– Investorene sa vi var klin kokos. Det gjorde oss bare enda mer innbitte og klare for å lykkes, sier Lars Erik Fagernæs, gründer og daglig leder i Aviant.
Finansavisen fortalte i 2021 historien om hvordan gründerne i droneselskapet Aviant gikk fra å være fattige studenter ved MIT og NTNU. Da satset de på frakt av av biologiske prøver med autonome droner mellom sykehus i Norge og Sverige.
Aviant
| (Mill. kr) | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter | 6,4 | 2,4 |
| Driftsresultat | −6,5 | −2,5 |
| Resultat før skatt | −6,7 | −2,6 |
| Årsresultat | −5,9 | −2,6 |
Eiere: Lars Erik Fagernæs (30,2 %), Herman Øie Kolden (25,9 %), LV II Conopus (16,2 %), Bring Ventures (6,0 %), Bernhard Paus Græsdal (5,4 %), CoFounder (3,6 %), andre (12,7 %).
Siden da har Aviant kommet opp i 16 ansatte. 27,5 millioner kroner er hentet inn i egenkapital og 14 millioner kroner i offentlig støtte fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd.
I disse dager jobber bedriften med å skalere satsingen i Trondheim, og å rulle ut tilbudet av autonom varelevering.
– Droner er ikke noe nytt. Det har vært forsket på i 30 år, og har mange fordeler fremfor bakkebasert levering. Vi etterlyste et business case der vi kunne benytte droner til kommersiell varelevering, sier Fagernæs.
– Ble enda mer ambisiøse
Selskapet ble startet av Fagernæs og medgründerne Herman Øie Kolden og Bernard Paus Græsdal. Første steg var å frakte blodprøver mellom sykehus i Norge og Sverige.
– Da vi så at det fungerte, ble vi enige om at vi skulle være enda mer ambisiøse og gå for det største markedet innen transport, nemlig autonom hjemmelevering, sier Fagernæs.
I desember 2022 hentet Aviant 23 millioner kroner i ny kapital, med det Stockholm-baserte investeringsfondet Luminar i spissen. I tillegg kom Posten inn på eiersiden gjennom Bring Ventures, samt Trondheim-baserte CoFounder.
Ifølge Dagens Næringsliv ble selskapet priset til mellom 65 og 100 millioner kroner.
Satser i hytteområder
Nå jobber Fagernæs og co med skalering av selskapet, i første omgang i randsonen av Trondheim.
– Siden november har vi gjennomført rundt ti flyginger pr. dag. Innen 1. mars er målet 30 leveringer daglig, og da åpner vi base på Lillehammer. Her kan du bestille levering av sushi, burger og brus til hytta på Sjusjøen, reklamerer Fagernæs.
– Hvorfor satser dere ikke i Oslo?
– Det ene handler om befolkningstetthet, det andre handler om hvor vi faktisk kan løse et problem. Sentralt i Oslo holder Wolt og Foodora til på hvert gatehjørne, og restauranter bugner det av.
– Nå handler det om å skalere opp der vi kan fly. Derfor satser vi på områder som er tynnere befolket, som for eksempel Sjusjøen. Der finnes det stor etterspørsel og ingen alternative løsninger. Forsteder som Asker vil vi nå rundt juni 2024, legger han til.
Vil omsette for en milliard
Regnskapet for 2023 ligger an til å bli gjort opp med underskudd, mens omsetningen vil være på samme nivå som 2022.
– Underskuddet skyldes én enkelt grunn: Det koster penger å utvikle autonome transportmidler. Ingen av investorene løfter et øyenbryn over det. Siden vi har globale ambisjoner, er oppsiden enorm. Vi er ett av de selskapene som er kommet lengst på autonom dronelevering i Europa, sier Fagernæs.
– Hva bygger du det på?
– Jeg bygger det på hvilke andre selskaper som faktisk har tilbyr en live-tjeneste for dronetransport. Vi vet bare om ett i Europa. I USA har Amazon prøvd å få til dette i ti år, og de har sløst bort mye penger. Men vi har levert mer til ekte kunder enn det Amazon har.
– Vi kjøper de nyeste komponentene og teknolgien på markedet, og setter det sammen til en fungerende tjeneste. Det hjelper også at operasjonene vi gjør i Norge ikke er tillatt i USA ennå, så det gir oss i Europa et forsprang, legger han til.
– Hvor er dere om fem år?
– Hvis vi ikke er ett av de ledende innenfor dronelevering i Europa, har vi feilet. Vi skal ha mellom 100 og 200 baser for dronelevering, og en omsetning nord for 1 milliard kroner, sier Fagernæs.
