På en storslått pressekonferanse i den engelske ambassadens residens i London i dag ble datoen for åpningsdatoen på Kunstsilo avslørt. Det blir den 11. mai i Kristiansand neste år.
Kapital har eksklusivt i lanseringen fått verdien på kunstgaven oljefondsjef Nicolai Tangen har gitt til byen han vokste opp i.
Vi kan avsløre at det magiske tallet er over en halv milliard kroner.
Kapital har også fått en liste over de dyreste verkene som Tangen har betalt for, se lenger ned i saken. Flere av disse vil bli å se på åpningsutstillingen, hvor hele 700 arbeider fra samlingen som teller 5.500 verk vil bli å se.
Over en halv milliard
Verdivurderingen er gjort av Jens Richard Andersen i AKO Kunststiftelse. Han har kommet frem til tallet over en halv milliard kroner ved å legge sammen verdien på de 5.500 verkene, som det da er gjort anslag for. Det vil si at kunstverkene i snitt har en verdi på knappe 100.000 kroner.
Tangen-samlingen består av kunst laget i en rekke ulike teknikker, noe som forklarer spennet.
5.500 verk
Nicolai Tangens gave skal nå pakkes opp i sitt nye hjem Kunstsilo i Kristiansand. Museet på 3.300 kvadratmeter har totalt en samling på 7.000 verk. Tangen-samlingen står for 5.500 av disse. I tillegg har Kunstsilo to andre samlinger, Christiands Billedgalleri og Sørlandssamlingen. Det ikoniske bygget, og hele prosjektet som også har vært gjenstand for kritikk underveis, skal stå klart for publikum 11. mai.
Kunstverdier fluktuerer. Da det ble kjent at investor Christen Sveaas skulle gi bort halvparten av samlingen sin til Christen Sveaas’ Kunststiftelse i 2020, var den anslått til å ha en verdi på over en milliard kroner. Det tallet var basert på vurderinger fra auksjonshus og gallerier i inn- og utland.
– Den verdien er i konstant endring, sa Sveaas til Kapital den gangen.
– Verdien kan både være 500 millioner og to milliarder kroner om noen år, sa Sveaas om de knappe 800 verkene.
Den artikkelen kan du lese her.
Målt i verdi var det Sveaas gav bort da større enn Tangens gave nå, men i antall verk slår oljefondsjefen investoren. Begge samlerne har også bladd opp tresifrede millionbeløp for museumsbygg.
Svenske på topp
Helt på topp i Tangen-oversikten Kapital har fått – over de dyreste verkene som publikum vil få se neste sommer – er et bilde av den svenske kunstneren Gösta Adrian-Nilsson,“Den hvite og blå matrosen” fra 1915, som Tangen betalte 8,1 millioner kroner for. Dette ifølge den delen av presselanseringen Kapital har fått eksklusivt.
Vi kan tilføye at verket ble kjøpt i Stockholm i mai i fjor. Da var tilslaget på auksjonen hos Stockholms Auktionsverk 6,85 millioner svenske kroner. Tangen måtte også ut med omkostninger.
Nummer to på listen er et annet bilde av den samme kunstneren, og som står oppført til 5,3 millioner kroner. Det ble kjøpt så sent som i mai i år i samme by, men hos konkurrenten Bukowskis. Tilslaget var på 4,2 millioner svenske kroner, ifølge prisdatabasen Artprice.
På tredjeplass ligger et bilde av danske Harald Giersing, “Fokin og Fokina” fra 1918, til 5,2 millioner kroner. Deretter følger et verk av finske Tove Jansson, ja, hun som står bak Mummitrollet, til 4,3 millioner kroner. Det er verket “Vinduene i studio” fra 1965.
Kun to norske
På femteplass kommer den første norske kunstneren. Det er et tekstilarbeid av Hannah Ryggen. “Freiheit/Quisling møter sin dommer”, 1941, er oppført med fire millioner kroner. På de neste plassene følger danske Asger Jorn, svenske Olle Bærtling (som hifigründer Erling Neby også er stor fan av, red. anm.) og danske Per Kirkeby og Franciska Clausen.
Norske Marianne Heske, som har kommet på kant med Christen Sveaas, ifølge DN, er nummer ti på Tangen-listen, men verdimessig på en delt niendeplass. Hennes ikoniske konseptverk “Gjerdeløa”, 1980, står det at har en verdi på to millioner kroner. I 2018 kom det frem at det var det beløpet Tangen hadde betalt for verket etter at Nasjonalmuseet ikke ville ha det, og fått kjeft for den beslutningen, ifølge Aftenposten.
– “Gjerdeløa” er et av Norges viktigste konseptkunstverk, og Kunstsilo viser tydelig sitt mandat ved å gi verket en permanent plass i siloen. “Gjerdeløa” har en unik kulturhistorisk verdi som få andre verk har. Det er en av tingene som vil sette Kunstsilo på kartet, både nasjonalt og internasjonalt, sier Nicolai Tangen i pressemeldingen som har blitt laget til dagens lansering.
Han er selv ikke til stede på pressekonferansen i London.
De ti dyreste verkene
1. Gösta Adrian-Nilsson, “Den hvite og blå matrosen”, 1915. 8,1 mill. kr.
2. Gösta Adrian-Nilsson, “Snälltog”, 1915. 5,3 mill. kr.
3. Harald Giersing, “Fokin og Fokina”, 1918. 5,2 mill. kr.
4. Tove Jansson, “Vinduene i studio”, 1965. 4,3 mill. kr.
5. Hannah Ryggen, “Freiheit/Quisling møter sin dommer”, 1941. 4,0 mill. kr.
6. Asger Jorn, “Colloque Sentimental”, 1957. 3,0 mill. kr.
7. Olle Bærtling, “Arisibk”, 1957. 2,5 mill. kr.
8. Per Kirkeby, “Rückblikk II”, 1986. 2,2 mill. kr.
9. Franciska Clausen, “Contrastes des formes”, 1927. 2,0 mill. kr.
9. Marianne Heske, “Gjerdeløa”, 1980. 2,0 mill. kr.
– Mange nyinnkjøpte kunstverk
– Tyngdepunktet for kulturlivet i Norge har alltid vært Oslo, så det er gøy at Kunstsilo endelig kan sette Kristiansand på kartet, sier Tangen.
Reidar Fuglestad, administrerende direktør for Kunstsilo, er selvfølgelig også begeistret for åpningen.
– Vi har mange nyinnkjøpte kunstverk som vil få de fleste kunstinteresserte til å sperre opp øynene, både i innland og utland. Vi forventer høyt trykk etter åpning, sier museumsdirektøren i denne samme felles uttalelsen.
Tyngdepunktet for kulturlivet i Norge har alltid vært Oslo, så det er gøy at Kunstsilo endelig kan sette Kristiansand på kartet.Nicolai Tangen
Tidligere anslag 300 millioner kroner
Da Kapital skrev om Tangens samling i 2020, anslo vi at verdien på samlingen lå på rundt 300 millioner kroner. Dette var basert på innspill fra godt informerte kilder i kunstmarkedet. Da besto samlingen av nærmere 3.000 verker, mens det nå er snakk om 5.500. Tangen har med andre ord kjøpt kunst en masse siden den gang.
Kristiansand-mannen begynte å samle kunst for snart 30 år siden og har særlig interessert seg for nordisk kunst fra 1920 til 1990.
Det var i 2015 at det ble kjent at Tangen ville gi kunstsamlingen sin til Sørlandet Kunstmuseum i gave. Året etter ble samlingen lagt i en stiftelse. Sørlandets Kunstmuseum inngikk samme år en avtale med AKO Kunststiftelse om evigvarende disposisjonsrett til stiftelsens samling.
Andre rike samlere
Tidligere i høst anslo Kapital at Tangen har en formue på 8,5 milliarder kroner. Det gav en 38. plass på listen over Norges 400 rikeste. Mannen fra Kristiansand studerte først på NHH i Bergen og siden på Wharton School ved University of Pennsylvania.
I 1992 flyttet han til London og begynte som analytiker i meglerhuset Cazanove. Fem år senere startet han i hedgefondet Egerton, hvor han senere ble partner, men sluttet i 2002. I 2005 etablerte han hedgefondet AKO Capital, som utviklet seg til å bli blant de beste fondene i Europa.
Da Tangen tok over som leder for Oljefondet i 2020, overførte han sine aksjer i AKO Capital til den veldedige AKO Capital Foundation. Ifølge et brev fra Norges Bank til Finanstilsynet hadde han åtte milliarder kroner i kontanter som bankinnskudd i Norge og utlandet, som har forrentet seg til dagens verdi.
Andre store og rike samlere
Tangen er blant de aller største kunstsamlerne i Norge, i godt selskap med flere andre i Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste. Blant kandidatene finner vi for øvrig Fredriksen-døtrene, Ole Andreas Halvorsen, Ole Robert Reitan, Johan H. Andresen, Stein Erik Hagen, Petter A. Stordalen, Christen Sveaas, Pål G. Gundersen, og brødrene Olav og Frederik Selvaag.
Rederarving Petter Olsen arvet en stor Munch-samling etter sin far. Han sliter økonomisk og er på selger’n, noe Kapital tidligere har omtalt.
Andre store samlere, men som ikke er på listen over Norges 400 rikeste, er hifi-gründer Erling Neby, investor Christian Bjelland, forlegger Erling Kagge og kunstner Morten Viskum.
