Norge nummer fire på havet

Norge er på fjerdeplass blant verdens skipsfartsnasjoner. Bare Kina, Hellas og Japan har større flåter målt i markedsverdi.

PublisertPubl. 15. mar. 2023 06:00 | OppdatertOppd. 15. mar. 2023 08:09
Article lead
PÅ PALLEN I TANK: Bare Kina og Hellas har større tankflåter enn Norge målt i skipsverdier. På bildet en av de to siste tilvekstene til John Fredriksens børsnoterte tankrederi Frontline, 300.000-tonneren «Front Tyne», som ble ferdigstilt på verftet i Sør-Korea tidlig på nyåret. Foto: Hyundai Heavy Industries

Markedsverdien av den samlede verdensflåten er i 2023 beregnet til 1.400 milliarder dollar, tilsvarende nær 15.000 milliarder kroner. Av dette står Norge for 877 milliarder kroner ifølge data som offentliggjøres i Rederiforbundets konjunkturrapport. 

Rapporten overleveres til fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) hos Höegh Autoliners i Oslo onsdag formiddag.

Rederibedriftene seilte i fjor inn totale driftsinntekter på 281 milliarder kroner, opp fra 226 milliarder kroner i 2021.

Nr. 3 i offshore og råoljefrakt

Norge ligger på en fjerdeplass blant verdens ledende shippingnasjoner, én plass opp fra året før etter at Tyskland har rykket flere hakk ned på rangeringen. Kina, Hellas og Japan er desidert størst, etterfulgt av Norge, USA og Singapore. De ti største skipsfartsnasjonene står alene for 70 prosent av den totale flåteverdien i verden.

I segmentene for offshore og råoljefrakt er Norge nummer tre etter henholdsvis USA og Kina – i offshore – og etter Hellas og Kina når det gjelder transport av råolje.

I tallene inngår verdien av skipene som eies av rederiene John Fredriksen har bygget opp og driver. Også verdens største kjemikalietankrederi, Stolt Tankers, er inkludert blant de norske aktørene. Det samme gjelder Nordic American Tankers.

Rangeringen er utarbeidet av konsulentselskapet Menon Economics på grunnlag av data fra Clarksons World Fleet Register.

ADVARER MOT AVVIKLING AV REDERISKATTEORDNINGEN: Rederiforbundets adm. direktør Harald Solberg (bildet) overleverer onsdag konjunkturrapporten til fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap). Foto: Iván Kverme

Store utfordringer

I den norske flåten er det offshore- og tanksegmentene inkludert kjemikalie- og produkttankskipene som har høyest markedsverdi med vel 200 milliarder kroner hver.

Pandemien har de siste tre årene forårsaket store økonomiske utfordringer for den internasjonale forsyningskjeden innen frakt av gods. Endringer i verdenshandelen førte til en betydelig økning i fraktrater, særlig for container- og tørrbulkskipene, i 2021 og 2022.

Etter to og et halvt år med skyhøye priser begynte man i andre halvdel av 2022 å se en normalisering i disse segmentene. Samtidig fortsatte LNG-ratene å øke, spesielt i vintermånedene som følge av økt etterspørsel etter flytende naturgass.

I likhet med inntjeningen i LNG har oljefraktratene steget i løpet av 2022, og startet på et høyt nivå også i år. Krigen i Ukraina fortsetter å bidra til høyere priser i disse markedene.

VOKSENDE GASSFLÅTE: Et av mange nybyggene, en stor LNG-tanker, som er levert til Knutsen OAS Shipping i Haugesund. Foto: Hyundai Samho

Sterk inntektsvekst

Samlet økte inntektene for rederiene som er organisert i Norges Rederiforbund med nær 25 prosent til 281 milliarder kroner i fjor. Det er på linje med de tidligere rekordårene 2014 og 2015. 

Forklaringen er vekst i etterspørselen etter tonnasje som følge av at handel og aktivitet er på vei tilbake til normalen etter pandemien, pluss stigende etterspørsel etter norsk gass som følge av Russlands krig i Ukraina.

Sterkest var veksten for passasjerskip, de såkalte deepsea-rederiene som driver oversjøisk transport og offshore serviceskipssegmentet med henholdsvis 119, 27 og 28 prosent. Riggselskapene fortsatte derimot den negative omsetningsutviklingen fra 2021 og venter en ytterligere reduksjon i år, før en antatt oppgang i aktivitetsnivået i 2024 og 2025.

Det er store variasjoner mellom segmentene når det gjelder forventninger til driftsresultat i 2023.

Størst optimisme er det i offshore serviceskips-segmentet. Her oppgir tre av fire rederier at de tror på et bedre driftsresultat i 2023 enn i 2022.

For næringen samlet antas det at omsetningen vil komme opp i 308 milliarder kroner i 2023. Det er naturlig å se dette i sammenheng med at aktiviteten i olje- og gassektoren ventes å være høy gjennom året, med tilhørende etterspørsel etter tonnasje og rater som gir bedre driftsmarginer.

I motsatt ende av skalaen finner vi riggselskapene, der nær halvparten regner med svakere driftsresultater i år, mens rundt fire av ti venter bedret driftsresultat i 2023.

Tenker nybygg

Det økende aktivitetsnivået på tvers av rederisegmentene og forventninger om ytterligere vekst gir utslag i rederienes kontraheringsambisjoner. Siden Rederiforbundet begynte å kartlegge planer om investeringer i nybygg i 2018, har det aldri vært registrert så høye ambisjoner som i 2023.

Nå vurderer rederiene å bestille til sammen 215 skip og rigger de kommende fem årene, med overvekt innen deepsea og offshore service.

Veksten er klart størst i offshore service. Fra å ha planer om 25 skip i 2020, har aktørene her nå planer om å bygge 84 skip. En stor andel vil være fartøyer beregnet på å settes inn i havvindindustrien.

Også innen deepsea er det stadig flere som bearbeider nybyggingsprosjekter. Nå oppgir rederiene i dette segmentet at de planlegger å bygge 90 skip.

Etter noen turbulente år viser opplagstallene at aktiviteten fortsetter å ta seg opp. I januar lå det totalt 57 skip og rigger i bøyene, hovedsakelig skip beregnet på bruk i offshoremarkedet. Prognosen for utgangen av 2023 viser forventninger om en ytterligere reduksjon i antall skip i opplag.

Rederiskatten viktig

En sentral rammebetingelse som ligger til grunn for at Norge skal fortsette å være en ledende maritim nasjon med en stor norskregistrert flåte er en konkurransedyktig rederiskatteordning.

Rederiforbundets medlemsundersøkelse viser at en konkurransedyktig rederiskatteordning er helt avgjørende for at rederiene er lokalisert i Norge. Bare 13 prosent oppgir det som ikke sannsynlig at de kommer til å flytte virksomheten ut av Norge hvis rederiskatteordningen avvikles.

Hele 64 prosent av rederiene som opererer i oversjøisk transport (deepsea) oppgir det som sannsynlig eller svært sannsynlig at de flytter virksomheten ut av Norge ved en avvikling av rederiskatteordningen.

– En avvikling vil føre til at mange skip flagges ut til land som tilbyr bedre ordninger. Det vil bety at den norske maritime næringen bygges ned med store negative konsekvenser for den maritime klyngen og sysselsetting og verdiskaping, sier forbundets adm. direktør Harald Solberg.

Vil ha ambisiøse politikere

– Norge er verdens fjerde største skipsfartsnasjon målt i skipsverdier. Denne posisjonen er ikke gitt. Skal vi beholde posisjonen som verdensledende på maritim innovasjon krever det fremoverlente rederier, fremragende maritim kompetanse, og en tjeneste- og leverandørindustri som er rigget for å levere de løsningene vi er avhengige av for å lykkes, sier Rederiforbundets direktør.

– Men den viktigste forutsetningen for en sterk og innovativ maritim næring er at vi har ambisiøse politikere som legger til rette for vekst og omstilling gjennom stabile og konkurransedyktige rammevilkår, sier Solberg.