TRONDHEIM: – Jeg sto på denne scenen i fjor og sa vel egentlig at 2023 ville bli et veldig bra år for børsnoteringer. Så det er kanskje en anbefaling å ta spådommer om markedet fra transaksjonsrådgivere med en klype salt, sier Stefan Schander Slemdal, sjef for egenkapitaltransaksjoner i Carnegie.
Torsdag holdt han foredrag for i overkant av 200 investorer innenfor tidligfase og venture på Venturekonferansen i Trondheim.
Samme talerstol hadde han i januar 2023. Da spådde Carnegie-toppen at markedet for børsnoteringer ville bli bedre etter påsken samme år.
– Vinduet for børsnoteringer er sjelden stengt i mer enn et drøyt år av gangen, resonnerte han.
Lo av positive utsikter
Spådommen viste seg imidlertid å være skivebom. Fasit ble seks noteringer i Norge i 2023. Fjoråret ble det dermed det sureste året for børsnoteringer siden 2012, da fire selskaper gikk på børs.
– Som de fleste i min bransje er jeg positiv til markedsutsiktene på starten av året.
– Men for å summere opp, så er vi jo også veldig optimistiske til 2024, sa Slemdal fra scenen – og fikk humring fra salen.
– Hvorfor ble det ikke slik du spådde?
– Sentralbankene globalt har fortsatt å kjempe mot økende inflasjon gjennom 2023. Det har fortsatt å være tøft for små og mellomstore selskaper, særlig vekstselskaper. Den trenden fortsatte enda lengre enn vi trodde og håpet på, sier han til Finansavisen.
– Det var noen tegn til bedring i løpet av året. Det var blant annet noen børsnoteringer i USA og Europa rundt sommeren som man håpet skulle sette i gang markedet, men så ble det i stedet flere ytterligere bekreftelser på at markedet var utfordrende.
– Har fått god avkastning
– Hva bygger du optimismen for 2024 på?
– Den enkleste forklaringen ligger i forventningene om rentekutt for 2024, og det er normalt positivt for vekstselskaper. Vi ser allerede at appetitten på små og mellomstore selskaper har økt, svarer han.
– Videre har de investorene som trosset sentimentet og investerte i børsnoteringer på hovedlisten i fjor fått en veldig god avkastning. Norconsult er opp mer enn 20 prosent, Rusta er opp nesten 70 prosent, mens DOF har nesten doblet seg. Det gir er all grunn til å tro på vesentlig høyere aktivitet for børsnoteringer for 2024, legger han til.
– Ekstremt nivå
– Om et år fra nå, er det færre eller flere selskaper på Euronext Growth og hovedlisten?
– Det er alltid vanskelig å tallfeste, og enda vanskeligere med geopolitisk uro på toppen av usikkerhet rundt økonomen. Hvis vi returnerer til et normalår så vil det typisk være mellom fem og ti noteringer av vesentlig størrelse på hovedlisten, og nå har det vært noen år med mellom null og fem. Det vil trolig også komme enkelte Euronext Growth noteringer, samtidig som noen av de eksisterende selskapene vil tas av børs.
– Hvilke sektorer kommer ut av fryseren først?
– Sammenlignet med 2020 og 2021, så vil det være mer fokus på modne vekstselskaper. Vi tror på en normalisering av markedet, ikke at vi kommer tilbake til det ekstreme nivået vi hadde for noen år tilbake. Investorene er fortsatt opptatt av vekst, men det er fokus på lønnsom vekst fremfor enn vekst for enhver pris.
