Det var ikke bare den svake kronen som fikk Norges Bank til å heve renten torsdag. Den høye lønnsveksten var sterkt medvirkende, og sammen gjør de to problemene at inflasjonen vil være mer langvarig i Norge enn i andre land, mener sentralbanken.
Men de to problemene er ikke separate problemer. Tvert imot:
«Hovedresultatet i min modellanalyse er at frontfagsmekanismen forsterker virkningen av økt utenlandsk inflasjon på pris- og lønnsveksten hjemme,» skriver Øistein Røisland, direktør i pengepolitisk avdeling i Norges Bank, i en kommende artikkel i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen.
Økt lønnsvekst
Lønningene øker når kronen svekker seg. Årsaken er at en svakere krone gir økt lønnsomhet i konkurranseutsatt sektor, som igjen avgjør lønnsveksten i hele arbeidsmarkedet.
Dette gjelder ikke nødvendigvis på helt kort sikt, men i hvert fall på «mellomlang sikt». Og det gjelder på kort nok sikt til at Norges Bank i Pengepolitisk rapport skriver:
«Kronesvekkelsen og høy prisvekst på varer vi eksporterer, har bidratt til god lønnsomhet i industrien, og lønnsandelen har falt mye. Det vil løfte lønnsveksten neste år.»
Gjennom de siste par årene har kronesvekkelsen bidratt til en unormalt høy lønnsomhet for eksportrettet industri. SSBs nasjonalregnskap har ikke målt tilsvarende sterke lønnsomhetstall siden før 2000. Lønnskostnadsandelen i industrien har dermed falt fra 85 til rundt 70 prosent og eiernes andel, lønnsomheten, har økt tilsvarende.
Også i skjermet sektor
Hvis det kommende lønnsoppgjøret kun tar hensyn til lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor, ligger det an til svært høy lønnsvekst i 2024, ikke bare i konkurranseutsatt sektor, men også i skjermet sektor, som langt på vei følger samme lønnsramme. Dette har fått Norges Bank til å gå mot strømmen ved å tvile på lavere lønnsvekstsanslag fra bedriftslederne, partene i arbeidslivet og fagøkonomene.
Hvis lønnsveksten stiger, og trekker med seg inflasjonen, blir resultatet at kronen (alt annet like) svekker seg videre. For å motvirke denne svekkelsen, må Norges Bank heve rentenivået. Det er nettopp denne renteresponsen særlig LO-sjeføkonom Roger Bjørnstad flere ganger har kritisert. Bjørnstad hevder at frontfagsmodellen selv håndterer importert inflasjon, slik at det ikke er behov for høyere rente.
Uenig med Bjørnstad
Dette tar Røisland eksplisitt avstand fra. Feilen i Bjørnstads resonnement, mener Røisland, er at Bjørnstad ikke tar hensyn til at valutakursen påvirkes av norsk inflasjon.
«Med kursantagelser som er standard i forskningslitteraturen, vil valutakursen svekke seg når inflasjonen hjemme øker, med mindre sentralbanken setter opp renten tilstrekkelig til å motvirke dette,» svarer Røisland.
Resultatet av økt importert inflasjon blir derfor at frontfaget forsterker inflasjonsproblemet, noe som gjør det mer nødvendig for sentralbanken å svare med økte renter.
«I praksis er det imidlertid ingenting i veien for at arbeidstakersiden kan velge lønnsmoderasjon og tillate at lønnsandelen blir lav over en del år for å bidra til lavere inflasjon og rente,» understreker Røisland.
En slik respons er imidlertid det samme som å ikke følge frontfagsmodellen slavisk.
Ikke spiral
Røisland understreker at frontfagsmodellen kan bidra til å holde inflasjon i sjakk, men da kun inflasjon som skyldes innenlandske pris- og lønnssjokk. De norske erfaringene de siste par årene er motsatt: Det startet som økt importert inflasjon, men er blitt til et hjemlig inflasjonsproblem.
Under sin pressekonferanse etter rentemøtet torsdag avviste sentralbanksjef Ida Wolden Bache at Norge er på vei inn i en pris- og lønnsspiral. Tvert imot, sa hun, viser Norges Banks prognoser synkende lønns- og prisvekst fremover. Dette fallet i lønns- og prisveksten skyldes imidlertid i stor grad at Norges Bank har hevet renten mye.
