HØNEFOSS: Arne Vidar gnir trøttheten ut av øynene og hever kaffekoppen mot munnen. Det er bare et par dager siden han kom hjem til Hønefoss etter mer enn to måneder i New Zealand. Tidsforskjellen på tolv timer kjennes godt i kroppen, men Vidar har vært gjennom det flere ganger før. Nå er det 20 år siden han kjøpte eiendommen i New Zealand. Over nyttår blir det nye to-tre måneder på andre siden av jordkloden.

– Hvorfor New Zealand?

– På grunn av fluefiske. Det er litt sært.

Etter at han solgte familiebedriften Leiv Vidar i 2017 har han fått enda mer tid til å dyrke lidenskapen. Matvarekonsernet Scandza kjøpte kjøttprodusenten for nærmere 200 millioner kroner.

– Hvorfor solgte du?

– Jeg blir 74 år i februar, og jeg mente det ikke var noen god idé at mine to døtre skulle overta. Det sa jeg til dem.

Selv gikk han inn i bedriften rett fra gymnaset, og trosset alle råd da han tok over etter sin far, med store investeringer og gjeld oppetter ørene. Da Arne Vidar solgte, hadde bedriften to fabrikker i henholdsvis Hønefoss og Sverige som produserte 140 millioner pølser i året.

– Det er blitt trangere i døra, med færre og større kunder som forlanger lavere priser nærmest hvert år. Vi fikk avtaler for to-tre år av gangen, og de store kjedene skiftet hele tiden ut folkene vi forhandlet med. Jeg var ikke interessert i å gå på akkord med reseptene for å få ned prisen, sier Vidar.

– For meg var utviklingen av selskapet det mest interessante. Nå er det en helt annen kultur. Jeg tror døtrene mine kan være glade for at de ikke tok over.

– Var det sårt å selge familiebedriften?

– Jeg hadde tenkt på det ganske lenge, og fikk flere tilbud de siste årene. Det gikk seg litt til.

Børs og Dinamo

Vidar hadde ingen plan for hva han skulle gjøre etter salget. I en periode beholdt han kontoret på fabrikken for å slippe å gå hjemme hele tiden. Men da de han sto nærmest sluttet, pakket han sakene sine for godt. Nå leier han et kontorlokale i sentrum av Hønefoss.

– Hvordan er arbeidsdagen her?

– Veldig fri.

Noe av gevinsten fra salget er puttet i aksjer på Oslo Børs, med stor suksess. Fra 2019 til 2021 fikk Hundsem Invest et akkumulert resultat før skatt på over 70 millioner kroner.

– Jeg har satt bort forvaltningen til noen som kan det. Det er jævlig kjedelig å sitte ved PCen hele tiden og følge med på aksjekurser. Det gidder jeg ikke.

Han får oppdatering én gang i måneden. I fjor var de ikke spesielt positive. Underskuddet endte på nesten 13 millioner kroner.

– I år går det bra igjen. Det passer fint etter alt jeg tapte i Dinamo i høst.

Han tenker på det profilerte reklamebyrået han har investert i gjennom mange år. Han gikk inn med et stort lån, før selskapet ble slått konkurs og gjenoppstod like etterpå.

– Jeg følte meg litt lurt i prosessen der, men nå har jeg lagt det bak meg. Det er ikke mer å snakke om.

– Hvor mye tapte du?

– 23 millioner.

Hønefoss BK

Utenfor børs har han satset på Outdoor og Finnmark Rein. Førstnevnte selger sportsutstyr, med Bjørn Arne Evensen som daglig leder og største eier. Vidar sponset Evensen da han skulle bestige Mount Everest.

– Jeg skjønner ikke hva folk skal opp der å gjøre, men det er en annen sak.

Finnmark Rein er Norges største reinslakteri. Vidar ble kjent med eierne gjennom alle somrene han har vært i Finnmark. Da Tor Mikkel Wara ble justisminister og måtte selge seg ut av reinslakteriet, satt Vidar klar for å kjøpe aksjeposten.

– Jeg betalte sikkert for mye, men det er nå så.

– Du har ikke satset på eiendom?

Nei. Det er langsiktig, men også jævlig kjedelig. Mange har tjent mye penger på eiendom, men jeg vet ikke hvor bra det er nå.

Da han solgte Leiv Vidar ble fabrikklokalene med i transaksjonen.

– Forutsetningen var alt eller ingenting. Jeg ville ikke fly der oppe som noen vaktmester.

Noe penger går til det lokale fotballaget Hønefoss BK. Klubben tapte bare én kamp denne sesongen, men det var i en avgjørende batalje mot Eidsvold TF. Dermed blir det en ny sesong i 3. divisjon.

– Vi har en avtale om en fast sum i året, men det kommer alltid spørsmål om litt mer. I år trengte de en ny spiller. Det er penger rett ut av vinduet, men det er frivillig.

Pølsemakeri i kjelleren

Julen nærmer seg. Livsverket er solgt, men pølsemakeren har ikke gitt seg helt. Da han la ned slakterforretningen i sentrum, tok han med mye av utstyret hjem og etablerte et lite pølsemakeri i kjelleren. De neste dagene er det der han kommer til å være.

– Jeg holder på sammen med et par kamerater. Vi lager alt. Sylte, pinnekjøtt, juleskinke og ordentlige karbonader som du nesten ikke får kjøpt lenger.

Og selvfølgelig pølser. 20-30 kilo julepølse skal produseres nede i kjelleren før jul.

– Råvarene er nylig bestilt.

Og når julematen er fortært kan han igjen sette seg på flyet til New Zealand.