Freyr venter på bedre betingelser
Freyr-sjef Birger Steen må kvitte seg med nesten 80 ansatte. – Vi kan raskt starte opp igjen i Mo hvis rammebetingelsene endres, sier han.


– Vi har vært satt opp for å håndtere ganske mange store prosjekter parallelt, det vil si å bygge flere gigafabrikker samtidig. Det er ikke planen lenger. Nå fokuserer vi på teknologiutvikling i Mo i Rana, og skalering i Georgia, USA. Derfor tilpasser vi organisasjonen etter det, sier Freyr-sjef Birger Steen .
Mandag sendte batteriselskapet ut meldinger om organisasjonsendringer og endret styresammensetning. I den nye organisasjonsstrukturen vil medlemmene få et større ansvarsområde.
– Vi vil med disse endringene få en flatere organisasjon, og også flytte noen aktiviteter opp til Mo i Rana, sier Steen.
– Vi har en solid balanse med 2,5 milliarder kroner og ingen gjeld. Men dette er kostnadskrevende, så vi må vite at vi kommer i mål med den kontantbeholdningen vi nå har, legger han til.
61 må gå
Ifølge konsernsjefen var det 289 fulltidsstillinger i Freyr, og det skal reduseres med 78 ansatte. Av disse er 17 konsulentstillinger, slik at det er 61 faste ansatte som skal bort. De fleste av disse jobber i Oslo.
– Det er også noen stillinger som forsvinner fra Mo i Rana, men her legger vi også til en del nye stillinger, slik at totaleffekten blir ganske liten, sier Steen.
USA lanserte i fjor Inflation Reduction Act (IRA), der det settes av totalt 369 milliarder dollar for å tiltrekke seg grønne investeringer. Etter at ordningen kom, har mange grønne investeringer i resten av Vesten blitt satt på vent. Det gjelder også for Freyrs planer i Mo i Rana.
Klare til rask oppstart
– Blir det batterifabrikk i Mo?
– IRA har ført til store endringer, også når det gjelder muligheten til å få prosjektnivåfinansiering i Europa. Vi ser at en rekke prosjekter flytter fra Europa til USA og Canada, som har bestemt seg for å matche IRA-betingelsene, sier Steen.
Freyr har så lang investert over 4 milliarder i Mo i Rana. Cirka 1,5 milliarder kroner er brukt på den nye kundekvalifiseringsfabrikken, som hadde offisiell åpning i mars, og rundt 2,6 milliarder kroner på gigafabrikken.
– Vi velger å ta en pause i vår europeiske satsing for å se om Norge og Europa kommer med noe som tilsvarer IRA. Det tror vi er mulig. Vi beholder derfor fabrikkbygningen i Mo i Rana, slik at vi raskt kan starte opp igjen hvis rammebetingelsene endres, sier Steen.
Tar lengre tid
Freyr lanserte i november 2020 et samarbeid med 24M Technologies. Daværende konsernsjef Tom Einar Jensen sa den gangen at dette innebar at investeringsbehovet ville halveres fra 40 til 20 milliarder kroner.
«Den nye produksjonsprosessen er vesentlig bedre enn dagens tradisjonelle teknologi. Den har et betydelig lavere investeringsfotavtrykk, lavere driftskostnader, høyere energitetthet og det kreves færre ansatte i produksjonen,» sa han.
Men på Freyrs kvartalspresentasjon for to uker siden, ble det antydet at Freyr også kunne komme til å satse på konvensjonell batteriteknologi i USA. Det skapte usikkerhet rundt 24M-teknologien, og i løpet av to dager falt Freyr-aksjen rundt 60 prosent på New York-børsen.
– Ting har tatt lengre tid enn både håpet og planlagt. Men det er ingenting i løpet av denne reisen som gjør at vi ikke tror produksjonen lar seg automatiseres. Kyocera bruker teknologien i dag i Japan, og de produserer i 100 megawattskala til bruk i sine solpaneler
– Poenget med fabrikken i Mo i Rana er at vi skal prøve ut og demonstrere teknologien i gigaskala. Det er som alle teknologiutviklingsprosjekter heftet med en del usikkerhet. Det er prosesser som vi har trodd skulle ta 30 dager som har tatt 30 timer, og også eksempler på det motsatte. Vi er imidlertid ikke i tvil om at vi skal få det til, selv om tidsskalaen er litt usikker, sier Steen.