Steinrik på marmor – vil bygge for 300 millioner
Sturla Steinsvik-selskapet Rare Earths Norway planlegger pilotfabrikk til 300 millioner kroner, og ber staten stille opp.


Selskapet Rare Earths Norway melder om et nytt og viktig skritt i retning av gruvedrift etter sjeldne jordartsmetaller på Fensfeltet.
Forekomsten er restene etter en gammel vulkan i Telemark. Den er antatt å inneholde mellom 1,4 og 3,3 milliarder tonn masser med vesentlig innhold av sjeldne jordartsmetaller.
I april 2020 sikret mineralgründer Sturla Steinsvik seg leteretten til en vesentlig del av forekomsten.
Rare Earths Norway
| (Mill. kr) | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter | 0,0 | 0,3 |
| Driftsresultat | 0,0 | −9,3 |
| Resultat før skatt | 0,0 | −9,3 |
| Årsresultat | 0,0 | −9,3 |
Eiere: Hustadlitt (Sturla Steinsviks holdingselskap, 95 %), Brennebu (Carl Diderik Cappelens holdingselskap, 5 %).
– En viktig milepæl
Nå har Rare Earths Norway fått tildelt utvinningsrett av Direktoratet for Mineralforvaltning.
Det innebærer at flere år med kartlegginger, prøveboringer og analyser har gitt positive svar.
– Utvinningsrett er en viktig milepæl i vårt arbeid med mål om å starte utvinning av sjeldne jordartsmetaller på Fensfeltet, sier sjefgeolog Trond Watne.
Han poengterer likevel at det er en lang og kostbar prosess å gå fra utvinningsrett til endelig driftskonsesjon.
Watne forteller at årets borekampanje har et budsjett på om lag 20 millioner kroner.
Men det er bare begynnelsen.
– Vi arbeider nå med mange prosesser parallelt. Blant annet kartlegging, kjerneboring, utvikling av gruvekonseptet invisible mining, samt forskning og utvikling på prosessteknologi som i svært liten grad er kjent i vestlige land, sier Watne.
– Har store forventninger
For å teste ut prosessteknologien som nå utvikles for selskapet i laboratorier i fire ulike land, planlegger Rare Earths Norway en pilotfabrikk i Nome kommune, med tilhørende testuttak fra eksisterende gruveganger i Fensfeltet.
Prisen på pilotfabrikken er kostnadsberegnet til nærmere 300 millioner kroner.
Den vil imidlertid ikke eierne finansiere alene.
– Vi har store forventninger til at regjeringen prioriterer mineralnæringen i det kommende statsbudsjettet. Vi forventer at vi blir inkludert i Grønt industriløft og at virkemiddelapparatet støtter opp om arbeidet med kritiske mineralprosjekter på linje med støtte til pilotering for havvind og produksjon av batterier og hydrogen, sier Alf Reistad, daglig leder i Rare Earths Norway.
Den planlagte pilotfabrikken er tenkt som et utstillingsvindu, og som en opplæringsarena i samarbeid med Nome videregående skole for å utdanne lokal arbeidskraft.
– Uten offentlig risikoavlastning på linje med det som er gitt til for eksempel norsk batterisatsing, står vår pilotfabrikk slik den er planlagt dessverre i fare, sier Reistad.
Uansett er kapitalbehovet stort fremover. Første byggetrinn av en gruve er anslått å få en prislapp på rundt 10 milliarder kroner.
Eies av industriprofiler
Rare Earths Norway har to eiere.
Den ene er Cappelen-gruppen, et holdingselskap lokalisert på Ulefoss, like ved Fensfeltet. Familen har industrielle tradisjoner tilbake til 1657.
Den andre eieren er Hustadlitt, familieselskapet til Stein Sturla Steinsvik.
Ifølge Kapital er han god for 1,65 milliarder kroner. Formuen stammer fra familiebedriften Hustadmarmor, som Steinsvik drev fra 1978 til familiens andel i selskapet ble solgt i 2007.
Siden har Steinsvik og familien bygget opp et milliardkonsern innenfor mineraler, eiendom, industri, finans og fornybar energi.
Inngår som innsatsfaktorer
Ifølge bedriften rommer Fensfeltet sannsynligvis Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller, også kalt rare earth elements, eller REE.
Metallene inngår som innsatsfaktorer i en rekke høyteknologiske produkter, og er helt nødvendige for gjennomføringen av det grønne og digitale skiftet.
De magnetrelaterte sjeldne jordartene neodym og praseodym benyttes blant annet til supermagneter i elbiler og vindmøller, og er av EU karakterisert som de desidert mest kritiske råvarene til europeisk industri med hensyn til forsyningssikkerhet.
Problemet er at Kina i dag har en dominerende markedsposisjon for REE-verdikjedene, og vestlige land er avhengig av import.
