
Kjent kunstner foreviget gamle Deichman for Møller-familien
Per Barclay ble invitert til å helle olje utover gulvet i det gamle Deichman-biblioteket for å få til en speileffekt. Resultatet henger på Henie Onstad i høst.
Det var stor rift om å få kjøpe Gamle Deichman på Hammersborg. Det er nesten like stor rift om multikunstneren Per Barclay. Møller-familien fikk tilslaget på den tidligere biblioteksbygningen for 245 millioner kroner og har nå også fått Barclay til å lage en av sine kjente oljefotoserier i det ærverdige bygget i Oslo sentrum.
Den 17. august åpner en retrospektiv utstilling med Barclays verk på Henie Onstad Kunstsenter i Bærum. Der vises arbeider som går 40 år tilbake i tid signert av den 68 år gamle kunstneren. Noe av det nyeste er nettopp fotoserien som Barclay har gjort i det tidligere biblioteket på Hammersborg for bilfamilien Møller. Kapital har fått komme og ta en sniktitt på disse.
Internasjonalt anerkjent
Barclay er et av de største navnene på den norske kunstscenen. Han har også gjort seg bemerket på den internasjonale arenaen, både i det kommersielle markedet og i institusjoner, noe som kun et fåtall norske kunstnere har klart.
Priser i førstehåndsmarkedet
Per Barclay veksler mellom å bo i Torino i Italia og Oslo. Kunsten hans prises i euro. Fotografier koster stort sett mellom 10.000 og 32.000 euro. Med dagens valutakurser vil det si ca. 120.000 til 375.000 kroner.
Barclay er tilknyttet flere gallerier. Ett av dem er sveitsiske Wilde med filialer i Zürich, Genève og Basel. I sistnevnte by åpnet utstillingen “Aperture” før sommeren med skulpturer, fotografier og en oljeinstallasjon.
– Prisene på skulpturene og fotografiene ligger på mellom 8.000 og 45.000 euro, forteller direktør Barth Johnson i Basel-galleriet Wilde til Kapital.
Blant verkene er motiver fra Kunstsilo i Kristiansand fra 2017 i kommisjon fra Nicolai Tangen. Det var før han ble oljefondssjef. I Basel-galleriet vises også motiver fra det tidligere Deichman-biblioteket og som har prislapp på 28.000 euro.
Johnson sier til Kapital at salget har vært godt. Kjøperne er sveitsiske samlere og banker. Johnson forteller at kunstpriser i førstehåndsmarkedet, slik de opplever det i galleriet sitt, har stått ganske stille de siste fem årene på grunn av covid.
– Men prisene på Pers fotokunst har steget rundt 15 prosent, sier han.
Galleriet Wilde har samarbeidet med Barclay i en årrekke.
– Per har jobbet med grunnleggeren av galleriet Mr. Guy Bätschi i 20 år. Jeg møtte ham for 15 år siden, forteller Johnson.
I Oslo er det galleriet Osl contemporary på Frogner som representerer Barclay. Deres forrige utstilling med kunstneren var i 2018. Galleriet ønsker ikke å uttale seg om markedet.
Så livaktige er Barclays nye bilder i hodet til Kapitals utsendte at vi setter kursen mot Gamle Deichman. En telefon til Nina Sørlie, som er kurator for Møller-samlingen, får oss på riktig vei.
– Du må komme til Bygdøy allé. Det er her vi har hengt opp Pers bilder, forklarer hun.
Mange engasjerte
Møller-familien, som på toppen profilerer seg med navnet Aars, har family office ved Solli plass. I et stort og gammelt bygg har de samlet familien, flere ansatte og Møller Eiendom. Det var sistnevnte selskap som fikk tilslaget på Gamle Deichman.

Primus motor bak fotosamlingen er Harald Møller, men med tiden har både mange i familien og ansatte for øvrig involvert seg. Harald Møller er barnebarn av Harald Aars Møller, mannen som startet med salg av biler med firmaet Strømmen Auto i 1936. Etter krigen ble han Volkswagen-importør i Norge, noe etterkommerne har blitt styrtrike på.
“Vår” Harald Møller overtok som formelt familieoverhode i 2003. Siden har han samlet ulike grener i bilfamilien i det som nå er familieselskapet Aars. Nå er han aktiv eier som styremedlem etter å ha gitt styreledervervet videre til fjerdegenerasjon, Øyvind Schage Førde.

Største private fotosamling
I mange tiår har Harald Møller samlet på foto og har i dag Norges største private fotosamling, som teller rundt tusen arbeider. Møllers fotosamling inneholder alt fra fotografier på midten av 1800-tallet, fotografiets vugge, til norske pressebilder fra 1930-tallet og verker av de ypperste fotokunstnerne i både inn- og utland. Noen arbeider er verdt opp mot millioner av kroner hver, andre under tusenlappen. Bildene brukes også mer aktivt i lokalene til selskapet, til glede for Møller Eiendoms leietagere, og noe Kapital tidligere har skrevet om.

– Forevige rommet
Nina Sørlie tar imot oss. Sørlie har hatt ansvaret for Christen Sveaas’ kunstsamling i en årrekke. Nå er hun fast ansatt i Aars for å gjøre Møller-samlingen mer tilgjengelig. Det var Sørlie som hadde ideen til Barclay-prosjektet.
– Aars og Møller Eiendom arrangerte en fotofestival i 2021 i Gamle Deichman for å teste publikums sult etter foto, Oslo Negativ. Som stor fan av Per slo det meg at hovedsalen måtte være et fantastisk sted for ham å gjøre opptak, og at det ville være en fabelaktig sjanse for Møller Eiendom til å forevige rommet. Aars og Møller Eiendom støttet straks opp om ideen, og sto for kostnader knyttet til snekring av “basseng”, sveising av membran og fylling av vann for å vatre samt olje, forteller Sørlie.
Som stor fan av Per slo det meg at hovedsalen måtte være et fantastisk sted for ham å gjøre opptak, og at det ville være en fabelaktig sjanse for Møller Eiendom til å forevige rommet.Nina Sørlie, kurator
Første gang i Norge
Det var i fjor vår at Barclay satte i gang med det storstilte prosjektet, som er et samarbeid mellom Møller-samlingen og Barclays galleri i Norge, Osl contemporary.

– Per og medhjelperne hans jobbet der en måneds tid, forteller Sørlie.
For mange er Barclay kjent som fotokunstner, men han ser mer på seg selv som en multikunstner. En sentral motivkrets er såkalte oljerom, som han laget i Deichman. I oljerommene dekker Barclay gulv med en olje av ulikt slag som skaper en speiling, et reflekterende rom, og som derfor kalles oljerom. Han velger seg som regel eldre ærverdige, “brukte” bygninger, gjerne et italiensk eller fransk miljø.
– Det er første gang han har gjort et oljerom i Norge, forteller Sørlie.
– Per har meg bekjent benyttet åtte motiver og fem edisjoner av hver. Det vil si at serien har generert monumentale 40 verk. Vi fikk velge fire bilder, sier hun.
– Han var litt lunken
– Var dere shaky da oljen ble helt utover gulvet i Deichman?
– Nei, egentlig ikke. Per har gjort dette mange ganger og hadde profesjonelle med på laget for å dekke til gulvet før oljen ble helt på, sier Andreas Jul Røsjø, sjef for Møller Eiendom og som også har dukket opp til Kapitals visitt.
Sørlie forteller at det fløy fugler inn i rommet da oljen ble helt ut.
– Det var organisk spillolje. Vi fikk fuglene skånsomt ut før de fikk la igjen hvite “hilsener” i oljespeilet, sier hun.
– Harald var i utgangspunktet litt lunken til prosjektet. Han er egentlig veldig streng på at de bildene han kjøper til samlingen må være tatt av fotografen selv. Her var det Fin Serck-Hanssen gjorde opptakene. Per er la maestro. Sammen “vasset” de ut i oljebadet, i slagstøvler på jakt etter riktig vinkel og ståsted, sier hun.
Harald Møller har også dukket opp for Kapital. Han sier:
– Jeg har blitt imponert over Deichman-bildene og veldig glad i dem.

– “Mindfuck”
I resepsjonen i Bygdøy allé henger et stort Barclay-motiv fra Gamle Deichman. Det er tatt i hovedrommet på biblioteket og med Axel Revolds veggmaleri i bakgrunnen.
– Ser du hva som er opp og ned, spør Sørlie.
Hun viser til detaljrikdommen både i arkitekturen og i speilbildet oljen skaper. Både besøkende og de som holder til i huset bruker ord som “mindfuck” om dette fotografiet. Det er effekten kunstneren Barclay oppnår med å ta bilder på denne måten. I dette har han i tillegg valgt en helt særegen vinkel på motivet, noe som gir en ekstra ambivalent romeffekt.
På veggen i et møterom henger et annet av fotografiene som Barclay har knipset i det gamle biblioteket. Det får prøve seg i Bygdøy allé før det blir utlånt til Høvikodden i Bærum.
– Er det noen sammenheng i at Deichman-prosjektet og utstillingen på Henie Onstad sammenfalt i tid?
– Nei, utstillingen på Henie Onstad har vært planlagt lenge, sier Sørlie.
Annenhåndsmarkedet: – Få verk tilgjengelig
I 2020 skrev Kapital en artikkel om hvordan plukke kunst som stiger i verdi, og hvor vi viet en egen artikkel til Barclays kunstnerskap. Barclay kan krysse av på mange sjekkpunkter for kunst som har potensial til å stige i verdi: anerkjente gallerier, internasjonalt marked, utstillinger – også i utlandet – og at kunsten hans er kjøpt inn av “tunge” museer og samlinger.
I annenhåndsmarkedet er det auksjonshuset Blomqvist som har solgt mest av Barclays kunst.
– Barclays kunstverk har oppnådd priser fra omkring 10.000 og opp til 230.000 kroner pluss omkostninger på auksjon, forteller Birgitte Schiøth, seniorekspert på kunst og foto hos Blomqvist.
– Store foto fra hans kjente oljeinstallasjoner er meget populære og har oppnådd de høyeste prisene, sier hun.
Rekorden ble satt hos Blomqvist i 2020. Da ble verket “Palazzo Costantino # 1” fra 2010 klubbet for 230.000 kroner. Ifølge prisdatabasen Artprice tilsvarte det 21.000 euro. Fotografiet målte hele 220 x 140 cm og var såkalt edisjon 4 av 5.
Dette bildet var opprinnelig utstilt hos Galleri MGM i Oslo i 2011. Utstillingen het “Per Barclay, Lofoten, Palermo, Paris”.
– Hvordan har prisene utviklet seg de siste fem årene?
– Det har vært få verk av Barclay tilgjengelig i annenhåndsmarkedet. Vi opplever stor etterspørsel etter kunsten hans. Derfor ligger alt til rette for en positiv prisutvikling. Med få salg er det vanskelig å lese noen klare utviklingstrekk, men populære motiver har hatt god budgivning og jevnt over blitt solgt over vurdering.
– Hva skal man være oppmerksom på når det gjelder kunsten hans og særlig når man kjøper fotografi?
– Barclay har god orden og har vært lenge ved de samme galleriene i Norge og internasjonalt. Han er nøye på edisjoner, dokumentasjon osv. Kunstnerskapet hans er også godt dokumentert. Som for all fotokunst bør man være oppmerksom på den tekniske tilstanden til verkene, at de ikke har lysskader og har blitt godt tatt vare på. Det er også viktig at man setter seg inn i hvordan bildet best bevares for fremtiden, påpeker Schiøth.
Nye Sommerro?
Noe av det Møller Eiendom jobber mye med om dagen, er utformingen av hva som skal skje på Gamle Deichman. Kjøpet forpliktet at deler av bygget skal være tilgjengelig for byens borgere. Det foreligger planer om både servering og “noe med foto”. Foreløpig holder Møller Eiendom kortene tett til brystet. Men det som er kjent, er at hun som hadde ansvaret for å utvikle konseptet i suksessen Sommerro, er ansatt i Møller Eiendom.

– Vi er også i samtale med noen internasjonale leietakere, men hvem kan jeg ikke røpe, sier Jul Røsjø, og begrunner det med at forhandlingene ikke er avsluttet og at enkelte er børsnoterte.


Mange sponsorer
I en periode er Møllers bilder nå lånt ut til Per Barclay-utstillingen på Høvikodden. Den er sponset av store navn. Katalogen er støttet av Torill og Erik Bøhler, Ferd, Ingela Lorentzen, Lise og Carl Otto Løvenskiold, SEB, Jens Ulltveit-Moe og Skipsreder Tom Wilhelmsens Stiftelse. Museet takker også Formue for støtte til utstillingen, står det på nettsidene.
I fjor ble det opprettet en egen stilling ved Henie Onstad som nettopp skulle jobbe med å få inn samarbeidspartnere. De ansatte Tuva Trondsdatter Trønsdal, som tidligere var meddriver av Oslo-galleriet Golsa.


