Vil flytte hjem igjen hvis skatten kuttes

Over halvparten av formuende nordmenn som har skatteflyktet til utlandet, vil sannsynligvis flytte tilbake til Norge hvis eierbeskatningen blir kraftig redusert, viser en fersk masteroppgave.

Publisert 26. mai 2023 19:08
Article lead
IKKE FOR ALLTID? Norske skatteflyktninger kan velge å forlate Sveits hvis den norske eierbeskatningen endres. FOTO: Dreamstime

NHH-studentene Balder Belsvik og Erlend Ramberg er i disse dager i ferd med å levere sin masteroppgave med tittelen «Har Norge et utflyttingsproblem?».

Oppgaven avdekker at eierbeskatningen er det mest sentrale motivet for utflytting, i tillegg til usikkerhet om fremtidig skattebelastning, hensynet til bedriften og deres investeringer og holdninger til norske selskapseiere og formuende nordmenn. Studentene har fått svar fra 20 formuende nordmenn som har flyttet ut, i tillegg til fra formuende i Norge og skatteadvokater og finansrådgivere.

Sannsynligvis hjem

De 20 utflyttede formuende ble stilt spørsmålet «Ville du flyttet tilbake dersom eierbeskatningen ble sterkt redusert?».

På dette svarer 11 personer, altså 55 prosent, at de sannsynligvis ville gjort det. Seks personer oppgir det som litt sannsynlig, mens tre ikke ser på det som sannsynlig å komme tilbake til gamlelandet.

– Det er altså bare 15 prosent som ikke vil vurdere å flytte tilbake til Norge ved en sterk reduksjon i eierbeskatningen, sier Belsvik.

KAN OMBESTEMME SEG: – At så mange kan tenke seg å flytte tilbake, hvis vilkårene endres, henger nok sammen med at de oppgir å ha flyttet ut av hensyn til bedriften, sier Erlend Ramberg (t.v.), som har skrevet oppgaven sammen med Balder Belsvik (t.h.). FOTO: Silje Sundt Kvadsheim

– At så mange kan tenke seg å flytte tilbake, hvis vilkårene endres, henger nok sammen med at de oppgir å ha flyttet ut av hensyn til bedriften, sier Ramberg.

– De ønsker ikke å være en gjeldspost i eget selskap, sier han, og tenker på at den norske eieren i Norge må tappe selskapet for et stort utbytte for å kunne betale formuesskatt og utbytteskatt.

– Den økonomisk rasjonelle beslutningen er dermed å flytte ut, slik at selskapet kan vokse videre, så flere har flyttet ut på tross av at de helst ville bodd i Norge med nærhet til familie.

Politisk beslutning

– Vår analyse indikerer at politiske beslutninger om reduksjon i eierbeskatning kan forhindre nordmenn fra å flytte ut, og føre til at mange formuende nordmenn i utlandet vil vurdere å flytte tilbake til Norge, sier Belsvik.

Blant de formuende i Norge oppgir 16 prosent at de har valgt å bli i Norge fordi de håper på en endring av skattevilkårene, som vil redusere deres fremtidige skattebelastning.

– I tillegg sier flere respondenter i Norge at de vil vurdere å flytte ut av landet hvis vilkårene ikke endres eller forverres.

Men finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har uttalt at det ikke kommer noen nye store skattegrep i denne stortingsperioden, og overfor Finansavisen tidligere denne uken sa han: – Norge er et spleiselag. Blant dem med formuer, er det en høyere andel personer med lav inntekt enn i befolkningen totalt. Det er en høy andel der som ikke har ordinær inntekt i det hele tatt. Derfor er det viktig å ha en formuesskatt.

Høyre har i sitt partiprogram for 2021-25 som en målsetting å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital for å styrke norsk eierskap til norske jobber.

Avviklet formuesskatt

I dag har bare tre OECD-land formuesskatt – Sveits, Spania og Norge. Flere andre land har hatt, men har avviklet skatten. I Frankrike skjedde det i 2017, etter at minst 10.000 skattepliktige hadde forlatt landet i løpet av en 15-årsperiode.

Skatteflukt til utlandet, og unntak i skatteloven, var også årsaken til at Sverige avskaffet formuesskatten i 2007. «Avskaffelsen av formuesskatt i Sverige har bragt hjem investeringer og hindret ytterligere utflytting, noe som har tillatt oppblomstring av større familieforetak som bidrar til økt verdiskapning i hjemlandet», heter det i masteroppgaven.

Ivrige respondenter

– Vi ønsker at oppgaven vår skal være et bidrag til en konstruktiv samfunnsdebatt som forhindrer fremtidig utflytting, og gjør det lukrativt å drive, eie og investere i selskaper i Norge, sier Ramberg.

Ideen til oppgaven dukket opp i fjor høst, da NHH-studentene oppdaget at det ikke var gjort forskning på dette temaet i Norge nå, og det ble stadig mer aktuelt i takt med antallet nordmenn som meldte utflytting. De to studentene har hatt Thore Johnsen, professor emeritus i finans, som veileder.

At temaet var aktuelt oppdaget de ikke minst da de kontaktet potensielle respondenter for sin spørreundersøkelse.

– Vi fikk veldig rask respons, og svar fra en svært høy andel av dem vi kontaktet. Det tyder på at mange var opptatt av å bidra til å sette fokus på dette temaet, både de formuende som er flyttet ut og de som bor i Norge, sier Belsvik.