De siste dagene har lange amerikanske statsrenter steget mye. Fra onsdag til torsdag er oppgangen på rundt 10 basispunkter.
Noe av grunnen til dette hoppet er at den canadiske sentralbanken onsdag overraskende hevet styringsrenten med en kvarting, og fikk følge av den australske.
– Det var en tendens til høyere lange renter også før disse hevingene, men når disse to sentralbankene hever renten, gir det en påminnelse om at heller ikke Fed har nådd rentetoppen, sier Aamdal.
– Om det blir heving ved møtet neste uke eller først i juli er mer usikkert, men det virker mer sikkert at det uansett kommer heving fra Fed, mener han.
Aamdal viser også til onsdagens Economic Outlook fra OECD, hvor det forventes flere hevinger fordi kjerneinflasjonen har bitt seg fast.
– Negativt for kronekursen
I markedet er det nå priset inn 36 prosent sannsynlighet for at Fed hever i neste uke, og 83 prosent sannsynlighet for en heving i juli.
– Selv holder vi en knapp på at de hever allerede neste uke, men det er fortsatt mulig at de dropper dette møtet og venter til juli, sier Aamdal.
– Hva blir konsekvensen for kronekursen om Fed hever renten nå?
– Ettersom det ikke er priset inn, vil en renteheving nå løfte korte renter i USA, og økt kortrentedifferanse kan slå negativt ut for kronekursen, sier Aamdal.
– En heving fra Fed nå kan også løfte forventningene til renteøkninger i flere land. Det er for eksempel lettere å tenke seg en enda høyere rente i eurosonen enn i Norge, hvor vi har større følsomhet for at rentene kan bli for høye.
Lengre, ikke høyere?
Aamdal viser til at prisingen også for den norske styringsrenten er mye endret på kort tid:
– Nå priser markedet inn en norsk styringsrente tett på 4 prosent i høst.
Aamdal viser til at også IMF i sin landrapport for Norge torsdag anbefalte videre rentehevinger.
– Hvor mye måtte Norges Bank løfte sine rentesignaler om det skulle slå tydelig ut i kronekursen?
– Da måtte de virkelig løfte rentebanen, og vise at renten skal ligge høyt veldig lenge, tror Aamdal.
– Kanskje kunne det skje uten å heve renten mye på kort sikt, men heller spre det ut i tid. Og det ville trolig innebære at Norges Bank signaliserer rentehevinger selv når inflasjonen er på vei ned, for å hindre at inflasjonen fester seg på høye nivåer.
Rentekompensasjon?
Denne uken var det møte i Finansdepartementets rådgivende utvalg, som ga noen signaler om hva som kan bli miksen mellom finans- og pengepolitikk.
– Der ble det snakket om at man kan forvente en mer ekspansiv finanspolitikk, slik at rentene derfor må mer opp. Hvis man snakker om en ekspansiv finanspolitikk for å støtte husholdningene, kan man gjøre at de tåler renteoppgangen i større tid. Dette er ikke hva jeg tror mest på, men man kan se for seg varianter, som gjør at man setter renten høyere.
– Dere tror at rentetoppen er på 4,00 prosent. Høyere enn det?
– Det har jeg vanskelig for å se for meg, og så lenge en rente på 4 prosent nesten er priset inn i markedene, vil utslagene for kronekursen bli ganske små, sier Aamdal.
– Men for mange andre land er det priset inn en tydelig rentenedgang litt ut i tid. Hvis Norges Bank er tydelig på at renten skal holdes høy lenge, så kan det endre utsiktene for rentedifferansen.
