En sykepleier har kun råd til én av 100 boliger i Oslo

Sykepleierindeksen viser at en sykepleier med gjennomsnittslønn kun har råd til én av 100 boliger i Oslo. Det er ned fra 13 av 100 i 2013.

PublisertPubl. 15. aug. 2023 11:08 | OppdatertOppd. 15. aug. 2023 14:42
Article lead
MÅ TJENE 780.000: Sykepleierindeksen viser at man må tjene 780.000 kroner for å ha råd til en «hensiktsmessig» bolig i hovedstaden. Foto: Ivan Kverme

Eiendom Norge la tirsdag, i samarbeid med analyseselskapet Eiendomsverdi, frem sykepleierindeksen for første halvår 2023. Indeksen viser at boligmarkedet er blitt enda mindre tilgjengelig for folk med vanlige inntekter, og i Oslo er det så godt som uoppnåelig.

Her har en enslig sykepleier med gjennomsnittlig lønn kun råd til 1,3 av 100 boliger. Det er betydelig ned fra 13 av 100 i 2013. 

Tilgjengeligheten har med det sunket med tigangeren på like mange år.

I fjor kunne den samme sykepleieren til sammenligning kjøpe 1,5 prosent av boligene i hovedstaden.

– Det er blitt enda vanskeligere for vanlige lønnsmottakere i Norge å bli boligeiere i 2023. I alle byer i Norge synker andelen boliger en sykepleier kan kjøpe, sier analyse- og modellsjef Anders Francke Lund i Eiendomsverdi.

– Boligprisene har økt så langt i år og er høyere enn i fjor. Når sykepleierens boligbudsjett er likt, innebærer dette at kjøpekraften er gått ned, sier Lund videre.

STORE FORSKJELLER: Anders Francke Lund, analyse- og modellsjef i Eiendomsverdi forteller om store forskjeller i sykepleiernes kjøpekraft landet rundt. Foto: Eiendom Norge

– For å få finansiering av en hensiktsmessig bolig i Oslo bør man ha en årslønn på 780.000 kroner. I Arendal (indeksen presenteres på Arendalsuka, journ. anm.) holder det til sammenligning med 465.000 kroner.

Gjennomsnittlig bruttolønn for sykepleiere er på landsbasis 643.800 kroner. Ganger man dette med fem, gir det et maksimalt lånebeløp på 3,22 millioner. 

Eiendomsverdi og Eiendom Norge forutsetter også at sykepleieren har 210.000 kroner i studielån, og maksimalt boliglån blir da 3,01 millioner.

Boligprisene vokser raskere enn budsjettet

Det siste tiåret viser indeksen en dramatisk utvikling i tilgangen på egen bolig for vanlige lønnsmottakere:

 I Oslo har indeksen falt fra 13 av 100 boliger i 2013 til 1 av 100 boliger i 2023. I Bergen, Trondheim og Stavanger er en av fire boliger tilgjengelig for sykepleieren. 

Sykepleiere har råd til 28,1 prosent av boligene i Norge. Det er en nedgang fra i fjor, da tallet var 30,4 prosent.

Sykepleierindeksen 1. halvår 2023:

  • Oslo: 1,3 prosent
  • Asker/Bærum: 2 prosent
  • Follo: 4,6 prosent
  • Romerike: 13,9 prosent
  • Tromsø: 17,2 prosent
  • Drammen m/omegn: 17,4 prosent
  • Bodø m/Fauske: 22,4 prosent
  • Tønsberg m/Færder: 22,4 prosent
  • Stavanger m/omegn: 25,2 prosent
  • Trondheim: 27,2 prosent
  • Bergen: 27,5 prosent
  • Norge: 28,1 prosent
  • Fredrikstad/Sarpsborg: 36,2 prosent
  • Hamar m/Stange: 39,5 prosent
  • Kristiansand: 41,6 prosent
  • Ålesund m/Sula: 41,8 prosent
  • Porsgrunn/Skien: 61,5 prosent
Eiendomsverdi, Eiendom Norge

Boligvalgfriheten for sykepleieren i Oslo har gått ned på tross av økt boligbudsjett. Dette skyldes at boligprisene har vokst raskere enn boligbudsjettet, sier Lund.

– Egen eid bolig nesten like utilgjengelig i alle Oslos bydeler. Bare bydel Grorud skiller seg ut, hvor sykepleieren kan kjøpe 8 av 100 boliger. 

Selv det er for lavt, mener han:

– Alle sykepleiere vil ikke kunne bo i samme bydel. Arbeidsmarkedet er avhengig av et differensiert tilbud av mange boligtyper og prisklasser.

Sykepleierens boligbudsjett 2005 - 2023

År:Rente (%):Lønn (kr.):Budsjett (kr.):Endring (%):
20053,63353.9851.205.000
20064,05360.2741.142.500−5
20075,55376.7641.137.5000
20087,04389.2951.030.000−9
20093,96419.0141.622.50058
20103,9439.6171.722.5006
20114,02462.3511.922.50012
20124,08470.3601.962.5002
20134,07472.9192.012.5003
20143,78491.8332.197.5009
20152,86509.1602.547.50016
20162,43524.7602.700.0006
20172,5537.8402.490.000−8
20182,45555.1202.580.0004
20192,75577.6802.690.0004
20202,12584.2802.720.0001
20211,79617.6402.880.0006
20222,82643.8003.010.0005
20234,4643.8003.010.0000

Eiendomsverdi, Eiendom Norge

Redusert stresstest

I desember ble det offentliggjort at stresstesten i utlånsforskriften reduseres fra 5 til 3 prosentpoeng fra nyttår.

– Reduksjonen i stresstest har betydd en kjøpekraftforbedring i boligmarkedet for de med inntekter under 600.000, men det sterke boligprisutviklingen i første halvår har korrigert kjøpekraft-forbedringen, sier adm. direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.

LETTELSEN HJALP, MEN: – Reduksjonen i stresstesten fra 5 til 3 prosentpoeng hjalp sykepleierne, men boligprisveksten i første halvår har likevel spist opp brorparten av differansen, forteller adm. direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen. Foto: Iván Kverme

Til tross for dette mener Lauridsen den reduserte stresstesten var et lurt grep:

– Alternativet hadde vært verre – et betydelig fall i boligprisene, påpeker han.

Vil avskaffe utlånsforskriften

Lauridsen tar også til orde for å avskaffe boliglånsforskriften:

– Analysen av rentesensitiviteten i boligbudsjett viser at den er meningsløs når renten er blitt så høy som nå. Utlånsforskriften er gått ut på dato for lengst, og finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) må avskaffe den snarest, mener Lauridsen.

Sykepleierindeksen:

  • Sykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe.
  • Dersom sykepleieren kan kjøpe en høy andel av boligene i et område, er boligprisene i byen lave. Dersom sykepleieren ikke kan kjøpe noen av boligene i et område, er det problematisk dyrt.
  • Fra 2022 dekker indeksene ikke bare de største byene i Norge, men også 98 norske kommuner og bydeler.
  • Sykepleieryrket er egnet fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt, og er i liten grad konjunkturavhengig.
Eiendom Norge, Eiendomsverdi

Han mener forskriften gjør sårbare husholdninger enda mer sårbare, fordi det tvinger dem til å bruke alle finansielle buffere til boligkjøpet. 

– Den fordekker også hovedproblemet i boligmarkedet, nemlig at det er bygget for få boliger.

– Dessuten: Fra nyttår trådte en ny finansavtalelov i kraft. Denne stiller strengere krav til banken ved utlån og vil sikre godt kreditthåndverk i bankene. Vi forventer at Vedum nå henstiller utlånsforskriften til historiens skraphaug, fremhever Lauridsen.

– Sprøtt

Stortingsrepresentant i Rødt, Tobias Drevland Lund fremhever at boligmarkedet i Norge ikke fungerer for dem som ikke allerede eier.

– Det er sprøtt at en sykepleier ikke kan kjøpe mer enn én prosent av boligene i Oslo.

Han ser behov for et alternativ til det han kaller et «uregulert og spekulativt boligmarked».

– Vi foreslår å utvikle en ikke-kommersiell boligsektor der prisene blir regulert. På den måten kan flere unge og førstegangskjøpere få eie egen bolig, og man demper de voldsomme svingningene som er på det ordinære markedet.

URETTFERDIG: Stortingsrepresentant i partiet Rødt, Tobias Drevland Lund mener dagens boligmarked er urettferdig for de som står utenfor. Foto: NTB

Også rabatten i formuesskatten for boligverdier over ti millioner bør fjernes, mener han:

– Skattesubsidiene til dem som eier de dyreste boligene må stanses. Og rentefradraget bør falle bort for lån over 50 G. Mer rettferdig skatt kan dempe boligprisveksten.