I sin årstale viste sentralbanksjef Ida Wolden Bache tydelig en av Norges Banks fremste prioriteringer inntil inflasjonen er nedkjempet: Å bruke renten til å hindre kronesvekkelse, helst til å styrke kronen, slik at den importerte inflasjonen ikke slår enda hardere ut i norsk inflasjon.
I en kronikk i DN tirsdag trekker sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO frem muligheten for å innføre en «omvendt Gjedrem»; i stedet for å bruke en stabil inflasjon som virkemiddel for å sikre en stabil kronekurs, burde Norges Bank jakte på å sikre en stabil kronekurs for å medvirke til en stabil inflasjon.
«Et slikt regime kunne både vært logisk og gunstig i dagens situasjon. Og det ville vært helt forenlig med frontfagsmodellen for lønnsdannelsen, som en streng inflasjonsstyring ikke er», skriver Bjørnstad.
– Ikke med i lønnsoppgjøret
NHO-sjeføkonom Øystein Dørum er ikke helt i samme leir.
– Med forsøket på å styrke kronen påvirker vel Norges Bank lønnsoppgjøret temmelig direkte, ved å trekke lønnsevnen i konkurranseutsatt sektor ned?
– Norges Bank er ikke, og skal ikke være, en spiller i lønnsoppgjøret. Sentralbanken skal sette renten slik at vi når inflasjonsmålet. I det ligger at de også må gjøre vurderinger av effekten renten har på trykket i norsk økonomi. De kan ikke la være å heve renten fordi det påvirker kronekursen og dermed lønnsevnen i frontfaget og dermed utfallet av lønnsoppgjøret, men de må ta det med i regnestykket, sier Dørum.
– Kan Norges Bank vinne et slikt valutakappløp?
– Jeg tror ikke det. Det er lavere tåleevne for høyere renter i Norge enn i en del andre land. Vi har høy gjeld i husholdningene, og den er i all hovedsak til flytende rente. Det betyr mer «bang for the bucks» når renten heves, både i inntektseffekter og etterspørselseffekter, sier Dørum.
– Fed har større tåleevne
– I kombinasjonen av gjeldsbetjeningsgrad og andel med flytende rente ligger vi helt i tet. En konsekvens av det er at det i mange miljøer er betydelig motstand mot sentralbankens prosjekt, sier Dørum.
– Norges Bank må selvfølgelig gjøre det som skal til for å få prisveksten ned til målet, men eksempelvis Fed vil kanskje ha større tåleevne for et tilbakeslag i økonomien på veien mot målet, tror han.
Dørum mener man bør være varsom med å styre etter kronekursen i forkant, blant annet fordi den svinger mye.
– Men Norges Bank kan ikke tillate en for svak krone hvis inflasjonen skal kjapt ned. Inflasjonssjokket kommer utenfra, men hvis innenlandske aktører får påfyll til kostnadsøkningene via kronekursen blir det vanskeligere å få ned inflasjonen. På den måten er kronekursen selvsagt en del av bildet Norges Bank må ta hensyn til.
NHOs prognoser tilsier en beskjeden kronestyrking i år, og så litt større svekkelse de to påfølgende årene.
Kritisk til Vedums inflasjonsanslag
– Har vi gått fra en ABE-reform til en KPI-reform, ved at dagens regjering har strammet til gjennom ikke å ta tilstrekkelig høyde for inflasjonen?
– Konsumprisanslaget i statsbudsjettet var helt «off» med 2,8 prosent. Teknisk beregningsutvalg tror at inflasjonen blir på 4,8 prosent, sier Dørum.
– Finansministeren har varslet at dette vil kompenseres i revidert nasjonalbudsjett, men lojale offentlige etatsledere har rettet seg etter de faktiske budsjettene de har. Dermed har det vært en reell innstramming, som trolig har virket på samme måte som en heftig ABE-reform inntil de nye signalene som nå er kommet.
Dørum understreker at lønnsvekstanslagene trolig ikke var like gale som konsumprisanslagene.
– Offentlige utgifter er i vesentlig grad lønn, så trolig har ikke budsjettforslaget bommet fullt så mye som prisvekstanslaget isolert sett tilsier.
