I sine første prognoser i 2023 løfter NHO anslagene for vekst, konsum og arbeidsmarkedet for både Norge og handelspartnerne, men bare for 2023.
– Vi tror nå på en litt mer langtrukken vekstpause, sier sjeføkonom Øystein Dørum til Finansavisen.
– Det skyldes blant annet at jo bedre det går nå, jo sterkere lut må sentralbankene ty til. Det gir en mer langtrukken oppgang.
Fire hevinger til
Dørum og NHO tror nå at Norges Bank i løpet av året vil heve styringsrenten til 3,75 prosent. Deler av disse hevingene skyldes at påslaget i pengemarkedet i år er halvert til 25 basispunkter, slik at Norges Bank må ta i ekstra for å få samme effekt på publikums lånerenter.
På grunn av bedre fart inn i 2023 er vekstanslaget for i år noe høyere, mens anslagene for 2024 og 2025 er senket.
– Samlet ender vi litt svakere i 2025 enn i våre tidligere prognoser.
Bruker opp bufferen
Konsumveksten blir klart svakere enn i 2022, men er likevel holdt delvis oppe av tvangssparingen gjennom pandemien.
– Blir effekten av denne sparebufferen trukket ned av høyere prisnivå, slik at realverdien snart er tilbake på før-pandemi-nivå?
– I våre anslag overstiger mindresparingen i 2022-2025 mersparingen i 2020 og 2021, sier Dørum.
– Når vi kommer til 2025 har folk brukt opp hele mersparingen og mere til. I år og neste år vil bufferen ha noe effekt på konsumet, tror han.
– Dette betyr egentlig at det er en nedsiderisiko for konsumanslaget, for hvis bufferen er blåst tidligere enn vi venter, så er det en grense for hvor lenge konsumentene kan holde konsumet gående.
Boligprisfall
Det meste taler for en periode med boligprisfall, konstaterer Dørum, og viser til veksten i antall usolgte boliger og den økte omsetningstiden. I tillegg kommer effekten av de forestående rentehevingene.
Men det er også faktorer som holder boligprisene oppe, ikke minst det store fallet i nybygde boliger. I 2022 lå boliginvesteringene 7,5 prosent lavere enn fem år tidligere, og høy inflasjon og økende renter vil fortsatt gi brems i byggingen både i år og neste år.
«Samlet anslår vi at boligprisene faller opp mot 7 prosent i år», skriver Dørum.
NHOs prognoser
| 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | |
| Privat konsum | 6,8 | 1,3 | 1,2 | 1,4 |
| Offentlig konsum | 0,1 | 1,5 | 1,5 | 1,5 |
| Oljeinvesteringer | −5,5 | 6,0 | 6,5 | 1,0 |
| Bedriftenes investeringer | 14,5 | 3,1 | −6,5 | −9,7 |
| Boliginvesteringer | −1,4 | −3,1 | −1,6 | 0,0 |
| Tradisjonell eksport | −0,3 | 2,5 | 2,7 | 5,2 |
| BNP | 3,3 | 1,9 | 1,7 | 1,5 |
| Fastlands-BNP | 3,8 | 1,3 | 1,4 | 1,4 |
| Sysselsetting | 3,9 | 0,7 | 0,6 | 0,3 |
| Registrert ledighet | 1,8 | 2,2 | 2,4 | 2,3 |
| KPI | 5,8 | 4,8 * | 3,3 | 2,9 |
| Boligpriser | 5,2 | −6,7 | −0,1 | 2,7 |
| * TBUs anslag | ||||
Prosent, prosentvis vekst. Kilde: NHO |
Neste år flater prisene ut, før de stiger moderat i 2025.
Litt færre pessimister
NHOs medlemsundersøkelse viser litt færre pessimister enn før jul, men bedriftene venter at aktiviteten bremser opp.
Samlet betyr det uendret aktivitet i første halvår, altså nullvekst, før veksten tar seg noe opp til høsten.
Utsiktene til å få inflasjonen raskt ned er samtidig forverret. Dørum viser til OECDs anslag på lønnskostnadsveksten hos handelspartnerne, 5,4 prosent. Det betyr at bedriftenes kostnader, og så salgsprisene, blir løftet omtrent tilsvarende. Dermed blir inflasjonen enda vanskeligere å knekke, og sentralbankene må ta hardere i.
Nå er pengemarkedsrenten hos handelspartnerne på rundt 3,5 prosent.
«Signaler og markedsprising peker på at det kan gjenstå omtrent 0,75 prosentenheter før toppen er eventuelt er nådd», skriver Dørum.
