DNB Markets-analytiker Håkon Astrup er blitt godt vant med å vinne kåringen som beste finansanalytiker. I år banket han inn en ny seier, nå også som beste sektoranalytiker etter å ha truffet svært godt gjennom året.
Den svenske Handelsbanken har lenge vært Astrups toppvalg i sektoren. Banken kunne vise til en avkastning på egenkapitalen på over 17 prosent i kvartalet. Lånetapene, som mange har vært bekymret for, er fortsatt lave.
– Prisingen av Handelsbanken har vært sterkt påvirket av usikkerheten knyttet til kredittkvaliteten, spesielt siden dette er den banken i Norden som har størst eksponering mot næringseiendom, sier Astrup på Investordagen i regi av Finansavisen.
Økte renter har nesten knekt aksjonærene innen næringseiendom, og aksjekursene har falt dramatisk, spesielt i Sverige. Dette har ført til at investorene ikke har vært villige til å verdsette aksjen til bokførte verdier.
Handelsbanken handlet for noen uker siden til 0,9 ganger bokførte verdier, ifølge Astrups estimater. Nylig har aksjekursen fått en oppsving og steg med over 5 prosent på onsdag. Handelsbankens opptur påvirket også banksektoren generelt, både i Norge og Sverige.
– Vi mener at markedet har priset inn for mye usikkerhet. Bankene har den beste eksponeringen og har solid sikkerhet. Før bankene tar tap, må egenkapitaleierne og deretter muligens noen obligasjonseiere ta tap, sier Astrup.
Han tror at de forventede tapene vil være håndterbare, siden bankene er solide.
Ikke store boligtap
Onsdag rapporterte Finansavisen at norske inkassoselskaper meldte om en økning på 35 prosent år over år i saker knyttet til ubetalte boliglånsavdrag pr. august 2023. Det forventes at disse tallene vil fortsette å øke, særlig siden de siste renteøkningene ennå ikke er reflektert i statistikken.
Astrup påpeker at selv om økningen er betydelig, har vi startet fra svært lave nivåer, og det kan være mer representativt å se på dette i absolutte tall. Likevel er det absolutt grunn til bekymring med tanke på økte lånetap.
– Bankaksjonærer blir litt som obligasjonseiere. Du har en betydelig nedside hvis ting går galt, så man må alltid være litt bekymret, sier DNB-analytikeren under årets investordag.
– Samtidig tror vi at det skal mye til for at økte tap i personmarkedet blir et stort problem for bankene. I gjennomsnitt har belåningsgraden (LTV) på nye boliglån i Norge vært under 65 prosent. I tillegg må bankene forholde seg til boliglånsforskriften, som gjør det utfordrende å tilby nye lån med en LTV over 85 prosent, sier Astrup.
Videre begrenser forskriften bankenes mulighet til å låne ut mer enn fem ganger inntekten til låntakeren, og låntakerne må kunne tåle en rente på 7 prosent.
– Kredittkvaliteten er solid, og historisk sett har bankene hatt små tap på boliglån. Det er forbrukslån og usikret kreditt som kan være mer bekymringsfulle. Dette utgjør en relativt liten del av bankenes totale utlån, vanligvis bare rundt 3 prosent. I de tradisjonelle bankene har de sjelden betydelig eksponering i slike markeder; det er hovedsakelig nisjeaktører som opererer der, sier analytikeren.
Venter lavere vekst
De siste årene har boligprisene steget, og utlånsveksten til bankene har fulgt etter. Astrup venter at veksten vil moderere seg i takt med at boligprisene gjør det samme, men venter fortsatt vekst i utlån.
– De seneste 15 årene har markedet for norske boliglån vokst med et gjennomsnitt på 6 prosent. Gitt at boligprisene mest sannsynlig vil moderere seg, venter vi at denne veksten vil avta til omtrent 3 til 4 prosent årlig.
Astrup sier at dette vil tillate bankene å dele ut større utbytter. Når bankene fortsetter å tjene gode penger, vil de akkumulere mer egenkapital, noe som kan påvirke bankenes lønnsomhet.
– For at lønnsomheten skal være god, er det viktig at kapitalallokeringen er effektiv. Når de vokser mindre, genereres det mer kapital, og det er da viktig at dette blir utbetalt til aksjonærene. Hvis de ikke får utbetalt dette, kan det fort bli mer fristende for dem å vokse mer eller gjøre oppkjøp. Hvis mange banker ønsker å vokse, vil konkurransen øke, og det vil sette press på marginene, sier analytikeren.
Den siste tiden har det vært en politisk diskusjon om å stramme inn enten beskatningen eller gjøre det vanskeligere for bankene å ta ut store utbytter. Astrup tror at endrede regler som gjør det vanskeligere for bankene å dele utbytte, vil være negativt både for aksjonærene og økonomien.
– Når de ikke får frigjort overskuddskapitalen, får bankene ofte lyst til å øke utlånene eller gjøre mindre smarte oppkjøp, noe som betyr at risikoen øker og kan bli en kilde til finansiell ustabilitet, sier han.
