I begynnelsen av november skrev Finansavisen at staten var innklaget til EFTAs overvåkningsorgan ESA med bakgrunn i at Havila skulle ha sluppet å betale mellom 400 millioner og 1 milliard kroner til staten.
Dette regnestykket bygde på at Samferdselsdepartementet ikke hadde fulgt opp bestemmelsene i kontrakten om kompensasjon for mangelfull levering av tjenester fra rederiet.
Av svarbrevet fra departementet til ESA fremgår det at «Havilas forpliktelser i henhold til kontrakten er endret i samsvar med bestemmelsene (...). At Havila ikke begynte å levere transporttjenesten til den opprinnelige fristen utgjorde følgelig ikke et kontraktsbrudd». Kunne endre vilkårene
I henhold til kontrakten skulle Havila Kystruten sette fire nye skip inn i kystrutesambandet Bergen-Kirkenes-Bergen i januar 2021, men pr. i dag er bare to skip i drift.
Avtalen som ble inngått ved kontraktstildelingen høsten 2018 stilte krav om at erstatningsskip skulle skaffes til veie ved forsinket levering av nybygg, og inneholdt også bestemmelser om betaling av bøter hvis ikke dette skjedde.
Men staten har ikke insistert på at Havila måtte leie inn erstatningsskip for å betjene ruten, og heller ikke innkrevd bøter. Det fremgår av tilsvaret staten nå har gitt til ESA.
«Klagen synes å bygge på forutsetningen om at departementet var forpliktet til å holde Havila til vilkårene i den opprinnelige kontrakten, og at partene ikke kunne gjøre endringer (...) for å dempe utfordringene som oppsto etter kontraktsinngåelsen», heter det i svarbrevet.
Departementet anfører at det ikke forelå noen slik plikt. Tvert imot sto partene fritt til å endre vilkårene i kontrakten og tilpasse ytelsen til de endrede omstendighetene.
«I henhold til kontrakten»
Etter departementets syn har Havilas produksjon i form av skip og seilinger i Kystruten vært i henhold til kontrakten når man tar i betraktning de endringer som er gjort i tilleggsavtalene.
Og ettersom Havila ikke var i kontraktsbrudd, var det ikke grunnlag for å ilegge selskapet sanksjoner.
– Departementet har følgelig ikke gitt Havila en «fordel» ved å frita selskapet for et gebyr som det normalt måtte dekke, heter det i tilsvaret. Det er undertegnet av avdelingsdirektør Randi Hovde.
«Avtaletilpasningene var rasjonelle, både fra departementets og Havilas side. På grunn av pandemien var det en markant nedgang i etterspørselen etter (...) transporttjenester. Det marginale transportbehovet i denne perioden kunne Hurtigruten dekke innenfor rammen av en reforhandlet avtale», skriver departementet.
Og videre: «Fra departementets side ville det ikke tjene noe formål å insistere på at Havila skulle være klar til å starte operasjoner, for eksempel ved å skaffe erstatningsskip. Et slikt krav ville også fra et økonomisk synspunkt være irrasjonelt da staten ville ha måttet betale vederlag for en transporttjeneste som ikke var nødvendig».
Statens behov avgjørende
Å insistere på levering og betaling for daglige avganger fra Bergen til Kirkenes med Havila ville ifølge svaret vært i strid med regjeringens mål om å redusere mobiliteten så mye som mulig for å bremse spredningen av covid-19.
Dessuten ville et slikt tiltak ha rammet Havila hardt økonomisk, noe som igjen kunne ha gjort det vanskelig for selskapet å oppfylle sine kontraktsforpliktelser senere.
Ifølge departementet var modifikasjonene som ble gjort i kontrakten først og fremst basert på behovene til staten, snarere enn behovene til Havila.
– Havila tilbød seg å seile med erstatningsskip, og under normale omstendigheter ville departementet ha akseptert dette tilbudet. Etterspørselen etter transporttjenester langs Kystruten ble imidlertid betydelig redusert på grunn av pandemien. Statens begrensede behov for tjenester kunne dekkes av Hurtigruten, som sa ja til å seile mot en økning i godtgjørelsesnivået.
– Å opprettholde kontraktens opprinnelige omfang ville være helt irrasjonelt i en situasjon med redusert behov for transporttjenesten. Dessuten ville det å insistere på kontraktsmessige sanksjoner i form av bøter ha hatt en negativ innvirkning på Havilas økonomiske situasjon, noe som kunne ha satt deres oppfyllelse av kontrakten i fare på et senere tidspunkt, heter det i svarbrevet til ESA.
Egne avtaler med Hurtigruten
Departementet viser i sitt tilsvar til at også avtalen med Hurtigruten, som i henhold til den opprinnelige kontrakten skal ha syv skip i Kystruten, er blitt justert underveis for å tilpasse den til endrede behov under coronapandemien.
I svarbrevet fra staten påpekes det blant annet at det ble inngått en separat avtale med Hurtigruten om redusert tonnasjesinnsats de første seks månedene i 2021.
Hvis staten bare hadde betalt Hurtigruten for skipene det seilte med i denne perioden, ville overføringen til rederiet ha vært minst 160 millioner kroner lavere enn det som faktisk ble betalt, heter det i brevet.
Trygve Hegnar, ansvarlig redaktør og eier av Finansavisen, er styreleder og eier 5 prosent av Hurtigruten gjennom sitt investeringsselskap Periscopus.
