Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV denne uken ble presentert som nøytral, altså at endringene ikke ville bidra til å trekke rentene opp. Nøkkelen, slik finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) forklarte det, var at oljepengebruken ikke endres med en krone.
I stedet for å hente ekstra midler fra Oljefondet, dekker imidlertid Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV inn 4,3 milliarder kroner i form av økt utbytte fra Statkraft.
– Dette er jo det samme som om de hadde hentet fra Oljefondet, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
– Effekten på økonomien, altså på aktiviteten og etterspørselen, blir jo den samme, selv om det er korrekt at oljepengebruken isolert sett er uendret, sier han.
Overlater til Norges Bank
– Blir det da riktig å si at budsjettavtalen virker nøytralt på renteutviklingen?
– Nei. Men her er det viktig å si at det er snakk om ganske små beløp, et par tidels prosent av BNP, så effekten er marginal, men retningen er klar. På marginen øker dette, isolert sett, presset på rentesettingen noe, sier Olsen.
– I stedet for å avlaste pengepolitikken ved å gjøre finanspolitikken strammere, legger partiene ansvaret på Norges Bank.
Siden før sommeren har finansministeren pekt på faren for å bidra til høyere renter hver gang han har omtalt statsbudsjettet. Da regjeringens budsjettforslag ble lagt frem i starten av oktober, gjentok han dette budskapet, og viste konsekvent til at oljepengebruken, målt ved handlingsregelen, var gått ned fra inneværende år.
Finansdepartementets egen omtale av effektene av statsbudsjettet viser derimot at det virker svakt ekspansivt på økonomien.
Overrasket Norges Bank
Budsjettforslaget var dessuten allerede før denne ukens budsjettavtale hakket mer ekspansivt enn Norges Bank hadde ventet. Norges Banks prognose fra september, da den gjeldende rentebanen ble skissert, var en innstramming målt ved budsjettindikatoren på 1,7 prosent.
Regjeringens forslag viste derimot en innstramming på 0,6 prosent.
I forbindelse med rentemøtet i november pekte Norges Bank på et mer ekspansivt budsjettopplegg enn ventet.
«I forslaget til statsbudsjett for 2023 legger regjeringen opp til en noe høyere offentlig pengebruk enn vi anslo i forrige rapport, men samlet sett synes innretningen av finanspolitikken å være om lag i tråd med det vi la til grunn», het det i begrunnelsen da styringsrenten ble hevet til 2,5 prosent.
Mindre samlet press?
Ved rentemøtet 15. desember vil det bli klart om Norges Bank vurderer også inndekningen i form av ekstra utbytte fra Statkraft som nøytralt for rentene, eller om dette trekker renteutsiktene opp isolert sett.
Samtidig vil sentralbanken veie en slik ekspansiv effekt opp mot blant annet utsikter til svakere BNP-vekst og at boligprisene nå faller enda raskere enn i november, da Norges Bank sa seg overrasket over hvor fort prisene falt.
I tillegg må effekten av budsjettopplegget vurderes sammen med inflasjonen, som også forrige måned endte klart høyere enn Norges Bank hadde ventet.
