Forslaget i statsbudsjettet om ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent på inntekter over 750.000 kroner rammer langt fra likt.
Bransjen som mest av alle vil merke den ekstra avgiften er oljenæringen, viser tall fra SSB. Her har 60 prosent av de ansatte høyere lønn enn den nye grensen.
En bransje som knapt vil merke noe i det hele tatt er hotell og restaurantbransjen. I 2021 var det bare 1,3 prosent av de ansatte der som mottok over 750.000 kroner i lønnsutbetalinger. Trolig vil effekten for 2023 være langt større for hotell og restaurant, for deler av 2021 var fortsatt preget av nedstengninger og corona-restriksjoner.
Rammer hver tiende
Totalt ville avgiften, hvis den var ilagt i 2021 rammet 10,5 prosent av jobbene. SSB understreker at noe færre personer ville vært omfattet, fordi noen har flere jobber. I tillegg til at enkelte bransjer var hardt rammet av pandemien, vil antallet som berøres i 2023 være høyere også fordi det har vært gitt rundt 6–7 prosent i gjennomsnittlig lønnsvekst fra 2021 til 2023.
Uansett vil rundt 30 prosent av avgiftsprovenyet fra den ekstra arbeidsgiveravgiften komme fra to næringer, olje/bergverk og teknisk tjenesteyting. Det betyr at disse to næringene må ut med rundt 1,2 milliarder kroner i ekstra avgift hver, og det er før effekten av to års lønnsvekst er inkludert.
Færre, høyere
Ingen annen næring har flere inntekter over 750.000 kroner enn oljen, der dette gjelder nesten to av tre. Størrelsen på avgiftssmellen avhenger imidlertid også av hvor mye over 750.000 kroner den enkelte tjener. Teknisk tjenesteyting, hvor bare drøyt 20 prosent tjener over denne grensen, bidrar likevel med like stor provenyøkning som oljen.
Disse må betale
| Næring | Andel ansatte over 750. 000 kroner, prosent | Totalt ekstraproveny, millioner kroner |
| Olje og bergverk | 63,8 | 1.151 |
| Finans | 37,0 | 584 |
| Informasjon og kommunikasjon | 27,5 | 788 |
| Elektrisitet, vann og renovasjon | 24,6 | 174 |
| Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift | 20,1 | 1.125 |
| Industri | 17,2 | 734 |
| Bygge- og anleggsvirksomhet | 11,7 | 528 |
| Transport og lagring | 11,0 | 371 |
| Helse- og sosialtjenester | 8,5 | 551 |
| Varehandel, verksteder | 8,2 | 786 |
| Undervisning | 6,3 | 100 |
| Offentlig administrasjon | 5,5 | 468 |
| Forretningsmessig tjenesteyting | 4,4 | 211 |
| Primærnæringene | 4,1 | 56 |
| Personlig tjenesteyting | 3,6 | 116 |
| Overnattings- og serverings | 1,3 | 33 |
| Totalt | 10,5 | 7.789 |
Grunnen er dels at det er noe flere ansatte enn i oljenæringen, men mest at de som tjener over grensen tjener svært mye over grensen.
De to hardest rammede næringene sikrer også at det er stor geografisk ulikhet. Bedrifter i Rogaland rammes hardest, i og med at 18 prosent av de ansatte der tjente over 750.000 kroner. Deretter følger Oslo og Viken med 14 og 10 prosent.
Målt i kroner vil likevel den klart største summen komme fra Oslo. Oslo-bedriftene alene må ut med nær 3 milliarder kroner ekstra, mot drøyt 1,4 milliarder kroner for Rogalands-bedriftene.
Kritikken mot den ekstra arbeidsgiveravgiften har kommet fra en rekke næringer og de fleste deler av norsk næringsliv. Blant annet er avgiften kritisert for å gjøre nyskaping og etablering tyngre.
SSB-tallene indikerer likevel at den ekstra arbeidsgiveravgiften først og fremst vil være en belastning for etablerte og store bedrifter. Andelen med lønn over 750.000 kroner er mer enn dobbelt så høy i bedrifter med minst 100 ansatte som i bedrifter med ti eller færre ansatte.
