandelene i de øvrige selskapene ble solgt i forbindelse med oppkjøpene.
Advokatfirmaet har også kjent på en markant økning i interessen for å ta selskaper av børs, og er selv involvert i «mange prosesser», ifølge partneren.
– Det er gjerne tech-selskaper som er de aller første som kjenner på at de ikke får lånt penger når renten går opp og prisen går ned, som jeg tenker bare blir forsterket av den nye arbeidsgiveravgiften, sier hun.
– Er det i tech-selskaper dere merker størst interesse?
– Det er interessen vi har sett nå, men jeg tror ikke det nødvendigvis vil begrense seg til teknologi. Dette kommer til å skje med flere selskaper på Euronext Growth, sier hun.
Lav norsk kronekurs, kombinert med en villet politikk der norske eiermiljøer presses ut av landet, skaper gode tider for utenlandske kjøpere Petter J. Hagen, Carnegie
Norge speiler gjerne aktiviteten til større markeder. I USA har dollarbeløpene oppkjøpsselskapene har brukt på å ta selskaper av børs steget med 40 prosent i år mot i fjor, ifølge Reiersen.
– Når private equity-selskaper med midler kobles på med et ønske om å bruke dette, med så mange selskaper som vil ha behov for finansiering, tenker jeg at det er fair å spå at aktiviteten vil bli veldig høy.
Eiere viser interesse
Et kjennetegn på mange av selskapene som ble kastet på børs i løpet av 2020 og 2021, er at det er selskaper med lav inntjening som er tidlig i kommersialiseringsfasen. Et utfordrende aksje- og obligasjonsmarked og restriktive lånebanker gjør det imidlertid vanskelig å finansiere den videre utviklingen.
Ofte er det bare de mindre vekstselskapene som er sterkt støttet av eksisterende aksjonærer som lykkes med å hente kapital, ifølge sjef for egenkapitaltransaksjoner i Carnegie, Stefan Schander Slemdal.
– Investorene sitter stort sett i selskapene de allerede er investert i, og mange er også støttende i påfølgende kapitalinnhentinger, men det er få som ønsker å gi inn i nye selskaper på jakt etter kapital, med mindre de har tidligere vært involvert, sier han, og fortsetter:
– Mange vekstselskaper med kapitalbehov sitter med en blanding av langsiktige, støttende eiere og eiere som egentlig ønsker seg ut, i tillegg til å ha begrenset interesse fra nye investorer.
– Den typiske emisjonen i et vekstselskap i disse dager er fundamentert på eksisterende aksjonærer. Det er kanskje noen nye investorer i tillegg, men gitt betydningen av eksisterende eiere, er det veldig vanskelig for selskaper uten en sterk aksjonærbase å hente kapital. Det er de selskapene som har det vanskeligst akkurat nå.
Svak krone
Petter J. Hagen i Carnegie sier videre at man også har sett at store valutautslag har påvirket transaksjonsaktiviteten.
– Lav norsk kronekurs, kombinert med en villet politikk der norske eiermiljøer presses ut av landet, skaper gode tider for utenlandske kjøpere. Et selskap med inntekter og kostnader i norske kroner vil, sett fra utlandet, fortsatt handle på de samme multiplene selv om kronen faller.
– Men den implisitte valutaeksponeringen du tar ved å kjøpe et selskap fra et dollarfond blir plutselig ganske attraktivt.
Amerikanske Thoma Bravos oppkjøp av Mercell er et mulig eksempel, men britiske Apax Partners kan også ha gjort et kupp ved å kjøpe Ørn Software. Oppkjøpsfondene har med andre ord nok et incentiv til å ta en titt på norske selskaper.
– Dollar-kjøperen bruker mindre dollar på oppkjøpet, og når den igjen skal selge om noen år, kan valutaene ha normalisert seg. Det gjør at det kan være et godt tidspunkt å ta den valutarisikoen på, sier Hagen.
