Denne uken har den amerikanske tiårige statsobligasjonsrenten steget mye. Torsdag nådde renten 4,27 prosent og er nær toppen fra inngangen til finanskrisen, mens toåringen passerte 5 prosent.
Dette har ført til en dominoeffekt, hvor det ikke er noe sted å gjemme seg, mener Jonas Shum i Clarksons Securities:
– Råvarer, aksjer og selv bitcoin har falt sammen med amerikanske statsobligasjoner, skriver han i en rapport.
Driveren, ifølge Shum, er realrentene. Oppgangen i de amerikanske langrentene kan deles i to komponenter, en realrente-del og en del som reflekterer forventet inflasjon. TIPS, amerikanske inflasjonsbeskyttede obligasjoner, har steget markant de siste par ukene. Tiårig TIPS har steget fra negative nivåer til tett oppunder 2 prosent på et års tid.
– Startet med nedgraderingen
– Oppgangen skyldes litt at USA har fått bedre data i det siste, men den startet for alvor med Fitch’s nedgradering av amerikansk statsgjeld, sier rente- og valutastrateg Lars Mouland i Nordea Markets.
– Og så kom meldingen om at budsjettunderskuddet i USA er større enn man har ventet, og meldingen om fundingen Treasury må foreta. Det amerikanske finansdepartementet har økt opplåningen mye i obligasjoner, der de før har brukt sertifikater mye.
Det store budsjettunderskuddet gjør at den amerikanske statens opplåning må øke mye.
– Det kommer vanvittig mye statsobligasjoner ut i markedet! Markedet må ta imot dobbelt så mye som før pandemien, opp fra 1.000 milliarder dollar årlig til 2.000 milliarder dollar. Og da skal investorer ha ekstra betalt for å kjøpe.
Den egentlige innstrammingen
Mouland viser til at premien på statsobligasjoner har vært lav siden finanskrisen.
– Det har vært drevet av sentralbankenes store støttekjøp. Nå er premien i ferd med å normaliseres, men den er fortsatt lav.
– Er det nivået på de lange rentene som står for nedkjølingen av USA, og ikke sentralbankens styringsrenter?
– Absolutt. Realøkonomien låner lite på korte renter. Nesten alt av opplåning skjer på lange renter.
– Betyr det at innstrammingen kan vedvare etter at Fed eventuelt begynner å kutte renten?
– Ja. Men hvis Fed skulle kutte renten mye, vil også lange renter falle. Da blir det mer attraktivt å gå utover på kurven.
Aksjesprekk?
– Ser du for deg en amerikansk resesjon med det første?
– Akkurat nå ser vi heller tegn på det motsatte, for økonomien akselererer. Men hvis rentene kommer videre opp, vil det først gi utslag i aksjemarkedet. Og når aksjekursene kommer ned, må bedriftene begynne å kutte kostnader, slik at sysselsettingen og lønnsveksten blir lavere og så reagerer forbruket, sier Mouland.
– Fordi amerikanerne har så mye fastrentelån, tar det veldig lang tid før høye langrenter slår ut i forbruket og investeringene. Effekten er raskest gjennom verdsettingen i aksjemarkedet. Hvis aksjemarkedet sprekker, flyttes pengene fra aksjer til obligasjonsmarkedet.
Selv med en mild resesjon, tror ikke Mouland på store rentekutt fra Fed.
– De vil være forsiktige med å gi gass. Ellers kan de plutselig være tilbake der de startet, med de samme problemene.
Langvarig høye renter
Fremtidsprisingen av lange obligasjonsrenter og nivået på de virkelig lange løpetidene tyder på at langrentene ikke skal ned snarlig.
– Det er renten på 30-åringen som har steget mest, og det tyder på at renteoppgangen ikke har med pengepolitikken å gjøre. Dette henger mest sammen med likviditetspremien.
Og oppgangen i de lange rentene har vært markant.
– Siden mai er tiåringen opp nesten 100 basispunkter og bare den siste måneden 50 basispunkter, sier Mouland.
– Mange har vært feilposisjonert og ventet på et snarlig rentekutt fra Fed. Når oppgangen har vært så stor på ganske lite data, kan nivået komme litt ned den neste tiden, men den store nedgangen i langrentene får du ikke før realøkonomien eller aksjemarkedet går i veggen.
