Selv etter de store bankproblemene i USA vil inflasjonen påvirke Feds rentesetting, i hvert fall når bankuroen eventuelt har passert.
Etter en KPI-inflasjon på 6,4 prosent i januar, var det ventet et fall til 6,0 prosent i februar. For kjerneinflasjonen var det ventet et fall fra 5,6 til 5,5 prosent.
Begge anslag traff «spot on». I USA fokuserer man imidlertid mer på månedsveksten enn tolvmånedersveksten, og månedsveksten i kjerneinflasjonen økte uventet fra 0,4 til 0,5 prosent.
«Super core» mye ned
De siste månedene har dessuten fokuset vært på et smalere mål på inflasjonen, «super core». Dette var inflasjonsindikatoren Fed-sjef Jerome Powell trakk særlig frem under forrige ukes høringer i den amerikanske kongressen.
«Super core», altså tjenesteinflasjonen fratrukket husleie, økte med bare 0,2 prosent den siste måneden, eller med 0,1 prosent sesongjustert. Dette er kraftig ned fra 0,6 prosent de to foregående månedene.
Fortsatt er imidlertid tolvmånedersveksten på høye 6,9 prosent.
– Binært utfall
– Bryr Fed seg om inflasjonstallene med den pågående bankuroen?
– Ja, men både Fed og andre sentralbanker er i en veldig spesiell situasjon nå, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
– De må ta høyde for systemrisikoen og vurdere faren for smitte fra problembankene til andre banker. Akkurat i dag har det roet seg noe, og Fed har innført kraftige tiltak nettopp for å kunne bry seg om andre deler av økonomien.
Martinsen mener at utviklingsrommet er tilnærmet helt binært:
– Hvis det går dårlig med banksektoren, vil det få alt fokus, og Fed kan til og med komme med rentekutt. Hvis problemene i banksektoren tvert imot sklir over, flyttes fokus tilbake på inflasjonen og økonomien, sier han.
– Altfor høy inflasjon
– Og der er inflasjonen altfor høy. Kjerneinflasjonen fortsetter med omtrent samme månedsvekst og farten i amerikansk økonomi tilsier også høyere renter.
– Så hva gjør Fed neste uke?
– De vil først og fremst ta forbehold, og vise til den store usikkerheten, tror Martinsen.
– Jeg tror de går forsiktig frem og hever med en kvarting, samtidig som de gjør klart at de går forsiktig frem inntil de har fått oversikt over situasjonen.
I markedet er det nå priset inn 20 basispunkter renteheving, altså at en kvarting tillegges omtrent 80 prosent sannsynlighet.
– Må forstå renterisikoen
Martinsen mener at flere hendelser i vinter har illustrert hvordan det er pengemengden, og ikke kredittveksten, som driver utviklingen.
– Hele oppgangskonjunkturen er drevet av økte innskudd. Også norske aktører må forstå hva renterisikoen innebærer, selv om risikoen i det europeiske bankvesenet er betydelig lavere på grunn av Basel-regelverket.
Martinsen peker på at også problemene i det britiske pensjonsmarkedet i fjor høst og problemene for amerikanske regionalbanker nå er drevet av at aktørene ikke har tatt nok høyde for renterisikoen.
– Det er bare et år siden Fed sluttet med QE og siden har vi fått kraftig renteoppgang. På et eller annet tidspunkt må høyere renter gi utslag.
