Det ble klart på generalforsamlingen i det børsnoterte New York-rederiet i forrige uke.
Da aksjonærene skulle si sin mening om giftpillen, ble 45,4 prosent av stemmene avgitt mot forlengelsen av ordningen som styret allerede hadde besluttet.
Fredriksen bidro også til at over 12,5 millioner aksjer avsto fra å støtte gjenvalget av konsernsjef Lois K. Zabrocky og Kate Blankenship som styremedlemmer i rederiet.
Blankenship var tidligere regnskapsdirektør og styresekretær i Frontline og satt i styrene i flere Fredriksen-selskaper, men fulgte med Tor Olav Trøim da han sluttet i gruppen høsten 2014.
De to fikk minst støtte av de ti gjenvalgte i styret med henholdsvis 23,78 og 23,58 millioner stemmer hver, mens de åtte øvrige styremedlemmene fikk alle over 30 millioner stemmer.
Stemmetallene fremgår av en melding fra selskapet til Securities and Exchange Commission – SEC – i USA.
«Fiendtlig oppkjøp»
Det var i april det ble kjent at International Seaways (INSW) hadde forlenget ordningen som i praksis gjør det umulig for Fredriksen å kjøpe mer enn 20 prosent av aksjene. I dag eier han nær 16,7 prosent.
Giftpillen er en forsvarsstrategi som benyttes for å hindre såkalte fiendtlige oppkjøp i amerikanske selskaper.
Den åpner for at det kan utstedes en flom av rabatterte, nytrykte aksjer til de øvrige aksjonærene dersom Fredriksen fortsetter å kjøpe seg opp i rederiet, men utløp egentlig 7. mai i år.
Tankrederiet svarte i mai i fjor på John Fredriksens inntreden på eiersiden med å introdusere giftpillen som ville hindre ham i å kjøpe seg opp til mer enn 17,5 prosent av aksjene.
I vår forlenget INSW ordningen til å gjelde i ytterligere tre år frem til april 2026. Samtidig ble grensen for hva en enkelt aksjonær kan eie i selskapet økt fra 17,5 til 20 prosent.
Møtt med kald skulder
Frontline-rederen opplevde at han ble møtt med en kald skulder da han kjøpte seg opp i INSW på vårparten i fjor og signaliserte sin interesse for å bidra til den videre utviklingen av rederiet.
I slutten av mai i år gikk Fredriksen hardt ut mot styret og ledelsen i det amerikanske selskapet.
I et investorbrev i forkant av generalforsamlingen skrev Fredriksens medarbeider Elena Varnava, som arbeider ved Seatankers' kontor i Limassol på Kypros:
«Selskapet og styret har vist en bemerkelsesverdig motstand når det gjelder å diskutere en fremtidig representasjon av Seatankers i styret, noe som hindrer optimalisering av INSWs strategiske retning, drift og selskapsstyring».
Seaways International var kjapt ute med et tilsvar og argumenterte mot Fredriksen med henvisning til det selskapet beskrev som «forstyrrende og verdiødeleggende handlinger» fra hans side i forbindelse med den mislykkede Frontline–Euronav-transaksjonen.
– Interessant plattform
I en presentasjon til International Seaways' administrasjon og styre i fjor høst nevnte Fredriksen beslutninger innen kapitalallokering, refinansiering av gjeld, kostnadsreduksjoner og befraktning – foruten strategiske råd – som områder der han ville kunne bistå selskapet.
Det ble vist til at han har en god historikk fra rederiene hvor Fredriksen-gruppen er tungt involvert på eiersiden, som Frontline, Golden Ocean Group, Flex LNG, Avance Gas og SFL Corp.
«Vi synes INSW har en interessant plattform med eksponering både i råoljetank- og produkttankskip», sa Fredriksens tidligere medarbeider Gunnar Eliassen.
Og tilføyde: «Vårt utgangspunkt for tilnærmingen er Seatankers-gruppens historie for å drive shippingselskaper og for å synliggjøre aksjonærverdier til glede for eierne».
Stor flåte
INSW har 76 tankskip, derav 13 VLCC-er – very large crude carriers – råoljetankere i 300.000-dødvekttonnsklassen.
Den største delen av flåten utgjøres av MR-tankere – produkttankere på rundt 50.000 dødvekttonn. Nær 40 slike skip drives av selskapet.
Det siste året har INSW-aksjen steget 54 prosent til 36,83 dollar, noe som betyr at Fredriksen pr. i dag sitter med en urealisert gevinst på sin aksjepost på 16,7 prosent i størrelsesorden 140 millioner dollar. Børsverdien av posten han eier er vel 300 millioner dollar.
Men i vinter var kursen enda høyere, da ble aksjene på topp omsatt til 53,25 dollar.
