Men formuesskatten treffer også ferske gründere som er i startfasen av å bygge opp bedrifter i eller utenfor Norge.

En av dem er Fredrik Haga. Han står bak kryptoselskapet Dune Analytics, som i fjor hentet over 600 millioner kroner og fikk enhjørningstatus – noe som betyr at verdivurderingen var over én milliard dollar. I desember i fjor meldte Haga flytting til Sveits, og forklarte at det var på grunn av formuesskatten.

– Helt bak mål

36 år gamle Alf Gunnar Andersen er gründeren bak teknologiselskapet Horde.

Høsten 2018 startet han opp bedriften fra hjembyen Bergen, og i fjor høst skrev Kapital at Horde var verdsatt til 227 millioner kroner etter den siste emisjonen.

Fintech-selskapet har laget en markedsplass for personlig økonomi, og jobber med å lansere en AI-assistent som skal kunne fungere som brukerens personlige økonomiassistent. I tillegg har selskapet utviklet en kryptovaluta for boligsalg.

Men Andersen er en av mange gründere som synes det er utfordrende å bygge et selskap her til lands.

– Jeg kunne aldri børsnotert selskapet mitt her i Norge, for jeg har ikke sjans til å betale formuesskatten, forteller gründeren.

Tidligere i år publiserte Finansavisen et innlegg signert Virke og ni teknologigründere, som gikk inn på hvordan formuesskatten påvirker oppstartsselskaper i Norge. Det sto blant annet at «dagens skattepolitikk gjør det unødvendig vanskelig å være en oppstartsbedrift.»

En av gründerne bak innlegget var Andersen.

– Formuesskatten rammer deg og selskapet ditt uansett om du tjener penger eller ikke. Det er veldig inngripende, tærer på motivasjonen og som gründer føler du deg fanget. Jeg blir helt skremt når jeg ser hvordan Kari Elisabeth Kaski og SV uttaler seg. De sier gründere bare kan selge litt av selskapet sitt. Det er ikke så lett for oss som er et unotert selskap. Hvordan skal vi sette prisen? Hvem skal kjøpe? Og er det riktig at politikere skal kreve at gründere selger livsverket sitt?

– Hvordan er det å bygge et vekstselskap i Norge i dag?

– Det er vanskelig å skalere opp norske bedrifter. Etter min mening er det altfor langt mellom de store selskapene som lykkes i Norge, slik som Kahoot eller Spacemaker. De står bak ren verdiskaping, og bruker ikke felles naturressurser slik som oljeselskaper og oppdrettsselskaper. At det ikke blir heiet frem er helt bak mål, mener bergenseren.

Men for Andersen er det ikke aktuelt å flytte ut av Norge, slik andre har gjort før ham.

– Jeg vet om flere gründere som har flyttet utenlands, men jeg har familie og to barn i Norge så jeg kan ikke bare flytte ut av landet, utdyper Andersen.

– Hvordan tror du dette utvikler seg?

– Flinke folk kommer til å flytte. Neste generasjon av gründere kommer ikke til å bli.

Solgte aksjer for å betale skatt

Et annet teknologiselskap med en norsk gründer i spissen, er Sky Mavis. Bedriften har hovedkontor i Vietnam, men en av gründerne er tromsøværingen Aleksander Leonard Larsen. Selskapet utvikler kryptospill, hvor spillerne bruker NFT-er og kryptovaluta. Høsten 2021 ble Sky Mavis verdsatt til tre milliarder dollar, eller omtrent 25 milliarder kroner. Da kom Larsen inn på 400-listen med en formue på 1,3 milliarder kroner.

– Å bygge Sky Mavis i Norge i dag hadde vært umulig, sier Larsen.

– Hvordan opplever du skattenivået slik det er i Norge i dag?

– Den offentlige diskusjonen rundt skattesystemet i Norge tar ikke hensyn til verdiskapende gründere, og det er ikke ideelt. Mange gründere blir rett og slett tvunget ut av landet siden de ikke har nok likviditet til å betale formuesskatt tidlig i selskapets historie. Gründere kan og ta opp lån eller selge seg ned tidlig, noe som ikke alltid er mulig. Jeg tror de fleste betaler skatten sin med glede, så lenge man har tilgjengelige midler. Problemet er når man krever skatt på arbeidende kapital. Staten får kanskje inn noen kroner i øyeblikket, men i ytterste konsekvens mister man arbeidsplasser og langsiktig verdiskapning, forklarer Larsen.

– Jeg opplever at Kari Elisabeth Kaskis måte å kommunisere på er lite reflektert, ved å si at man kan selge aksjer for å betale formuesskatten. Om ingen skal eie noen ting vil ikke samfunnet fungere. Det nærmer seg kommunisme, og oppleves urettferdig for de som jobber hardt for å skape verdier, fortsetter han. 

Etter verdsettelsen av Sky Mavis i 2021 solgte han aksjer for 127 millioner kroner, og sitter i dag med en eierandel på 4,7 prosent.

– Jeg måtte selge meg ned i selskapet fordi jeg visste jeg måtte kunne betale skatt i årene fremover.

Gründeren bor for øyeblikket i Oslo, hvor Sky Mavis også har et mindre kontor.

– Er norske bedrifter konkurransedyktige?

– Vi har det bra i Norge og det er mye positivt her, men vi lever samtidig i et internasjonalt samfunn og konkurrerer i et internasjonalt marked. Akkurat nå er det ikke ideelt å bygge et vekstselskap her, selv om det er mange dyktige folk. Dette handler om hvilken retning vi vil at Norge skal gå i. Vi er avhengige av å skape mer verdi, og da må det også stimuleres til vekst. Dagens politikk stimulerer til å ha eiere utenfor Norge. Vil vi at de som skaper noe, en egen bedrift, til slutt må flytte ut av Norge?

Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talskvinne i SV, mener det er nødvendig med det hun kaller et mer omfordelende skattesystem.

– Noe som både får ned forskjellene i Norge gjennom at de med de største formuene betaler mer i skatt og gir inntekter til felles velferd og infrastruktur. Jeg mener det ikke er grunnlag for å si at formuesskatten i seg selv er skadelig for gründervirksomhet i Norge, og vi ser det stort sett er eiere av de mest solide og etablerte bedriftene som betaler mest formuesskatt, skriver politikeren i en e-post.

– Når det er sagt bør vi gjøre grep som å øke bunnfradraget i formuesskatten og vurdere tilpasninger for å gjøre det lettere å børsnotere selskaper. Uttalelsen om å selge aksjer kom i en konkret debatt, og vil jo selvfølgelig ikke være aktuelt på samme måte for eiere av unoterte selskaper, fortsetter hun. 

Måtte selge leiligheten

Det er tre år siden Nansen AI ble startet opp av trioen Alexander Svanevik, Lars Krogvig og Evgeny Medvedev. Selskapet lager analyser på blokkjededata for investorer og kryptoentusiaster, og siden oppstarten har bedriften hatt base i Singapore.

Høsten 2021 hentet de 75 millioner dollar, fra blant annet norske Skyfall Ventures. Emisjonen verdsatte selskapet til 750 millioner dollar, eller nærmere syv milliarder kroner, og Nansen AI er dermed godt på vei til å bli en såkalt enhjørning.

– Skatt har aldri vært noe jeg tenkte på før vi hentet kapital til Nansen. Men i etterpåklokskapens lys burde jeg kanskje brukt mer tid på skatteplanlegging enn på å skape arbeidsplasser, skriver Svanevik i en e-post.

– Vi hentet kapital til Nansen på et gunstig tidspunkt for selskapet. Resultatet for privatøkonomien som gründer har vært høy formue på papiret, men i realiteten bare høyere skatt og utrolig nok null i nettoinntekt. Nansen er ikke børsnotert, så aksjene har lav likviditet. Investorer vil heller ikke se daglig leder i en startup selge seg ned, fortsetter han.

36-åringen flyttet fra Norge til Barcelona ved årsskiftet 2015-2016 i forbindelse med jobb, og reiste videre til Singapore i 2021.

– I dag går 100 prosent av lønnen min til formueskatt i Norge, til tross for at jeg ikke har bodd i Norge på mange år. Jeg er i prosess med EY for å få hjelp til å emigrere, men ting tar tid. Jeg har solgt leiligheten min i Oslo for å frigjøre kapital, forteller Svanevik.

Gründeren har plass nummer 377 på Kapitals 400-liste, med en estimert formue på 1,25 milliarder kroner.

– For ti år siden hadde jeg troen på at Norge kom til å bli en startup-nasjon etter oljen. Det skjer ikke med dagens system. Det handler ikke om at det er så synd på oss som er gründere, det handler om incentiver som er helt bakvendte, utdyper han.

Ble nylig verdsatt til 800 millioner 

– Det er ikke umulig å drive teknologiselskaper i Norge. Det finnes mange gode rammebetingelser for selskaper i tidlig fase. Men etterhvert som selskapene blir større, blir det færre intensiver som hjelper oppstartsbedriftene. Og formuesskatten er en av faktorene som påvirker gründere negativt etterhvert som selskapene vokser, sier Andreas Mjelde, adm. direktør og medgründer i Two.

Fintech-selskapet har utviklet en betalingsløsning som skal gjøre netthandel enklere for bedrifter. I slutten av mars gjennomførte teknologiselskapet en emisjon hvor de hentet 184 millioner kroner. Det verdsatte selskapet til 800 millioner kroner. På den annen side hadde selskapet tilnærmet ingen inntekter i 2021 og gikk 11 millioner med underskudd.

– Det kan ta to, fem eller ti år før mange teknologiselskaper tjener penger. Formuesskatten baserer seg på papirverdier som ikke skaper avkastning, og som ofte ikke kan selges eller har sikker verdi i fremtiden, forteller Mjelde.

Han startet selskapet sammen med medgründere Edward Brandler, Stavros Tamvamakis, Kiran Thomas og Joachim Krüger. På eiersiden finner vi blant annet Antler, Arkwright, Sequoia Capital og det britiske fondet Local Globe.

– Formuesskatten i Norge gjør det vanskelig for oss. Medgründerne mine bor i utlandet og de har vurdert å flytte til Norge for at vi skal jobbe tettere sammen, men nå har de stoppet den prosessen på grunn av formuesskatten, utdyper Mjelde.