– Dette er en offensiv plan for hvordan vi sammen med det private næringslivet skal bygge en enda mer vekstkraftig, robust, lønnsom og eksportorientert helsenæring, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Sammen med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol presenterte Vestre onsdag formiddag et såkalt veikart for helsenæringen.
Presentasjonen skjedde hos Nykode, Rasmussen-gruppen og Jan Haudemann-Andersen er store investorer. Det børsnoterte selskapet har laboratorium på Forskningsparken i Oslo.
Ministrene la frem en pakke på 41 tiltak som skal bidra til lønnsom næringsutvikling og bærekraftige helse- og omsorgstjenester.
Mini-CV
Navn: Jan Christian Vestre (36).
Stilling: Næringsminister.
Bakgrunn: Utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Var sentralstyremedlem i AUF og politisk rådgiver for nærings- og handelsminister Trond Giske. Daglig leder i møbelprodusenten Vestre frem til utnevnelsen som næringsminister i Jonas Gahr Støres regjering i oktober 2021.
Aktuell: La frem regjeringens veikart for helsenæringen.
11.000 arbeidsplasser
– Det er ikke småtterier helsenæringen bidrar med. Vi snakker om 11.000 arbeidsplasser og en omsetning på 65 milliarder kroner i 2021, sa Vestre.
Bendelormer og velferdsprofitører snakket hverken Vestre eller Kjerkol om.
– Du har aldri hørt meg snakke om det, og du kommer aldri til å høre meg snakke om det. Det gjør ingen i regjeringen, og jeg har ikke hørt noen si i fagbevegelsen si det heller, sier Vestre.
Det er imidlertid bare to måneder siden Fagforbundets leder Mette Nord og Cathrine S. Amundsen i organisasjonen For velferdsstaten introduserte begrepet «bendelormøkonomi».
Begrepet beskriver private velferdsaktører som tar oppdrag for det offentlige.
Nord sitter sammen med Vestre i Arbeiderpartiets eget sentralstyre.
– Tar avstand fra ordbruken
– Hvorfor er det helt irrelevant å snakke om bendelormer i denne sammenhengen?
– Fordi jeg ikke er med på premisset. Jeg tar bare avstand fra denne ordbruken. Dette veikartet illustrerer at vi selvfølgelig skal ha et offentlig-privat samarbeid for å lykkes med omstillingen av norsk økonomi, i tillegg til at vi vil bygge velferdsstaten vår enda bedre og mer innovativ.
– Du snakker varmt om gründerskap og verdiskapning. Men Arbeiderpartiet har støttespillere som ber investorer ryke og reise. Hvordan kan velgerne vite at din linje vinner frem?
– Etter 2. verdenskrig har Arbeiderpartiet bevist i tiår etter tiår at vi er opptatt av privat verdiskaping.
– Hele ideen om velferdsstaten hviler på forutsetningen om at vi har et lønnsomt privat næringsliv som skaper arbeidsplasser, gir høy verdiskaping til Norge og betaler skatt med glede.
– Godt land å investere i
Tiltak nummer 11 lyder: «Føre en aktiv næringspolitikk som bidrar til gode samlede rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst».
– Hva slags tiltak for private investeringer handler dette om?
– Det betyr at vi skal ha et velfungerende kapitalmarked. Det har aldri vært puttet flere milliarder inn i norske bedrifter på fastlandet enn nå, og det beviser at Norge er et godt land å investere i.
– Det viktigste vi kan gjøre for å sikre det, er trygg økonomisk styring, kontroll på prisveksten, og å bidra til at renten ikke fortsetter å stige. Jeg vil mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne og digitale skiftet, men jeg ser jo at staten kan ha en rolle også for å ta ned risiko.
– Ikke aktuell problemstilling
– Biotek-selskapene bygger på mange tiår med kompetanseutvikling og infrastruktur som er bygget opp med fellesskapets midler. Hvorfor skal de ikke betale grunnrenteskatt?
– De betaler jo selskapsskatt, da, og de bidrar også indirekte og gjennom arbeidsplassene som det betales skatt av. Grunnrente er først og fremst forbeholdt noen veldig, veldig få næringer, og som handler om å høste naturressurser på felles grunn. Det er ikke en aktuell problemstilling med grunnrente på legemiddelproduksjon.
