Denne uken var kronen på sitt svakeste mot euro siden pandemi-panikken i 2020, uten at det lå noen åpenbar grunn bak. Seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets tror mye av utslaget skyldes spekulative posisjoner i et syltynt marked gjennom påsken.
– Vi har noen indikasjoner på at svekkelsen skyldes at noen var «long» i norske kroner, og dermed ble kastet ut da svekkelsen kom i den tynne likviditeten gjennom påsken.
Men for at en slik kursbevegelse, som man ser fra tid til annen i norske kroner, skal holde seg, må også de fundamentale faktorene stemme.
Det gjør de ikke, mener Cekov. Han viser til 20 prosent høyere oljepris siden midten av mars, raskere oppgang i norske markedsrenter enn ute og til en børsoppgang på rundt 5 prosent.
– Styrking etter sommeren
Men så kommer faktoren som kan trigge en styrking for kronen:
– Jeg er 99,9 prosent sikker på at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett vil varsle at petroleumsinntektene blir omtrent halvert i forhold til anslagene fra før jul, sier Cekov.
I Nasjonalbudsjettet ble petroleumsinntektene anslått til 1.412 milliarder kroner.
– Vi venter at dette faller til 700 milliarder kroner. Og samtidig vil revidert nasjonalbudsjett vise at det blir brukt mer oljepenger, både på grunn av inflasjonsjusteringen av offentlige utgifter og fordi Jonas Gahr Støre nå snakker om økte trygdesatser. Sammen betyr dette at Norges Bank vil få i oppdrag å selge vesentlig mindre kroner enn nå.
I april er kronesalget på 1,5 milliarder kroner daglig. Cekov regner med at dette blir kuttet til rundt 500–600 millioner kroner daglig fra utpå sommeren eller tidlig i høst.
– Klar mismatch
– Betyr dette så mye, så lenge kronesalget motsvares av oljeselskapenes kronekjøp for å betale oljeskattene?
– Ikke over tid, men kortsiktig er det mismatch. Kronesvekkelsen gjennom påsken ble så stor fordi likviditeten var veldig tynn, og det skyldes blant annet at det er en stor selger av kroner, og ingen store kjøpere.
Cekov viser også til at oljeselskapene vet hvor mye de skal betale i oljeskatter fremover, og handler kroner deretter. Samtidig gjennomfører Norges Bank sine kronesalg basert på anslaget for petroleumsskattene for 2023.
– Egentlig burde Norges Bank solgt mye mer kroner før jul, og tilsvarende mindre nå.
– Inflation nutters
Nordea Markets tror at omslaget kan styrke kronen til rundt 11 mot euro ved juletider. Før det skjer, taler det meste for en enda svakere krone.
– Det er snakk om at kronen er svak på grunn av politisk usikkerhet eller på grunn av forslaget om lakseskatt eller andre faktorer. Jeg tror det viktigste er rentedifferansen mot utlandet.
Cekov viser til at ingen G10-valuta har styrket seg like mye i år som euroen.
– Men hvorfor har norske kroner svekket seg dobbelt så mye som andre råvarevalutaer som newzealandske og australske dollar? Mest fordi Norges Bank har et fleksibelt inflasjonsmål, og derfor tar hensyn til mer enn inflasjonen, der andre er mer «inflation nutters».
Først 12, så 11?
Akkurat nå er styringsrenten lik i Norge, Sverige og eurosonen.
– Men renteforventningene for de kommende årene er lavere for Norge, og det preger kronekursen i dag. ESB diskuterer nå om rentehevingen i mai blir på 25 eller 50 basispunkter. ESB er klart mest haukete frem mot sommeren, og det vil gjøre vondt verre, tror Cekov.
– Vi kan fort få en kurs på 12 mot euro før sommeren. Norges Bank prøver å snakke kronen sterkere, men må underbygge det med handlinger. Norges Banks egne analyser tilsier at renten burde vært hevet med 50 basispunkter sist, men de nøyde seg med 25 basispunkter fordi de også tar hensyn til sysselsettingen.
Derfor tror Cekov på bare en ganske moderat styrking i kronekursen når kronesalgene kuttes kraftig.
– Og det selv om vi tror oljeprisen vil klatre i andre halvår og vi samtidig får oljeinvesteringer som støtter oppunder kronekursen.
