«Har Norge et utflyttingsproblem?» er tittelen på en masteroppgave skrevet av NHH-studentene Balder Belsvik (24) og Erlend Ramberg (25). De har gjennomført en analyse basert på spørreundersøkelser og intervjuer, og har fått svar fra 20 formuende nordmenn som er utflyttet, 149 formuende som fortsatt bor i Norge og 19 skatteadvokater og finansrådgivere. 75 prosent av de utflyttede har bosatt seg i Sveits.
Utflytternes anslag
Et av spørsmålene de har stilt de utflyttede formuende, er hvor mye skatt de regner med å spare i et normalår ved å flytte fra den norske eierbeskatningen. Til sammen svarer de 20 respondentene at de anslår en besparelse på 1.529 millioner kroner. To av de tyve er usikre på besparelsen, mens variasjonene mellom de andre er stor. Fire svarer å ha en årlig skattebesparelse på over 100 millioner kroner, syv mener å spare mellom 25 millioner og 50 millioner, mens syv har en besparelse på 20 millioner eller mindre årlig. Medianen blant respondentene er på 32,5 millioner kroner.
– Disse tallene er langt høyere enn det medieoppslag tidligere har tydet på, men det er intervjuobjektenes egne anslag, sier Belsvik.
– Det er ganske dramatiske tall, sier Ramberg.
Tapte inntekter
Tatt i betraktning at 1,5 milliarder kroner er knyttet til 18 personer, og at det bare det seneste året er minst dobbelt så mange som har flyttet ut av landet med formuene sine, er det helt klart dramatisk.
For 2022 er det av Finansdepartementet anslått at formuesskatt og eiendomsskatt i Norge beløper seg til 43 milliarder kroner.
Tall fra SSB viser at den totale formuesskatteinntekten til stat og kommune var på rundt 18,5 milliarder kroner i 2021. Men skattebesparelsen til de utflyttede formuende er ikke bare formuesskatt, men også utbytteskatt, som er nødvendig for å kunne betale for formuesskatten.
Går glipp av enorme investeringer
Studentene har også spurt de utflyttede formuende hvordan de ville allokert det sparte skattebeløpet, dersom de hadde spart tilsvarende skatt uten å flytte fra Norge.
– Her svarer 95 prosent at det er sannsynlig at de ville styrket soliditeten i bedriften, og 85 prosent svarer at det er sannsynlig at de ville investert i andre virksomheter. Ingen svarer at det er sannsynlig at de ville brukt den frigjorte kapitalen på økt personlig forbruk, bolig eller hytte.
Formuende nordmenn som fortsatt bor i Norge fikk et tilsvarende spørsmål, og her svarte 88 prosent at de sannsynligvis ville investert i andre virksomheter, og 84 prosent at de ville styrke soliditeten i egen bedrift. Heller ikke denne gruppen så på det som sannsynlig å bruke den frigjorte kapitalen til personlig forbruk.
Sier nei til Norge
Men når skattesystemet engang er som det er, vil de formuende da investere i Norge?
– Svarene her er svært urovekkende for norske virksomheter, sier Ramberg.
– Studien vår indikerer at det blir mindre nye investeringer i Norge fremover.
– Av formuende nordmenn i utlandet som ble spurt, svarte 30 prosent at det er ikke sannsynlig at de vil foreta nye investeringer i Norge, 70 prosent svarte at det er litt sannsynlig og ingen svarte at det er sannsynlig.
Blant formuende nordmenn i Norge svarer 37 prosent at det er sannsynlig at de vil foreta nye investeringer i landet, 52 prosent svarer at det er litt sannsynlig, mens 11 prosent svarer at det er ikke sannsynlig.
– Av de som svarer at det ikke er sannsynlig, er det en svært høy andel som begrunner dette med eierskapsbeskatningen, sier Belsvik.
Nytt investeringsmiljø
– Hva er grunnen til at de utflyttede vil investere mindre i Norge, når de som utflyttet får bedre eierbetingelser enn nordmenn i Norge gjør?
– Det mange svarer er at det er «out of sight, out of mind» – at når du har flyttet ut, tenker du ikke så mye på det som er hjemme i Norge, og du er i et nytt investeringsmiljø og ny næringsklynge dit du flytter, og at det blir de nye omgivelsene dine, sier Ramberg.
En annen teori som kommer frem i oppgaven, er «kirkespirprinsippet», som går ut på at investorer gjerne vil satse i nærmiljøet sitt, der man kjenner eieren, man vet hvordan forretningen går, og derfor har mer kontroll over investeringen sin.
– Tanken bak konseptet er at dersom en kjenner sine kunder og investeringsobjekter godt, kan en redusere risikoen for tap, sier Ramberg.
– Hvor sikre er dere på utflytternes anslag?
– Det er påregnelig i slike studier, med spørreundersøkelser og intervjuer, at respondentene kan overdrive sine svar på bakgrunn av økonomiske hensikter. En svakhet kan derfor være politisk skjevhet i respondentenes svar. Allikevel er svarene så klare og innbyrdes overensstemte, fra et stort datagrunnlag, at vi tror det er godt belegg for konklusjonene, sier Belsvik.
Mer skatt på andre?
– Vi frykter at når interessen for å investere i Norge reduseres, slik denne oppgaven viser, vil det resultere i redusert verdiskapning i Norge, sier Per-Ole Hegdahl, skatteekspert i Danske Bank Private Banking. Han har selv vært en av respondentene i undersøkelsen.
– Med mindre de offentlige utgiftene reduseres, må regningen plukkes opp av andre. Den regningen kan fort komme i form av økt skatt til mange av dem som velger å bli boende i Norge. Det er et vektig argument for at flere burde være opptatt av formuesskattens uheldige sider, og ikke bare være opptatt av hvorvidt de selv må betale formuesskatt eller ikke.
Tror flere vil flytte ut
I oppgaven kommer det også frem at 60 prosent av formuende nordmenn i Norge har vurdert å flytte, og 46 prosent har konsultert en skatteadvokat om mulig flytting.
– 63 prosent av skatteadvokater og finansrådgivere forventer en økning i antallet utflyttere de neste to årene, sier Ramberg.
– Særlig gründere og eiere av vekstselskaper vil være tilbøyelige til å flytte, da de forventer høyere ligningsverdier i fremtiden.
Hegdahl bekrefter dette.
– Vi har flere kunder som har flyttet til utlandet, og vi har kunder som vurderer å flytte. Mellom 50 prosent og 70 prosent av våre kunder etterspør informasjon om eierskatt og formuesskatt i møtene med banken.
– De siste skatteøkningene treffer de formuende først til våren neste år i forbindelse med at skatteregningen for 2023 skal betales. Vi er redd vi får neste flyttebølge mot slutten av inntektsåret 2023 og neste bølge i kombinasjon med at skatteregningen må betales til våren neste år.
